«Jeg har brukt overskriften «Som man reder ligger man!», men kunne like gjerne brukt «Sjakk matt!,» skriver Kjell Ronald Hansen.

Tegning:Kjell R.Hansen

Som man reder ligger man!

Lars Kobro, Dag Thorstensen, Monica Gjertsen Steinbakken og Bjørn Z. Ekelund ber i ØP 5. januar politikerne om «å vise litt mot», som de sier. De tre representerer gruppa bak oppropet «Ingen flere omkamper» om plassering av jernbanestasjonen i Larvik. De bifaller Kongegata-alternativet.

Tidligere har Tor Bjørvik hatt flere innlegg, blant annet i ØP 29. desember, hvor han appellerte til våre politikere om «å tenke sjæl», godt understøttet og gjentatt av Kåre Wærnes. Wærnes illustrerer dessuten sine meninger i en megetsigende og morsom tegning hvor bjellesauen er BaneNor og kommunestyret en saueflokk, mens folket roper «Nei, Nei!». Bjørvik og Wærnes og mange med dem, blant annet Per Manvik (FrP), Morten Bakkeli og jeg, har det til felles at vi vil ha jernbanestasjonen utenfor sentrum. Vi mener at de to forslagene fra BaneNor, «Indre Havn» eller «Kongegata», er fullstendig forkastelige og nærmest å oppfatte som «pest eller kolera». Og at det egentlig fremdeles er mulig å stoppe vandaliseringen av byen på tross av stortingsvedtak og fastsatte frister. Kritikere tar jo ikke nødvendigvis feil, selv om de er sent ute.

Her står altså frontene steilt mot hverandre. Gruppa «Ingen flere omkamper» hevder forøvrig at Larvik har fått det lite kledelige navnet «Omkampenes by». Jeg skulle ha likt å vite hvem som har satt dette økenavnet på byen. Kan det være nettopp de som ikke liker eller ikke er tjent med omkamper? På den andre siden er jeg enig med gruppa om at politikerne bør/må vise mot. – Men det burde de ha vist for lenge siden, helst bestandig, og alltid med gode intensjoner til beste for de fleste!

Politikere bør «tenke sjæl», som Bjørvik uttrykker det. Han er utdannet transportøkonom og dermed godt kvalifisert til å mene noe om dette, i tillegg til å være vår folkekjære lokalhistoriker. Det er prisverdig at Bjørvik står på. Men hvor er enkelte andre toneangivende lokalhistorikere og historisk interesserte i forbindelse med jernbanestasjonens plassering spesielt, og by- og arealplaner generelt i Larvik kommune? Dagens byggevirksomhet og byutvikling er jo svært viktige deler av morgendagens historie! Og hvor er de næringsdrivende og handelsstanden når det gjelder plasseringen av jernbanestasjonen, spesielt med tanke på Kongegata-alternativet? De i sentrum vil jo antagelig bli skadelidende i minst 8 – 10 år.

Jeg har brukt overskriften «Som man reder ligger man!», men kunne like gjerne brukt «Sjakk matt!». For når det gjelder plasseringen av jernbanestasjonen og jernbanesporene gjennom Larvik kommune, forholder det seg slik:

Global oppvarming og klimaendringer på grunn av menneskeskapt utvikling er noe de fleste nå tar inn over seg. Derfor har FN og Stortinget fattet bestemmelser og satt seg mål for å bøte på dette. Løsningen er blant annet reduksjon av fossilt brensel, bruk av kollektivtrafikk og fortetning av våre byer. Også vi i Larvik vil gjerne følge opp dette. Og framfor alt BaneNor som i sin planlegging viser til Stortingets overordnede bestemmelser og pålegg, spesielt at jernbanestasjonen skal ligge sentrumsnært. Slik det nå utvikler seg i Larvik, ser jeg dessverre mange fellestrekk med godkjenningen av det nye Grandkvartalet og jernbanestasjonens plassering. I begge disse store og viktige sakene tas det over hode ikke hensyn til byens særpreg og topografi.

Også i forbindelse med utbygging av Grandkvartalet ble problemstillingene om global oppvarming brukt for alt det var verd av Røed/Hansen og Dark Arkitekter. Dessuten henviste de til føringene i kommuneplanen, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og rikspolitiske retningslinjer for byutvikling, vedtatt av Stortinget.

For at politikerne skulle være sikre i sin sak om Grandkvartalet, engasjerte Larvik kommune det anerkjente danske arkitektkontoret Gehl Arcitects som en uhildet tredjepart. Dette arkitektkontoret er verdensledende på analyse og forbedringer av byrom. I sin vurdering la de stor vekt på topografiske forhold i Larvik, byens beliggenhet, størrelse og målestokk, sammen med utnyttelsesgraden og høydene i kvartalet og planløsningen i sin helhet. Gehl Arcitects kom med en grundig utredning og vendte, som vi vet, tommelen ned for Dark Arkitekter og Røed/Hansens forslag.

Grandkvartalet Eiendom A/S og Røed/Hansen fortsatte å presse på med sine planer som blant annet inneholdt et tårnbygg 34 m høyt, altså 190% over det kommunen opprinnelige hadde bestemt for kvartalet. Ved slike overskridelser er det selvfølgelig samtidig store fortjenestemarginer, og disse marginene øker som regel proporsjonalt for hver påfølgende ny etasje over bakkenivå. Dette har naturligvis investorer og utbyggere i bakhodet hele tida.

Røed/Hansen mobiliserte til stormøte på Grand Hotell med støttespillere som Erling Dokk Holm, en mye brukt kommentator i Aftenposten og Dagbladet Magasinet, som nærmest fremstår som et Orakel når det gjelder moderne bebyggelse. Senere i ØP beskrev jeg dette møtet på Grand Hotell som noe bort imot et vekkelsesmøte.

Planene for Grandkvartalet ble til slutt vedtatt av et praktisk talt samlet kommunestyre godt støttet av en heiagjeng av investorer, næringsdrivende og andre som dermed samtidig så helt bort fra Gehl Arcitects uttalelser og våre innsigelser. Hvor var «politikernes mot og selvstendig tenkning» da? Eller kan det dreie seg om utenomsaklige hensyn?

Så kom arkitekt Torp «på banen», nok en gang på oppdrag av Treschow, samtidig som han klarte å komme BaneNor i forkjøpet. Torp så for seg en jernbanestasjon i Kongegata, en slags variant av jernbanestasjonen i Zürich. De fleste politikerne ble ubetinget begeistret. Ingen av dem spurte om konsekvensene videre gjennom Larvik eller behovet for parkeringsplasser. For det ble sagt at kollektivtrafikk som eneste fremkommelighet og fortetningen i sentrum ville være en realitet i løpet av kort tid. (Samtidig blir det uavlatelig godkjent bebyggelse og utbygging overalt i distriktet. Forstå det den som kan!) Og politikerne ble fasinert av framtidsvyene. Noen kritiske sjeler undret seg likevel på hvordan det ville gå med folk i Svarstad og Nevlunghavn, de store avstandene og framkommeligheten.

Så engasjerte Larvik kommune Dokk Holm om plasseringen av jernbanestasjonen. Han slo fast at den beste løsningen var under Lilletorvet i retning Kongegata. Forslagene til arkitekt Torp og førsteamanuensis Dokk Holm, med utviklingen av kaffebarer i Oslo som sin doktorgradsavhandling, ble behørig påkostet med kart og modeller og vist fram for offentligheten i den gamle skobutikken «Solid» på Torvet. Og mange lot seg begeistre. Svært få snakket om konsekvensene slik BaneNor nå påpeker med riving, graving og boring i stor skala. Hvor var «politikernes mot og selvstendige tenkning» da?

Det sies at BaneNor har arbeidet med planene for plassering av jernbanestasjonen og linjevalget gjennom kommunen i årevis. Jovisst, jeg har sett at de har drevet med grunnboringer i lang tid. Men jeg har også hørt at hullet i Martineåsen allerede i utgangspunktet var og er laget for to løsninger, nemlig Indre Havn eller Kongegata. Og nå går BaneNor altså inn for Indre Havn. Med fortetning, tap av utsikt og grøntområder som resultat.

Allerede innledningsvis presiserte BaneNor at de måtte arbeide etter føringer bestemt av Stortinget. Mange oppfattet det slik at dette var et ufravikelig krav med en sentrumsnær jernbanestasjon. Hva kunne vi da egentlig gjøre med det? Løsningene ble så å si tredd ned over hodene på oss. – Men hvis det i det hele tatt var muligheter for andre løsninger; hvem andre enn politikerne og administrasjonen kunne og burde finne ut av det? Men de valgte «å ikke tenke sjæl». Hvor var «politikernes mot og selvstendige tenkning» da?

Nå viser det seg altså at det hele tiden har vært muligheter for utredninger og løsninger hvor jernbanestasjonen er lagt utenfor sentrum, som på Hamar, i Holmestrand og Sandefjord. I Tønsberg har de vært så våkne at de har forkastet et av de to forslagene til BaneNor slik at statsforetaket er nødt å vurdere og utarbeide et nytt forslag som er bedre tilpasset lokalgitte forhold. Et krav fra Stortinget til BaneNor er, etter hva jeg har fått opplyst, at BaneNor må legge fram to endelige forslag for hver enkelt by uansett hva de måtte finne på underveis.

NB! Uansett hva BaneNor foretar seg ville det være helligbrøde å skille Kilen fra Bøkeskogen med jernbaneskinner, eller ødelegge Bøkeskogen. Dette området er for meg nærmest hellig!

Kjell Ronald Hansen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *