Regine Brun Arctander var en sterk dame, som fortjener å få en plass i nærheten av Hedrum kirke oppkalt etter seg.

Foto: Bøkebloggen

Regine Brun Arctander (født Brun 24. juni 1858 i Tjølling, død 28. august 1931 i Oslo) var forfatter. Hun var datter av prest Johan Mangelsen Brun og Marie Sofie Fredrikke, f. Petersen. Faren var født i Trondheim, mens moren var født i Stavanger. Han ble personlig kapellan ved Tjølling kirke i 1854 og var sogneprest i Hedrum 1874–1880. Derimellom hadde Brun prestekall i Målselv fra 1861, Senja og Tromsø. Brun var en sympatisk og overmåte gavmild mann som helst i det stille ytte hjelp til fattige og forkomne. Regine har i boken Fra min barndoms dal satt et vakkert ettermæle over sin far.

Regine Brun ble 3. august 1880 gift med presten Ove Guldberg Arctander (1853-1931). Han var da bestyrer av Risør sogneprestembete. I 1881 ble Arctander stiftskapellan i Kristiansands stift. Han bestyrte Skudenes sogneprestembete i to år og ble i 1883 utnevnt til sogneprest i Sortland i Vesterålen. I 1889 ble han utnevnt til sogneprest i Buksnes i Lofoten. Arctander virket deretter som sogneprest i Sogndal fra 1901, i Sigdal fra 1908 og i Mandal fra 1913. Han tok avskjed fra sistnevnte embete i 1922. Deretter var Arctander konstituert som sogneprest i Langesund i tre år. Som prestekone flyttet Regine sammen med ektemannen til alle disse stedene. De siste årene av livet bodde hun i Bærum.

I 1889 – 31 år gammel – kom hun til Buksnes sammen med ektemannen, som skulle tiltre embetet som sogneprest samme år. Regine startet Buksnes Ungdomslag i 1896 og var dets formann til 1901. Hun var også med på å stifte Buksnes Misjonsforening, som hun ledet noen år.

Foto: Regine Brun Arctander i midten, ektemannen Ove Guldberg Arctander til høyre.

Regine og Ove ble rammet av flere tragedier. Jeg vet ikke hvilke bibelsteder som Regine leste, da hun hadde sorg. Kanskje trøstet hun seg med disse ordene fra Salmene 147,3: «Gud ønsker å ta bort din sorg. Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres verkende sår.» Regine og Ove mistet syv av sine ni barn: Bjarne, som ble født 4. april 1891, døde av hjernehinnebetennelse 17. september 1891. Ludvig, som ble født 18. mai 1893, døde 5. august 1893. Johan døde i en ulykke 11. mars 1899. Ove, Gunnar og Karoline omkom under en brann i prestegården 29. juni 1899. Regine døde 29. mai 1903.

Barnebarnet Inger Arctander skrev i artikkelen Tragedien i Buksnes i Lofotboka 08 om ulykken, som frarøvet Johan livet, at de fyrte med torv den gangen. Det var nødvendig for alle å ha et ruvende torvlag. Johan ble sendt ut etter torv for moren, Regine, som arbeidet på kjøkkenet og holdt liv i ileggskomfyren. Stikk i strid med stående ordre lot gutten stigen stå, gjorde det lettvint og tok torv i underste lag. Så raste hele torvlaget over ham. Da Johan ikke kom tilbake og varmen i komfyren holdt på å gå ut, ble det sendt bud etter torvhenteren. Johan han ble funnet død under torvhaugen. Han ble 13 år.

Arctander skrev om brannen, som tok livene til tre av de andre barna, at 29. juni 1899 var Regine var i Kristiania for å søke lege – muligens også for å overtale eldstesønnen, August, til å fortsette skolegangen og ikke dra til sjøs. Hjemme i Buksnes var store og små, mennesker og dyr, overlatt til prestens og tjenestefolkets omsorg. Da brøt det ut brann i prestegården. Tre av prestens barn omkom i tillegg til ei tjenestejente og hennes lille barn. Sogneprest Arctander hadde døpt alle sine ni barn, konfirmert de fire eldste og allerede begravet de to små og 13-åringen Johan. Han klarte ikke å begrave brannofrene. Den unge kapellanen, Jørgen Throndsen, fikk oppdraget med å gjøre det. Han hadde bodd i huset som residerende kapellan i tre år, så det var ikke fremmede folk han måtte legge i jorda. Gamle folk i Buksnes hadde fortalt Inger Arctander at den snart 16-årige Karoline til og med var Throndsens kjæreste. Hun ble funnet i trappen, kvalt av røyken, på vei opp til loftet – hvor småbrødrene sov – for å redde dem ut.

Som prestefrue i Sigdal var Regine formann for Kringstad Kvinneforening. Det var også hun som rundt 1910 kom med skikken om å legge blomster på alteret i Holmen kirke, selv om ikke alle i menigheten likte dette.

Regines første utgivelse som forfatter var Om forlovelse, som gjengir et foredrag som hun holdt i Buksnes ungdomsforening 6. november 1898. Senere skrev hun to bøker med skjønnlitterære småstykker. I Fra min barndoms dal (1904) beskriver forfatteren oppvekstårene i Målselv, hvor familien bodde i perioden 1861-1868. Boken ble gjengitt som føljetong i Troms Folkeblad i 1969. I 1915 utkom Storebror og andre smaastubber. Hennes dikterverk Fadervor (1923) bygger på bønnene i Fadervår. En rekke dikt og tekster av Regine ble publisert i tidsskriftet Urd. Hun skrev også teksten til den kristne sangen «Høit fra de himmelske høie».

Morten Bakkeli

 

Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her. 

Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her. 

Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her. 

Les saken om Johanna på Posten her. 

Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her. 

Les saken om Larvik første flyvertinne her. 

Les saken om Larviks første diskjockey her.

Les saken Birger Moss Johsenher.

Les saken om Larviks Finn her. 

Les saken om Anna Hvoslef  her.

Les saken om Reidar Thommessen her.

Les saken om Oscar Wisting her. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *