Larvik Havn støtter Vestfold og Telemark fylkeskommunes langsiktige klimamål, og vil gå foran som klimaansvarlig virksomhet i sin region.

Vestfold og Telemark har vedtatt et utslippskutt i regionen på 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009. For å nå klimamålene har en rekke aktører gått sammen og signert en forpliktende klimaavtale med Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark.

– En deltakelse i Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark støtter opp under vår miljøsatsing og er et viktig tiltak i vårt miljøarbeid, sier miljø- og utviklingssjef Agnes Hov Bjellvåg i Larvik Havn. Les hele saken i Havnemagasinet her. 

Grønnvasking på høyt nivå?

Brunlanesområdet er kjent for sin vakre natur, særegne flora og et mangfoldig fugleliv. Det er flere fuglereservater, blant annet Fugløya ved innseglingen til Mørjefjorden.

Dette i ferd med å bli fullstendig ødelagt og området kan bli en miljøversting.

Larvik Havn og Norsk Stein AS  har nå søkt om miljøsertifisering. Larvik Havn har påbegynt arbeidet med miljøsertifisering og miljøregnskap, hvilket er positivt. Men det registreres at arbeidet allerede er betydelige forsinket.

Larvik Havn har signert en avtale med Klima – og energinettverket i Vestfold og Telemark der selskapet skal «gå foran som klima-ansvarlig i regionen». De har også søkt om ISO-sertifisering (ISO 14001 og snakker om 75% reduksjon av fossilt brensel/klimaavtrykk. Da er de i Svartebukt isolert sett kanskje tilbake til nivået de var på før de begynte å ta imot de enorme skipene.

Grønnvasking defineres som markedsføring som har til hensikt å villede slik at en virksomhet eller et produkt fremstår som bedre enn det faktisk er når det gjelder innvirkning på klima, natur og mennesker.

Det som nå skjer i Svartebukt er vel den reneste formen på for grønnvasking mulig som man kan komme? Her blir det ikke på noen måte tatt hensyn til klima, miljø eller mennesker.

Larvik havn og Norsk Stein AS fastholder at de er i sin fulle rett til å benytte enorme og svært forurensende skip.Og skipene har stadig blitt større de seneste årene.

Larvik Havn og Norsk Stein AS sier at det jobbes med landstrøm til skipene. Hvis noen spør Stema Shipping om hvilke av skipene de siste 10 år som har anløpt Svartebukt Havn som kan ta landstrøm, vil svaret være at svært få og sannsynligvis ingen, skipsanløp noen gang har kunnet ta landstrøm. Argumentet landstrøm er derfor er meningsløst i flere tiår fremover, og det er ren grønnvasking å bruke dette som argument for å få miljøsertifisering.

Norsk Steins majoritetseier Heidelberg Cement markedsfører seg bredt som en ‘leder’ i det grønne skiftet. En slik betegnelse er vel ikke forenlig med at dets datterselskap forsvarer retten til ubegrenset forurensning fra ‘enorme’ dieseldrevne skip i et verdifullt naturområde?

Larvik Havn og Norsk Stein AS kan vel ikke på den ene siden forsvare retten til ubegrenset forurensning, og på den annen side søke å fremstå som miljøvennlig?

Å benytte lekter med slepebåt er en miljøvennlig løsning, og etter hvert finnes det mange tekniske løsninger for miljøvennlige skip. Havneanlegget er iht. reguleringsplanen dimensjonert for å kunne betjene 2 stk. lektere, hver på 135m`s lengde og 20.000 tonns lastekapasitet. 

Det pågår en rettslig tvist mellom Larvik Havn AS og Norsk Stein AS på den ene siden og Falster- familien som har hytter på Dåvøya like opptil havnen. I tillegg er veldig mange andre hytteeiere sterkt berørt.

Mørjefjorden hytteforening har nå erklært seg som er partshjelper i den rettslige tvisten, mens Barkevik Vel,  Haaøen Vel og Mørjefjorden Nord Hytteforening har inngitt skriftlige innlegg som støtter oppunder innsigelsene mot Larvik Havn og Norsk Stein AS i sakens anledning.

Kjernen i rettstvisten handler om at store aktører tar seg til rette, bryter reguleringsplaner og ødelegger skjærgården. Les om rettssaken som starter i Agder lagmannsrett 29 mars 2022 her.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *