– Rita Kilvær, kan du med få ord beskrive deg selv?
Jeg er firebarns mor, gift med Magnor i 31 år og jurist. Jeg har bodd store deler av livet i Larvik med unntak av en 10 års periode mens jeg studerte og fulgte Magnor som var marineoffiser og senere fikk jobb på land. Jeg har erfaring som politimester og direktør i kriminalomsorgen og arbeider nå som administrerende direktør i Pasientreiser HF. Jeg har vært engasjert i Høyre siden 2015 og er opptatt av alle sider ved politikk som kan forebygge utenforskap. Jeg tror på enkeltmennesket foran systemet og at alle har noe å bidra med.
– Du er tredjekandidat på Høyres liste for Vestfold til stortingsvalget 2025. Den plassen er imidlertid utsatt. Hadde du ønsket at en ved stortingsvalgene i år hadde hatt ordningen med å kumulere og stryke navn?
Å stryke navn har ikke vært mulig i kommune- og fylkesvalg siden 2003. Det var en ordning som i stor grad førte til stryking av kvinner. Når det gjelder stortingsvalg har velgerne hatt mulighet til å stryke frem til stortingsvalget 2021. I praksis har stryking aldri påvirket sluttresultatet for Stortingsvalg, for det skal så mye til før det påvirker sluttresultatet. Så svaret er nei, det er jeg ikke opptatt av. Men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg som tredjekandidat var sikret en plass på Stortinget.
– Det er ofte slik at det er partier med regjeringsmakten som scorer dårlig på meningsmålinger før valget. Det kalles for «regjeringsslitasje». Høyre har sittet i opposisjon siden 2021. Likevel har Høyre synkende oppslutning. Hva tror du er årsaken? Tror du det er Sindre Finnes’ aksjevirksomhet som kommer fram i velgernes bevissthet igjen?
Før jul var Høyres oppslutning på meningsmålingene svært stor og mye større enn Arbeiderpartiet sin oppslutning. Da var jeg faktisk inne på flere av målingene. Målingene ble dårligere samtidig som at SP trakk seg ut av regjering og Jens Stoltenberg ble finansminister. Hovedforklaringen er slik jeg ser det at Jonas og Jens er et bra team som folk liker. Samtidig håper jeg at velgerne ser at en mindretallsregjering som må finne flertall noen ganger hos Rødt og SV, andre ganger hos SP og enkelte ganger hos Høyre, er uforutsigbart for Norge i en meget krevende tid. Å styre fra sak til sak er ikke godt nok når det kreves langsiktige planer og investeringer på alle områder, enten det er næringsliv, politi, forsvar, utenriksspørsmål, klima, innvandring skole eller helse og omsorg. Jeg skal i alle fall gjøre alt det jeg kan for at Høyre skal løfte seg på målingene.
– Er det noen ting du gjerne ville ha hvisket Erna Solberg i øret i forbindelse med dette?
Nei, jeg trenger ikke hviske noe til Erna når det gjelder Høyres politikk. Det er lett å snakke høyt og tydelig om våre saker. Jeg har troen på at våre løsninger er det beste for Norge i årene fremover. Norge trenger en borgerlig regjering som legger til rette for verdiskaping slik at vi kan fortsette å holde velferdsstaten i gang.
– Hvis de borgerlige – med Høyre som største parti – likevel skulle vinne valget, og hvis Solberg spør om du vil bli justisminister, vil du da svare ja?
He he, nå er fokuset mitt på å bli valgt inn på Stortinget i høst. Høyre har utrolig mange dyktige politikere som kan bekle de ulike ministerpostene i en regjering. Men for all del, skulle det utrolige skje, og jeg ble spurt, ville jeg selvsagt tatt spørsmålet på alvor og tenkt nøye gjennom mitt svar.
– Som medlem av Larvik kommunestyre har du engasjert deg for at kvinner skal få plasser oppkalt etter seg. Jeg regner med at det var helt topp for deg at Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, Anna Rogstad, fikk en skulptur av seg på Eidsvolls plass 11. juni?
Ja det synes jeg er utrolig flott, Anna Rogstad var en formidabel kvinne som var opptatt av mange forskjellige saker. Hun møtte mye motstand som eneste kvinne og måtte jobbe svært hardt for å få gjennomslag for sine standpunkter. Allerede første gang hun møtte som vara klarte hun å endre en lovbestemmelse i en ny skattelov som gjorde at også kvinner kunne skattes som selvstendige rettssubjekter.
– Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilken komité vil du helst bli medlem av? Du er jo utdannet jurist, så justiskomitéen frister kanskje mest?
Jeg har interesse for mange forskjellige saker og politiske områder. Jeg anser meg selv som en allrounder, og hadde nok trivdes i flere ulike fagkomiteer på Stortinget. Jeg er spesielt opptatt av alt som har med utenforskap å gjøre, men det er nok ingen hemmelighet at justiskomiteen er absolutt høyt oppe på lista, siden jeg har hatt et langt yrkesliv nettopp i justissektoren. Komitefordelingen er en stor kabal som skal gå opp med fordelingen av folk med ulik kompetanse, og fra ulike partier.
– Vil du på Stortinget se på deg som en representant for Larvik, fylket eller som en rikspolitiker?
Ja takk alle tre. Det er ingen tvil om at jeg vil jobbe for Larvik og Vestfolds interesser på Stortinget. Jeg tar jo med meg mine erfaringer og kompetanse fra å ha bodd så mange år i Larvik og vært lokalpolitiker. Gjennom jobbene mine har jeg også fått god innsikt i hva som rører seg i fylket vårt og hva som er viktig for Vestfold.
– I Storbritannia kan parlamentsmedlemmene velge om de vil opprette et kontor i sin valgkrets i tillegg til det de har i parlamentet. Kunne du tenke deg å sitte én dag i måneden i Høyres hus i Larvik for å snakke med dine velgere?
Høyres hus ble solgt for noen år siden, så det er ikke et alternativ, men kanskje jeg kunne gjort som vår ordfører Birgitte Gulla Løken og sitte på bibliotekene i Vestfold med jevne mellomrom? Jeg er opptatt av å være ute og snakke med folk – nettopp for å få innspill til hva de mener at vi politikere bør ta tak i.
– Hvilke saker kommer du til å kjempe for på Stortinget?
Vestfold må få statlig hjelp med å finansiere renseanleggene så vi kan få fjorden vår tilbake. Det er også viktig å satse på å videreutvikle Politihøgskolen i Larvik, spesielt nå som Høyre har lovet 1000 flere politifolk om vi kommer i regjering. Vi må også endre inntektsmodellen slik at kommunene i Vestfold kommer bedre ut enn med den nye modellen som Støre regjeringen innførte. Vi må også få ned helsekøene på Sykehuset i Vestfold på en måte som ikke er skippertak. Det er en helt vesentlig del av å holde folk i jobb og hindre utenforskap. Jeg mener vi snakker altfor lite om sammenhengen mellom de lange helsekøene, det høye sykefraværet og at mange faller utenfor arbeidslivet.
– Stortingsrepresentantene må følge vedtakene til flertallet i gruppa. Er det en sak som er så viktig for deg at du vil stemme etter din overbevisning, selv om det går i strid mot flertallet i gruppa?
Oi, det var et stort spørsmål. I utgangspunktet er det ikke vanskelig for meg å følge Høyres flertall i politiske saker. Rett og slett fordi jeg i stor grad er enig i ideologien og Høyres program. Det er god takhøyde for diskusjoner i partiet og store muligheter til å påvirke partiets politikk gjennom gode prosesser. Heldigvis er systemet sånn at i saker om samvittighetsspørsmål sånn som abort så står representantene fritt.
– Hva vil du gjøre i kampen mot forskjells-Norge? Hvilke tiltak vil du gjøre for å minske forskjellene mellom de rikeste og resten, men også tiltak for å løfte flere ut av fattigdom?
For det første er jeg ikke helt enig i premisset ditt om at vi lever i et forskjells-Norge. Å sikre alle et livsgrunnlag er kjempeviktig og også fordele skattebyrden slik at de med mest betaler mest. Men jeg mener vi må tåle at noen har mer enn andre og heller sikre at disse skattelegges riktig.
Når det gjelder å løfte folk ut av fattigdom, vil Høyre øke barnetrygden. Vi ønsker ikke å bruke fellesskapets midler på å gi alle gratis SFO og gratis barnehage. Vi vil heller gi lavinntektsfamiliene slike ordninger og bruke skattepengene på å få flere gjennom skolen og ut i jobb. For det er gjennom deltagelse i arbeidslivet at fattigdom bekjempes.
I tillegg går Høyre til valg på å gi alle som er i jobb 12 000 i skattelette. Det vil bety at en barnefamiliene med to voksne i jobb vil få 24 000 kroner ekstra å rutte med hvert år. Det vil ha mye å si for mange barnefamilier i Larvik som sliter med å få endene til og møtes, i denne dyrtida med høye matvarepriser, høye renter og dyr strøm.
Dessuten er jeg opptatt av at vi må støtte og løfte dem som tør og satse på egen virksomhet. Forenkling og lavere skatt må til for at folk flest kan ta risiko og starte butikk, frisørsalong, snekkerfirma eller fysioterapi. Dette er også viktig for integrering for mange som kommer hit ønsker å drive egen virksomhet.
– Vil du som stortingsrepresentant arbeide for at Norge blir medlem av EU?
Høyre mener at EU debatten er viktig. Vårt standpunkt er at Norge er best tjent med fullt medlemskap, men en ny folkeavstemning er ikke noe poeng før det er et flertall i befolkningen over noe tid. Personlig er jeg for EU og har vært det allerede fra jeg var ungdom. Jeg har tysk mor og har tilbrakt mye ferier sammen med min tyske familie. Jeg ser nok på meg selv like mye som en europeer som norsk. Men å jobbe for et EU medlemskap er ikke noe jeg vil bruke tid på før Norge er mer klare for å si ja.
– Ungdomskriminaliteten er et stort samfunnsproblem. Hvordan skal vi få redusert den?
Ungdomskriminaliteten er voksende og mer alvorlig enn før. De som begår kriminalitet er ofte fattige, bor trangt, er utsatt for familievold og har problemer med rus og psykiatri i familien. Det betyr at man må sette inn tiltak tidlig og over hele linja. Skal man lykkes så må kommunenes inntekter styrkes, forebyggende arbeid må belønnes og politiet må få flere folk. Det er utrolig viktig å være tilstede i ungdomsmiljøene og kjenne hver enkelt. Det er nemlig slik at det er svært få ungdommer som begår mye av kriminaliteten. Mao er det fullt mulig å følge opp den enkelte. Høyre ønsker å styrke politiets tilstedeværelse og lover 1000 nye politifolk. Vi vil også få igang hurtigdomstol i Vestfold, sikre en til en oppfølging av de farligste ungdommene og etablere en barnevernsinstitusjon som kan gi strengere rammer enn dagens lovgivning åpner for.
– Mener du at ungdomskriminalitet er et resultat av feilslått integrering?
Ungdomskriminaliteten er voksende og mer alvorlig enn før. Hvis man ser på hvem som begår kriminalitet, er kjennetegnene ofte fattigdom, trangboddhet, familievold, problemer med rus og psykiatri i familien. Mange av disse problemene finner man i familier med innvandrerbakgrunn. Når man i tillegg kan legge til språkproblemer og annerledes kultur, forklarer det at mange ungdomskriminelle har innvandrerbakgrunn. Dersom vi lykkes bedre med integrering er dette noe som vil forebygge kriminalitet blant innvandrerungdom.
– Mener du det er riktig med prideflagg på barnehagene, og kan vi se deg i pridetoget?
Jeg er for å markere Pride også i barnehager og skoler. Jeg synes Larvik løste dette kjempefint i år med en felles dag hvor man flagget og brukte skoledagen på temaet mangfold og frihet. Og ja, jeg har deltatt i Pride i Larvik og vil delta igjen hvis det blir nye markeringer.
– Hva mener du at vi vestfoldinger må bidra med i klimaspørsmålet? Er du for utbyggelse av vindkraftverk?
Akkurat nå mangler det kraft i Vestfold, det stopper viktige næringer fra å etablere seg. Jeg tror det langsiktige svaret er å satse på atomkraft for å ha en stabil kraftkilde ved siden av vann, solkraft og vindkraft. Men det løser ikke de kortsiktige problemene. Jeg er også opptatt av at vi ikke må bygge ned natur og matjord. Så dette er en vanskelig balansegang. Men hvis en bonde eller en næringsdrivende ønsker å etablere en vindmølle på egen tomt og solceller på driftsbygningene, så er jeg absolutt for. Det vanskeligste er å ta stilling til store vindmølleparker og solcelleanlegg. Men jeg mener at vi alltid skal utrede skikkelig først og si nei hvis konsekvensene blir for store. Et generelt nei mot all slik utbygging mener jeg er feil. Det bygges et solcelleanlegg langs med E18 i disse dager. Det synes jeg er et godt eksempel på bruk av grå arealer til kraft.
– Aftenbladet kom 21. april med en sjokkerende avsløring. Staten garanterer en verdig eldreomsorg. Men hva skjer på gulvet? 500 ganger ble det meldt om mulig uverdige hendelser. Det hevdes at det pumpes inn flere oljemilliarder, og at Norge har tjent grovt på krigen i Ukraina. Når en leser at skoler må nedlegges på grunn av dårlig økonomi og om nedskjæringer i budsjettene til sykehjemmene, så må man få lov til å spørre: Hvor blir det av alle disse milliardene?
Dette spørsmålet stiller jeg meg selv ofte og svaret tror jeg du må hente hos Arbeiderpartiet. Støreregjeringen har tatt inn 130 milliarder nye skattekroner fra folk og næringslivet, og de bruker 500 milliarder mere på å styre landet enn Solbergregjeringen. Samtidig melder politiet om trange budsjetter og færre folk mens kriminaliteten øker. Antall mennesker utenfor jobb og skole øker, særlig blant unge. Færre lærer å lese og skrive, og overføringene til kommunene svikter. Det trengs en ny regjering som prioriterer det viktigste først.
– Erna Solberg vil gi skattelette til alle som er i jobb. Betyr det at uføretrygdede og pensjonister ikke har noe å hente på å stemme på Høyre?
Høyres skattelette innebærer også et eget personfradrag for alle inkludert pensjonister og uføretrygda som vil gi 2000 kroner mer til lommeboka årlig. Dessuten er det mange pensjonister som nå rammes av formuesskatten. Det er noe grunnleggende urettferdig med at for eksempel en enke på minstepensjon, som fortsatt bor i familieboligen med nedbetalt lån, skal risikere å måtte betale formuesskatt. Derfor sier vi i Høyre at vi vil heve bunnfradraget i formuesskatten slik at de skal slippe å betale den.
Vi har verdens høyeste sykefravær og utenforskap i Norge – derfor må vi ha ordninger som stimulerer til å jobbe. I tillegg er pensjonister og uføre ofte mest avhengig av et fungerende helsevesen og nok folk på jobb i ulike omsorgsyrker. Høyres politikk er den beste for å sikre helsehjelp og å holde folk i jobb, samtidig som vi er opptatt av at man har en pensjon og trygd og leve av.
– Til sist: Vil du gi Bøkebloggens lesere ett godt argument for hvorfor de skal stemme på Høyre?
Bøkebloggen leses av Larviksfolk og et godt argument er nettopp å få meg som representant fra Larvik som kjenner kommunen og som vil jobbe hardt for Larvik og Vestfolds interesser på Stortinget. I denne stortingsperioden ser vi at Vestfold har tapt i sak etter sak som har vært viktig for oss. Det trengs et nytt flertall og en ny regjering dersom våre utfordringer skal bli tatt ordentlig på alvor på Stortinget og i regjering.
– Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet.
Morten Bakkeli.
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.