Sandor Mihaly Jakucs (ungarsk: Jakucs Sándor Mihály) (født 4. november 1927 i Budapest, Ungarn, død 29. desember 2000 i Stavern) var flyktning. Han giftet seg 28. februar 1959 med Aase Paulsen fra Larvik. Deres hjem var i mange år Hausmannsgården (Colbjørnsens gate 4) på Torstrand. Senere flyttet de til Stavern.

Sandor Jakucs og hustruen Aase. Foto stilt til disposisjon av Henrikke Jakucs.

 

Colbjørnsens gate 4 på Torstrand. Foto: Bøkebloggen

 

Jakucs ble tidlig yrkesmilitær, og i 1946 ble han arrestert av sovjeterne. Det ble først fengsel og deretter overføring til én av de beryktede kullgruvene. Fangene arbeidet hardt. Dagsrasjonen var 250 gram brød og kålsuppe. Etter flere år i politisk fangenskap ble Jakucs i oktober 1956 frigitt av den nydannede opprørsregjeringen til Imre Nagy. Jakucs fortalte følgende i et intervju med Østlands-Posten, som kom på trykk i avisens utgave av 21. desember 1974:  «Følelsen av å være fri kan ikke beskrives. Det fantes ikke et menneske i verden, som kunne forfatte med ord den vidunderlige følelse av å være fri … Jeg kunne gå uten å være nødt til å ta hendene bak ryggen og med blikket festet mot bakken. Videre kunne jeg endelig slippe frisk luft i lungene etter 11 timers kullgruvearbeid 1200 m under jorden hver eneste dag. Jeg slapp å gjennomgå angst, tortur og sykdom.»

Sandor Jakucs og hustruen Aase sammen med barna Aase og Kristian. Foto stilt til disposisjon av Henrikke Jakucs.

Etter løslatelsen meldte Jakucs seg til Pal Maleters opprørshær for å delta i kampen for landets frihet. Opprørerne hadde nesten ikke ammunisjon, legehjelp, medisiner eller mat. Jakucs’ hardt sårede kamerat døde i armene hans uten at han kunne hjelpe ham. Veiene var sperret av sovjetiske tanks med dødbringende kanoner og maskingeværer. Sovjetiske infanterier var overalt. Opprørerne var totalt avskåret fra all hjelp. De var utsultet. Likevel prøvde de, men det lyktes ikke. Ungarerne måtte oppgi kampen for friheten.

Da forsvarsminister Pal Maleter ble fanget på en svikefull måte, fikk opprørerne ordre om å forsøke og komme seg ut av landet. Om nettene flyktet Jakucs til fots til grensestrøket, som lå 239 kilometer fra det stedet der han hadde vært og kjempet. Uten mål eller noen som helst framtidsplan gikk Jakucs over den østerrikske grensen på sin fødselsdag 4.november 1956. Det østerrikske grensepolitiet brakte ham til Wien, men underveis ble han meget dårlig. Jakucs veide da kun 44 kg og havnet på sykehus, der han var i fire uker. Etter at Jakucs ble utskrevet, var det en legefamilie som tok seg av ham. Jakucs kunne være hos familien til han hadde funnet ett eller annet mål.

Sandor Jakucs. Foto stilt til disposisjon av Henrikke Jakucs.

En dag traff han en ungarskfødt evangelist, som var medlem av flyktningkommisjonen som hjalp flyktninger til Skandinavia. Han spurte om Jakucs var villig til å reise til Norge, men han var litt skeptisk. På skolen hadde Jakucs alltid lært at i Norge var det bestandig snø, is og kulde. Han trodde at vår og sommer ikke eksisterte der. Mannen lo høyt da Jakucs sa at han ikke hadde lyst til å bo sammen med isbjørner.

Jakucs kom til Norge 1. januar 1957. Han ble fraktet med buss til Skien, og sammen med flere andre flyktninger ble han plassert i en forhenværende militærleir. En representant for arbeidskontoret i Sandefjord kom til leiren, og ved hjelp av en tolk ble Jakucs spurt om hva han hadde gjort tidligere. Jakucs forklarte at han hadde vært yrkesmilitær, og at han hadde jobbet i en kullgruve. Representanten spurte da om Jakucs kanskje kunne tenke seg å arbeide i én av kullgruvene på Svalbard. Der trengte man folk. Jakucs stirret stumt på mannen og trodde at han spøkte. Så fikk Jacuks stammet fram et nei. Han fikk en liten leilighet i Sandefjord og jobb på Framnes. Jakucs arbeidet med båtmaling, men jobbet så hurtig at arbeidskameratene bad ham om å slakke på farten. Jakucs sprengte skjemaet.

Sandor Jakucs. Foto stilt til disposisjon av Henrikke Jakucs.

Under den første tiden i Norge var det problemer med språket, maten, miljø og mentalitet. Jakucs erindret følgende i det ovennevnte intervjuet med Østlands-Posten: «Jeg bodde alene i en liten, men meget pen hybel. I mine ensomme stunder spekulerte jeg på om jeg hadde valgt riktig sted. Og var jeg kompetent til å gjennomgå en så stor oppgave at jeg kunne begynne fra ingenting å bygge opp et nytt liv? Jeg kunne ikke snakke med noen, jeg forsto ingen, men som mange andre steder i verden benyttet jeg fingerspråket. Jeg pekte på ting jeg gjerne ville ha og senere snappet opp ord, som senere utviklet seg til ganske bra norsk.»

Etter ett års tid ble Jakucs ble innlagt på psykiatrisk avdeling ved Tønsberg Sykehus med nervesammenbrudd. Der ble han en god stund. På sykehuset traff han sykepleiereleven Aase Paulsen fra Larvik, som ble hans hustru.

Larvik Gymnasiesamfunn arrangerte 4. november 1959 et godt besøkt møte på Den høyere skoles sangsal, der Jakucs holdt foredraget «Et tre års blodsminne – revolusjonen i Ungarn.» Østlands-Postens referent hevdet i avisens utgave dagen etter at Jakucs ga tilhørerne en stund de sent eller aldri vil glemme. Referenten skrev videre: «Med sin saklige og konsise beretning om hvordan han opplevde den ungarske revolusjonen, etter å ha sittet 9 år i politisk fangenskap, holdt han alles interesse fangen. Han fortalte om motstandsviljen, som var like sterk hele tiden, til tross for den håpløse kampen, hvor skoleungdom, arbeidere, kontorfolk, ja til og med barn, kjempet og falt ved siden av hverandre.» Jakucs avsluttet foredraget med å lese et dikt, som Arne Paasche Aasen hadde skrevet i forbindelse med Verdens Flyktningeår. Foredraget ble belønnet med hjertelig bifall.

På slutten av gymnasiesamfunnets fest, som ble avholdt 21. desember 1959, åpenbarte Jakucs et mesterstykke av en håndlaget figur, Donald Duck med fullt meksikansk utstyr i voksen størrelse. Figuren ble loddet ut.

Den første tiden i Larvik arbeidet Jakucs som reklametegner. Han ble senere ansatt ved Larvik Smelteverk og ved Hydro i Porsgrunn. På sistnevnte sted gikk Jakucs skift i mange år. Da han fikk problemer med pusten, anbefalte legen ham en annen jobb, og det ble hos Treschow-Fritzøe. I 1975 fikk Jakucs en materialheis over ryggen. Den knuste ribbein, punkterte den ene lungen, men god fysikk og vilje gjorde at han klarte seg. Jakucs var til lungekontroll 13. mars 1976. Legen beordret lungen fjernet. Han kunne ikke lenger utføre tungt arbeid, men omskolerte seg, gikk på skole i Oslo og arbeidet på kontor hos Treschow. Jakucs måtte til slutt oppgi arbeidslivet.

Han drev med dukketeater på Torstrand og var massør for Frams A-lag i fotball.

NSB og Larvik Smelteverk møttes 2. februar 1965 i larviksserien i bedriftsskyting på skytterlagets innendørsbane med NSB som arrangør. NSB gikk av med lagseieren med 788 poeng mot smelteverkets 779. På den individuelle premielisten fikk Jakucs, som representerte Larvik Smelteverk, en sjetteplass med 152 poeng. «Gon-karusellen» – en turnering i bordtennis, der bedrifter i Larvik og distriktet deltok – gikk av stabelen på Tjølling ungdomsskole 26. april 1965. Jakucs, som også her representerte Larvik Smelteverk, oppnådde en tredjeplass i C-klassen. Østfoldspillerne fra KPS dominerte totalt bordtennisstevnet, som Treschow-Fritzøe bedriftsidrettslag arrangerte i Farrishallen 19. februar 1966. De vant dobbeltseire i både klasse A, B og double, mens Jakucs (Larvik Smelteverk) vant klasse C og Hans J. Olsen (Larvik Brannstasjon) vant Old boys-klassen.

Larvik Bordtennisklubb spilte 21. oktober 1966 lagkamper i kretsserien mot Tønsberg i Turnhallen. Larvik vant 8–2 i klassene A og B. Jakucs deltok i klasse B.

Sandor Jakucs døde 29. desember 2000, 73 år gammel.

En stor takk til barnebarnet Henrikke Jakucs for supplerende opplysninger og for å ha stilt bilder til disposisjon.

Morten Bakkeli.

 

Les historien «Arnt Leonard Thesen – Larvikingen som ble svigerfaren til Oranjefristatens president» her. 

Les historien «Johnny «Stappen» – Gledessprederen fra Torstrand og «Kysta»s beste venn» her.

Les historien «Lul Klem – jordmor og kvinnesakskvinne» her. 

Les historien «Larviks glemte kvinneprofiler» her.

Les historien»Rigmor Ottho – Larvikskvinnen som ble Radioteatrets sjel» her.

Les historien «Brev fra Jan Thoresen» her. 

Les historien om «Jan Thoresen – Mannen fra Farriseidet, som ga Vera Lynns store krigsslager norsk språkdrakt» her.

Les historien om «Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet» her.

Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her. 

Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.

Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.

Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her. 

Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her. 

Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her. 

Les historien om » Den glade musikant» her. 

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her. 

Les saken om «Mannen bak de hvite bussene» her. 

Les saken om «Larvikingen som ble fagforeningspioner» her.

Les saken om «Krigsseileren som overlevde et opphold i «Østens Sachsenhausen»her. 

Les saken om «Krigshelten fra Larvik» her.

Les saken om»Offiseren og gentlemanen fra Nanset» her. 

Les saken om «Krigshelten som ble båtkonstruktør» her. 

Les saken om «Larviks første skøytedronning» her. 

Les saken om «Den skrivende prestefruen» her. 

Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her. 

Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her. 

Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her. 

Les saken om Johanna på Posten her. 

Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her. 

Les saken om Larvik første flyvertinne her. 

Les saken om Larviks første diskjockey her.

Les saken Birger Moss Johsen her.

Les saken om Larviks Finn her. 

Les saken om Anna Hvoslef  her.

Les saken om Reidar Thommessen her.

Les saken om Oscar Wisting her. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *