Jeg lånte betegnelsen Eterens ridder fra Håkan Sandblads serie Eterns riddare, som ble sendt på Sveriges Radio P1 i 1999. Den handlet om hørespill. Per Arild Andersen bruker stemmen sin, både på jobben som konsulent i Larvik kommune (der han betjener sentralbordet og hjelper folk med å komme i kontakt med den rette etaten eller personen) og i hobbyen som radio-programleder. Per Arild er, både på jobben og i radioen, så høflig, forekommende og korrekt at ordet ridder passer meget godt på ham.

Per Arild i hjemmestudioet. Bilde stilt til disposisjon av Per Arild Andersen

I denne serien med larviksprofiler har jeg forsøkt å finne personer fra forskjellige områder i Larvik. Per Arild representerer lokalradio-medarbeiderne. De kommer i skyggen av de mer kjente statlige lønnede kollegaene i NRK radio. De fleste lokalradio-medarbeiderne får ingen betaling for den jobben de utfører. De har sin trofaste lytterskare. Per Arild er både programleder, programskaper og tekniker. Han lager for det meste musikkprogrammer.

Per Arild Andersen ble født 4. november 1980 i Tønsberg. Sine første to leveår bodde han på Skreppestad. I mars 1982 flyttet familien til Gjerdesteinveien 9 på Valbyskogen. Han giftet seg med Cecilie Bergene Throndsen i Stavern kirke 17. juni 2006. Per Arild sier at han for øvrig er den eneste i sin nærmeste familie, som ikke har giftet seg i Tjølling kirke.

Gjerdesteinveien 9 på Valbyskogen. Foto:1881.no

De tidligere larviksprofilene har jeg presentert i form av biografier. Flesteparten av disse er enten døde eller har hatt lange og omfattende yrkeskarrierer. Det har vært skrevet mye om dem i avisene. Per Arild er fremdeles aktiv, så derfor har jeg denne gang brukt intervjuformen.

Bilde stilt til disposisjon av Per Arild Andersen

Jeg begynner intervjuet med å stille Per Arild spørsmålene om ikke faren hans, Jean Edgar Andersen, er fra Sandefjord, og moren Rønnaug, f. Andersen er fra Østre Halsen.

– Ja det er riktig. Pappa er bygutt fra Nybyen i Sandefjord. Mamma er halsejente. De var skiftarbeidere på Sinterco på Halsen. Nesten alle i min familie har jobbet der unntagen meg. Pappa var der i over 40 år.

Jean Edgar er musiker og spiller flere instrumenter. Per Arilds musikkinteresse kommer av at han er vokst opp med at faren spilte og sang for ham. Det var Evert Taube-viser og Hep Stars-melodier, The Shadows og The Animals samt også Kurt Foss og Reidar Bøe-viser. – Så det er musikk som betyr mye for meg. Litt rart kanskje men slik er det.

Så spør jeg Per Arild om hva det var som fikk ham til å begynne med nærradio og når det var.

– Jeg begynte egentlig med radio på barnerommet som 8-åring. Interessen fikk jeg av at foreldrene mine hørte på «gamle» Radio Larvik. Og jeg var vel hekta etter å ha vært på besøk på Radio Larvik i Munken.

Jeg vil gjerne vite om han husker tittelen på sitt første program og om han var nervøs. Per Arild svarer at han egentlig ikke skulle bli programleder, men tekniker. En dag måtte han steppe inn som vikar i Blanda drops på Radio Sentrum i Larvik. Per Arild forteller at han var for ung og dum til å være nervøs, og at han etter en stund overtok programmet fast.

Per Arild nevner alle radiostasjonene han har vært knyttet til: Radio Sentrum og Nye Radio Larvik 1998–1999, Radio Sentrum 2000–2010, Scandiradioen 2010–2013, Radiobanken 2013–2014, Radio Modum 2015–2016, Radio Laagendalen 2016–. Per Arild leverer fortsatt programmer til Radio Modum og bistår med reklameproduksjon for stasjonen.

Kuriosa: I oktober 1998, da Nye Radio Larvik hadde fått konsesjon og flyttet til Låven til Rimstad bak Statoil på Hovland, var Per Arild faktisk den første som var tekniker under åpningsendingen og den første som sendte et ordinært program på Nye Radio Larviks første dag på egen konsesjon.

Jeg lurer på hva slags programmer som han helst liker å lage.

– Dette blir nok et uventet svar: Men det var den gangen jeg var teknisk ansvarlig og også tidvis kommentator for kommunestyremøtene i Larvik. Jeg er veldig glad i Larvik og interessert i alt som skjer her. Jeg var teknisk ansvarlig for overføringen av kommunestyremøtet hvor kulturhuset Bølgen ble vedtatt og også da byggingen av Fritzøe Brygge og Farris Bad ble vedtatt. Det er jo historiske øyeblikk for Larvik. Ellers er nok det aller beste jeg har fått være med på Larvik Kommune informasjon på radio. Først med Larvik Kommunes informasjonssjef Dag Gjærum, Egil W. Johansen og Sverre Dæhlie og senere med rektor Arne Inge Oxholm på Voksenopplæringa med Kari Melø som produsent.

Så vil jeg at han skal nevne hvilke forbilder han har hatt. Per Arild nevner ofte Thor Johan Ludvigsen, som han laget mange programmer sammen med. Jeg ber Per Arild om å fortelle om hva slags innflytelse han hadde på ham som radio-programleder.

– At jeg fikk jobbe med Thor Johan Ludvigsen var et privilegium. Thor var i mine øyne Norges beste lokalradiomann. Hans nisje var gamle steinkaker og Plater med støv på. Han var perfeksjonist på det han gjorde. Thor ble min mentor i radio, men å kalle ham forbilde er umulig. Jeg kan ikke nå ham til lilletåa en gang. Jeg sier som Gjermund Kaknes, redaktør i Radio Sentrum på Kongsvinger, sa det: «Thor var god til alt!»

Per Arild røper at hans store forbilde er Henrik Nikolai Pedersen, som – etter endt medieutdannelse – reiste til Modum og ble redaktør for Radio Modum i en alder av knapt 25 år. Da radioen gikk konkurs, kjøpte han like godt opp boet for noen tusen kroner og videreførte drifta. Det har han nå gjort på det femte året. Pedersen lager det, som Per Arild mener, er god lokalradio. Han uttaler at den mannen har han stor beundring for.

Har han så laget et program, som han har vært veldig skuffet over etterpå?

– Ja, men i dagens tekniske verden kan du slette det på sekunder og begynne på nytt.

Per Arild forteller at lytternes respons betyr mye for ham. Han husker somrene på Radio Sentrum. Da kunne telefonlinjene plutselig gløde. Det morsomste var da Radio Laagendalen gikk i samsending med Radio Trøndelag. Der oppe har lokalradioen en stor lytterskare. Og best var nok den gangen en sending da pågangen ble så stor at Radio Laagendalens telefonlinjer brøt sammen.

Per Arilds definisjon på et godt radioprogram er et program der lytteren sitter igjen med en ny kunnskap, eller en positiv opplevelse etter å ha hørt på, og som han eller hun skjønner at det er lagt ned arbeid i. Et klart eksempel på det er hans gode kollega og nåværende makker Anders G. Andersen. Per Arild forklarer at Anders G. Andersen lager programmer som gir deg mange refleksjoner over hverdagslige ting, og du sitter igjen med en god følelse når programmet er slutt. Han lager flere ulike typer programmer.

Jeg er nysgjerrig på å få vite hva slags program han aldri kunne tenkt seg å lage.

– P4s Radiofrokost (Unnskyld Daniel Høglund, du gjorde en fantastisk jobb da du var med). Jeg kan ikke skjønne ar det er ett av, om ikke DET største programmet på norsk radio, Hva er interessant med å høre om hvor programlederne har vært i helga og hvor mye de har drukket, eller om samboeren som er syk. Hva slags underholdning og eller underholdningsverdi har det klokka seks om morgenen? På riksdekkende radio??

Per Arild har et hjemmestudio, som han beskriver som sin lille hule. Det har et miksebord, en CD-spiller og minidisk, skjønt de to sistnevnte er lite i bruk. Per Arild forteller at dersom han vil, kan han kjøre helautomatisert 24/7. Han forklarer: – Men det har jo ikke jeg råd til, så jeg får nøye meg med å produsere programmer for andre. Det hender at jeg har tatt over sendingene for hovedstudioet til Radio Laagendalen, og da har jeg sendt for dem 24/7. Jeg produserer et lite radioprogram som heter Musikkekspressen. Det er en slags musikalsk togreise hvor jeg blander sjangere innenfor musikk, og det hender også at det dukker opp en sketsj med Leif Juster eller andre gode gamle godinger. Per i dag er det fem radiostasjoner hvor dette sendes. Til å gjøre dette har jeg et fysisk platearkiv på noen tusen CD’er og LP’er (Jeg har vel knapt 150 LP’er). Jeg jobber av og på med å flytte arkivet over på harddisk, men har egentlig bare kommet knapt halvveis. Det har så langt blitt 45.000 melodier. Når jeg en gang blir ferdig, regner jeg med at jeg har passert litt over 100.000 spor i alle sjangere. Til konas lettelse slipper hun nå å ha CD’ene i stua.

Har han hatt ambisjoner om å begynne i NRK?

– Nei, jeg lager ikke proff radio. Jeg er en glad amatør. Jeg har ingen programsjef, som legger føringer for hva jeg skal gjøre, men NRK er jo en institusjon som leverer veldig mye bra. Min stemme bruker jeg for min arbeidsgiver, Larvik Kommune. Der har jeg vært i hele mitt yrkesaktive liv og akter å bli der resten av det. Jeg stortrives der sammen med min gode kollega Arne Nilsson ved sentralbordet. En bedre arbeidsplass for meg finnes ikke.

Til sist spør jeg om hva som er det beste ved radio. Per Arild svarer at det er et lett medium å forholde seg tilgjengelig i. Han sier: – Du kan lage deg dine egne bilder av dem og det du hører, og at jeg får ha en god redaktør over meg som heter Vidar Freslo i Radio Laaagendalen. Han er også flott å jobbe for.

Her er en lenke til Radio Laagendalen. Per Arild Andersens program Musikkekspressen sendes hver fredag klokken 21.

Radio Laagendalen – Din lokalradio på nett

Jeg takker Per Arild for intervjuet.

 

Morten Bakkeli

 

Les historien om»Odelsgutten fra Tjølling som ble operasanger» her. 

Les historien om «Annar Tinnseth – De eldres beste venn» her. 

Les historien om «Larvikingen som kom fra Madjarenes land» her. 

Les historien om «Arnt Leonard Thesen – Larvikingen som ble svigerfaren til Oranjefristatens president» her. 

Les historien om «Johnny «Stappen» – Gledessprederen fra Torstrand og «Kysta»s beste venn» her.

Les historien om «Lul Klem – jordmor og kvinnesakskvinne» her. 

Les historien om «Larviks glemte kvinneprofiler» her.

Les historien om «Rigmor Ottho – Larvikskvinnen som ble Radioteatrets sjel» her.

Les historien om «Brev fra Jan Thoresen» her. 

Les historien om «Jan Thoresen – Mannen fra Farriseidet, som ga Vera Lynns store krigsslager norsk språkdrakt» her.

Les historien om «Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet» her.

Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her. 

Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.

Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.

Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her. 

Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her. 

Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her. 

Les historien om » Den glade musikant» her. 

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her. 

Les saken om «Mannen bak de hvite bussene» her. 

Les saken om «Larvikingen som ble fagforeningspioner» her.

Les saken om «Krigsseileren som overlevde et opphold i «Østens Sachsenhausen»her. 

Les saken om «Krigshelten fra Larvik» her.

Les saken om»Offiseren og gentlemanen fra Nanset» her. 

Les saken om «Krigshelten som ble båtkonstruktør» her. 

Les saken om «Larviks første skøytedronning» her. 

Les saken om «Den skrivende prestefruen» her. 

Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her. 

Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her. 

Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her. 

Les saken om Johanna på Posten her. 

Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her. 

Les saken om Larvik første flyvertinne her. 

Les saken om Larviks første diskjockey her.

Les saken Birger Moss Johsen her.

Les saken om Larviks Finn her. 

Les saken om Anna Hvoslef  her.

Les saken om Reidar Thommessen her.

Les saken om Oscar Wisting her. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *