«Det er nå på tide med utskiftning av en rekke politikere,» skriver Kjell Ronald Hansen i kveldens innlegg. 


foto:krf.no/larvik.kommune.no

Utbyggere, investorer og støttespillere.

Nye og spektakulære byggeprosjekter, det ene større enn det andre, dukker stadig opp i Larvik kommune. Og i byggesaksavdelingen hoper søknadene og sakspapirer seg opp, i hvert fall fram til i våres. Administrasjonen forklarer det med høyt sykefravær; det ene virker selvfølgelig inn på det andre og motsatt vil jeg tro. Men det er innlysende at den viktigste årsaken er alle dispensasjonene. Dispensasjoner betyr i praksis merarbeid og omkamper. I 2012 ble det ifølge Telemark Kommunerevisjon gitt 37,4% dispensasjoner i byggesaksavdelingen og av rådmannen, og når sakene kom til planavdelingen, var dispensasjonene hele 64,7%. Tilsvarende tall foreligger merkelig nok ikke for 2013 og 2017. Forholdene har antagelig ikke bedret seg nevneverdig de siste årene.

Nå senest foreligger det et utkast og en søknad om et gigantprosjekt på Vadskjæret. Innledningsvis må jeg innrømme at jeg ble fasinert første gang jeg så prosjektet, – før jeg fikk vurdert det ordentlig i forhold til omgivelsene og tenkt over konsekvensene. Dette prosjektet er ment å være et såkalt «signalbygg», ifølge utbyggerne, i trappetrinnformasjoner som vil overstige Tårngården, Larviks høyeste bygg med sine 42 meter. Det vil omfatte mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter, av disse 10.000 kvadratmeter boligflate og tilsvarende med beboere. – Men prosjektet, trøkt inn på det lille Vadskjæret, kan jo på ingen måte sies å være tilpasset stedet, småhusbebyggelsen og området omkring med kirken og de historiske bygningene.

Det hele virker nærmest som en provokasjon, siden Sverre Sundsten for et par, tre år siden søkte om å oppføre et tårnbygg her på 8 etasjer/ 24 meter. Som vi husker fikk han avslag av kommunen og solgte seg deretter ut. De nye eierne av tomta kjenner selvfølgelig til forhistorien. Likevel forsøker de seg på noe som er nesten dobbelt så høyt. De tar tydeligvis sjanser i «Dispensasjonenes By» og kalkulerer med at det ordner seg.

I ØP dukker så en av utbyggernes og investorenes trofaste støttespillere, Stig Hatlo, opp. Han ber oss om å tenke større og høyere, og gjør narr av dem han påstår er imot alt som er annerledes, stort og høyt. Hans diagnose er at vi har høydeskrekk og at vi representerer stagnasjon og en fare for utviklingen. Mens han er i farta, gjør han oss like godt, uten forbehold, ansvarlig for alt som er galt i Larvik med sine «Trangvikshistorier». I fleng ramser han opp Sylvette og Sivbåten Ra som Larvik sa nei til, puslete Heyerdahl-monumenter på Revet og Bommestad, motstand mot Farris Bad Hotell, motstand mot høyhusene i Grandkvartalet og motstand mot ny båthavn ved Tollerodden. – Er det mulig å sause det mer sammen? Eller har han mer på hjertet? Mener han virkelig at vi utgjør en slik homogen masse som er ansvarlig for alt sammen?

Han er glad i byen vår, men han blir trist og lei seg når vi andre sabler ned alt som vi synes er utilpasset og for høyt. Derimot omtaler han arkitektenes og utbyggernes prosjekter som geniale. – At folk applauderer en slik argumentasjon forteller mye om bevissthetsnivået hos hans meningsfeller.

I forrige uke fikk Sverre Sundsten avslag på sitt nye prosjekt på Risøya. Og straks var Per Manvik, FrP, som alltid på pletten. Her presiserer han riktignok at politikerne ikke har en juridisk plikt til å legge Risøya-planene ut på høring, men derimot en moralsk plikt! Plikt fordi planene er så spenstige og kreative og at det er brukt så mye penger, tid og krefter på å utvikle dem. At planutvalget kommer og sier at de vet bedre enn arkitektene og utviklerne bak disse planen, synes han er meningsløst. – Og her er vi ved byggesakenes kjerne og ukultur i Larvik. 

Så vidt jeg vet er det ikke en eneste politiker som er på flere planutvalgsmøter, befaringer og formannskapsmøter enn nettopp Per Manvik. Hva gjør han egentlig der, Manvik? Bortsett fra å komme tiltakshavere og utbyggere i møte og anbefale dispensasjoner og omkamper til fordel for de kjøpesterke og deres advokater? – Jeg forstår det slik at planutvalget og byggesaksavdelingen i Larvik skal forholde seg til avtalte rammebetingelser og retningslinjer vedtatt av et flertall i kommunestyret, dessuten lov og rett fastsatt av statlige myndigheter. Det gjelder byplaner, kommuneplaner, kommunedelsplaner og bestemmelser om fortetning, gesimshøyder osv. og om avstand fra strandlinja. Dessuten forpliktelser som gjelder naturvern, truede arter, forurensning osv. Alt dette med tanke på kommunens innbyggere, deres rettigheter og velferd. – I stedet ønsker altså Manvik at private utviklere, kapitalforetak og deres arkitekter skal styre det hele uten innsigelser og motforestillinger. De vet best, ifølge Manvik. 

Med slike politikere i Larvik kommune er det helt nødvendig med kompetente saksbehandlere og ledere som har faglig tyngde og dømmekraft. Ansatte som kan stå imot et eventuelt press fra pågående og uhederlige investorer og utbyggere. – Det må kreves at leder for byggesaksavdelingen skal være sivilarkitekt (ark. med høyskoleutdannelse). Den samme utdannelsen bør også saksbehandlerne ha, eventuelt med inngående kjennskap og forståelse for arkitektur, byggeteknikk osv. og som kan vurdere bygningsmasser i relasjon til omkringliggende bebyggelse og omgivelser.  

All offentlig virksomhet forutsetter klare og entydige rammebetingelser og retningslinjer for en sunn utvikling og vekst. Da vet også investorene og utbyggerne hva de har å holde seg til. Da vil heller ikke dispensasjonsregimet kunne florere. – Og jeg er temmelig sikker på at også etter en slik klargjøring vil nye investorer og utbyggere komme til å melde sin interesse i Larvik, selv med mindre inntjening og overskudd. 

Det er nå på tide med utskiftning av en rekke politikere. Vi trenger kort og godt uavhengige, uhildete, og rettskafne personer som er sitt ansvar bevisst. Ja, i Larvik kommune er det faktisk så kritikkverdig at ikke engang oppnevnte kontrollutvalg fungerer! – Manvik alene er selvfølgelig ikke ansvarlig for alle dispensasjonene, men han og FrP har i en årrekke vært selve drivkraften i systemet. Spesielt oppsiktsvekkende er også at Krf i Larvik med sine to representanter mer og mer har blitt et haleheng til FrP. Jeg trodde faktisk dette partiet sto for helt andre verdier. 

 

Kjell Ronald Hansen     

 

Se tidligere sak «Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?» på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *