Anne Cecilie Kristensen er førstekandidat på Norgesdemokratenes liste for Vestfold til stortingsvalget 2025.

-Anne Cecilie Kristensen, Norgesdemokratene bekjentgjorde på sin Facebook-side at dere skulle møte opp på Larvik torg onsdag 13. august, klokka 11. Jeg var der for å avtale et intervju med deg, men Norgesdemokratenes representanter dukket aldri opp. Hvorfor ikke?

I uke 33 arrangerte vi en valgkampkonvoi med stands over flere dager for å møte folk der de er. Tirsdag var vi i Sandefjord og Tønsberg, hvor vi møtte mange engasjerte folk. På onsdag støtte vi på utfordringer med hjulet på valgkamphengeren, i tillegg til noen andre problemer. Vi prioriterte å få hengeren i orden, noe vi heldigvis klarte, slik at vi kunne fortsette til Holmestrand, Drammen og Oslo dagen etter. Sist lørdagen hadde vi stand på Nordbyen i Larvik. Larvik er et sted jeg ofte går turer og møter folk, og det er alltid hyggelig å være ute i lokalsamfunnet. Det var jeg også på denne onsdagen.

-Kan du fortelle litt kort om deg selv?

Jeg ble utdannet jurist i Bergen i 2003 og startet som advokat i Larvik. Mitt hjerte har alltid banket for saker som verner privatlivets fred og beskytter enkeltmennesket mot statlige overgrep. Jeg har også håndtert en rekke straffesaker, samt saker som dreier som rettigheter til fast eiendom.

Etter årevis med kamp for enkeltmenneskers rettigheter innså jeg at systemet selv har dype svakheter. Å jobbe fra sak til sak var ikke nok; systemet må endres. Denne endringen kan ikke komme fra etablerte partier eller innad i systemet – den må drives frem utenfra. Jeg vil bruke min erfaring som jurist til å utfordre det etablerte.

-Du er førstekandidat på Norgesdemokratenes liste for Vestfold til stortingsvalget 2025. Hvis du er veldig realistisk, hvor mange representanter fra Vestfold tror du Norgesdemokratene får på Stortinget?

I dag er målet vårt å sikre utjevningsmandatet fra Vestfold. Hos Norgesdemokratene jobber vi hardt for å nå sperregrensen på 4 %, og vi har lov til å håpe at utjevningsmandatet faller til oss i Vestfold. Uansett utfall vil Norgesdemokratenes politikk alltid ivareta alle fylker og distrikter i Norge. Jeg vil arbeide tett med de mandatene vi får inn på Stortinget.

-Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilken komité vil du helst bli medlem av?

Utenriks og forsvarskomiteen, familie og kultur komiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. I den rekkefølgen.

-Vil du på Stortinget se på deg som en representant for Larvik kommune, Vestfold fylke eller som en rikspolitiker?

Helt klart som en representant for Vestfold fylke, men alle vil vite at Larvik ligger mitt hjerte nærmest uten at det skal hindre at jeg vil gjøre gode vurderinger for hele fylke som bygger på Sunn fornuft. ND sin politikk er utformet for å styrke alle fylker og distrikter. Med vår politikk setter vi Norge først.

-I Storbritannia kan parlamentsmedlemmene velge om de vil opprette et kontor i sin valgkrets i tillegg til det de har i parlamentet. Kunne du tenke deg å sitte én dag i måneden på det lokale partikontoret for å snakke med dine velgere?

Jeg ønsker å styrke det direkte demokratiet med flere folkeavstemminger, slik at folk får reell innflytelse over beslutninger som påvirker livene deres. Enten det gjelder utbygging av vindkraft, solparker eller spørsmål om innvandring og flyktningmottak, skal stemmen til vanlige mennesker bli hørt. Jeg vil jobbe aktivt for å skape et system der alle kan delta i viktige avgjørelser, slik at vi sammen bygger et mer rettferdig og inkluderende samfunn. En naturlig del av direktedemokrati vil være å et sted hvor jeg kan møte velger i Vestfold fylke.

-Hvilke saker kommer du til å kjempe for på Stortinget?

Mer direktedemokrati, fremme folkeavstemming om å melde Norge ut av EØS avtalen og ta et kraftig oppgjør med internasjonale avtaler og «gentlemans agrements» som ikke kommer det norske folk til gode. Jeg vil vise at vi er stolte av landet vårt og sette norske interesser i høyfokus.

-Stortingsrepresentantene må følge vedtakene til flertallet i gruppa. Er det en sak som er så viktig for deg at du vil stemme etter din overbevisning, selv om det går i strid mot flertallet i gruppa?

Å være en norgesdemokrat ligger som oftest naturlig i oss og vi er som regel enige om det meste. Vi følger sunn fornuft og hva som er til fordel for Norge. Per i dag er det ingen saker som ville vært aktuelt å stemme mot vedtatt program.

-Partileder Geir Ugland Jacobsen har vært bidragsyter og skribent hos den russiske kanalen RT, som anses som talerør for Vladimir Putin. Jacobsen har blitt kritisert for pro-russiske og Putin-vennlige standpunkter i forhold til Ukraina-krigen. Nasjonaldemokratene mener at krigen i Ukraina er et resultat av vestlig krigshissing og vil derfor ikke yte våpenhjelp til Ukraina. Vidar Kleppe fikk kritikk for å ha fordømt krigen i Ukraina og ble «fritatt» rollen som nasjonal talsperson. Han uttalte at det er «ekstreme krefter» i partiet.

– Hvordan kan du da forvente at demokratisk sinnede nordmenn, som føler solidaritet med sine lidende brødre og søstre i Ukraina, skal stemme på Norgesdemokratene?

Det er korrekt at Ugland Jacobsen publiserte en artikkel i RT i 2021, der han skrev om den økende undermineringen av europeiske nasjonalstater. Artikkelen ble rost av blant andre Nigel Farage, en sentral skikkelse i Brexit-bevegelsen. At artikkelen ble publisert i RT før krigen startet, eller andre argumenter vi bruker for å begrunne vårt nei til våpenstøtte til Ukraina, kan under ingen omstendigheter tolkes som vi er prorussisk parti. Det burde være hevet over enhver tvil at ND er et pronorsk parti, noe hele vårt partiprogram underbygger. Det er riktig at Kleppe ble fratatt rollen som talsperson etter å ha uttalt seg på vegne av partiet om en politikk som 93 prosent av medlemmene ikke støttet. Dette forklarte jeg i intervjuet med Bøkebloggen i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget.

Flere eksperter og statsledere erkjenner nå åpent at en full militær seier for Ukraina er usannsynlig. Fortsatt våpenstøtte kan kun bidra til håp om en diplomatisk løsning. Hadde man gått for en slik løsning fra starten, som ND ønsket, ville Ukraina hatt bedre forhandlingskort enn de har i dag. Ukraina gjør en heroisk innsats i utmattelseskrigen, men for stadig flere er det hjerteskjærende å finansiere en krig de vil tape. Støtten til krigen avtar i Ukraina selv; mange ukrainere flykter for å unngå å delta. Anslagsvis 2,4 millioner ukrainere har flyktet til Russland, andre i europeiske land. Hvem skal da stå som «boots on the ground»? Det snakkes nå om en mulig EU-hær, men ND har tydelig programfestet at vi ønsker et NATO som forsvarsallianse, og deltakelse i en EU-hær er uaktuelt. Ukraina snakker åpent om at de sliter med å rekruttere til krigen. Min sønn skal ikke være «dronemat» i en krig for Ukraina eller andre land – det ønsker jeg heller ikke for andre. Han skal forsvare Norge med et robust norsk forsvar.

Vårt nei til våpenstøtte til Ukraina får økende støtte på stand. Folk ser at vi har fått rett i våre vurderinger. Det er hjerteskjærende å se videoer av unge ukrainske menn som tvinges til krigen, revet ut av armene til sine mødre. Uansett om man er enig eller ikke, bør man reflektere over viktigheten av motstemmer på Stortinget i så avgjørende saker. Dette bringer tankene til Jens Bjørneboes dikt «De ti bud for en ung mann som vil frem i verden».

Vårt nei til våpenstøtte er av solidaritet med Ukraina, verden og ikke minst Norge. Det er støtten til krigen som forlenger lidelsene for ukrainske «søstre og brødre». Norge bør gjenoppta sin rolle som fredsmegler og holde seg unna internasjonale konflikter. I dag snakkes det om «den gode krigen» og «den onde freden» – det må det bli en slutt på.

-Norgesdemokratene vil si opp EØS-avtalen, Schengen-avtalen, ACER og Paris-avtalen. Hva skal komme isteden?

Norgesdemokratene vil erstatte de overnasjonale avtalene (EØS, Schengen, ACER og Paris-avtalen) med løsninger som gir Norge full råderett over egne lover, grenser, energi og miljøpolitikk. Slik som for eksempel Sveits og Storbritannia.

ND vil ut av EØS, men samtidig sikre handelen gjennom en bilateral handelsavtale med EU, slik Norge hadde før 1994. Mye av handelen kan også reguleres via WTO. Poenget er å beholde markedsadgang uten å gi bort suverenitet og lovgivningsmakt til Brussel.

ND vil ha tilbake nasjonal grensekontroll og ut av Schengen. I stedet for fri flyt av personer skal Norge selv bestemme hvem som får slippe inn. Samtidig kan politisamarbeid mot kriminalitet over landegrensene opprettholdes.

ND vil melde Norge ut av ACER, reforhandle kraftkablene og sikre at norsk strøm først og fremst går til norske husholdninger og bedrifter. Målet er en nasjonal energipolitikk, med strømpriser som gjenspeiler kosten og nasjonal kontroll over vannkraften.

ND avviser teorien om menneskeskapt global oppvarming og ønsker derfor å si opp Paris-avtalen. I stedet går vi inn for tradisjonelt miljøvern: renere natur, bevaring av skog og vassdrag, bedre dyrevelferd, og tiltak mot plastforurensning – men uten klimahysteri, tvang og avgifter.

-Om vi sier opp Schengen-avtalen mister vi også tilgang til Schengen Information System, den databasen som gir politiet våre daglige varsler om kriminelle, terrortrusler og savnede personer. Er ikke Norgesdemokratene opptatt av kriminelle og terrortrusler?

For å styrke Norges sikkerhet ønsker vi å si opp Schengen-avtalene og kontrollere egne grenser. Brexit viser at bilaterale avtaler kan erstatte tap av SIS-tilgang og at man kan tenke nytt og bedre. I 2025 muliggjør initiativer som Security and Defence Partnership og samarbeid via Europool datadeling om fingeravtrykk, DNA og kriminelle poster. Styrket innsats mot terror og kriminalitet gjennom EMPACT og tilgang til kommunikasjonsdata er sentralt. Storbritannias National Security Strategy 2025 og Border Security, Asylum and Immigration Bill etablerer Border Security Command og datadeling mot hybridtrusler, migrasjon og menneskesmugling. Dette bekrefter at bilaterale avtaler vil sikre Norges sikkerhet, på en helt annen måte enn i dag. Dette gir Norge flere fordeler enn ulemper.

-Den folkekjære komikeren Rolv Wesenlund omtalte seg som klovn. Lederen for Norgesdemokratene Innlandet, Arild Pedersen, skriver klovn om Zelenskyj og da i en nedsettende betydning. Er det noe galt i å ville more andre, Anne Cecilie Kristensen?

Før Zelenskyj ble president i Ukraina hadde han ingen politisk erfaring men en omfattende karriere innen underholdningsbransjen, da som skuespiller, komiker, programleder, filmprodusent og politisk satire, mulig det er dette Pedersen har ment, men det er vanskelig for meg å uttale meg om. Du har heller ikke lagt frem kopi av hva dette dreier seg om eller i hvilken kontekst dette er uttalt. Utover det er det riktig at ND også har rettet kritikk om Zelenskyj lederskap inkludert at man mener det er på tide at det avholdes et valg om lederskap i Ukraina.

-16 august, samme dag som dere arrangerte deportasjonskonferansen på Gardermoen, valgte flere sentrale medlemmer i partiet å republisere et videoklipp med den jødefiendtlige hvit makt-ekstremisten Nick Fuentes på meldingstjenesten X. Han er én av de mest omtalte høyreekstremistene i USA de siste årene. Han har gjentatte ganger hyllet Adolf Hitler og vært kjent for grov antisemittisme, kommet med referanser til hvite menneskers overlegenhet, påstander om svarte menneskers nedarvede negative egenskaper, voldsfremmende hatytringer om både minoriteter og meningsmotstandere, holocaustfornektelse, og homo- og kvinnefiendtlighet. Kan du kommentere dette?

Først og fremst vil jeg presisere at konferansen vi arrangerte var en remigrasjonskonferanse, ikke en deportasjonskonferanse, som Bakkeli feilaktig har omtalt. Her bør Bakkeli oppdatere seg.

Jeg var ikke kjent med Nick Fuentes før han sendte en hilsen til konferansen, som ble retvitret på strømmingsplattformen X av et medlem. I ettertid har jeg fått vite at Fuentes er en profilert figur i sosiale medier med et stort antall følgere. Han har også møtt tidligere president Donald Trump og spist middag med ham. Jeg har forstått at han er en ung, amerikansk nasjonalist som blant annet kritiserer Israel, han har ofte sendinger. I ND står medlemmer fritt til å følge hvem de ønsker, uten noen form for «partipisk». Siden jeg ikke har sett Fuentes’ programmer, kan jeg ikke kommentere innholdet i dem, men undrer meg over at Bakkeli har så god kjennskap til det. Bakkeli behøver ikke forsøke seg på noe «Qulit by assosiation», fordi slikt fungerer ikke lengre.

-Dere går inn for «reimigrasjon». Hvilke kriterier skal gjelde for det? Etnisk opprinnelse? Religion?

Dette kan man lese mye om på våre sider og de antydningene du kommer med er totalt feil. Vi reemigrerer i dag ca 2000 til 3000 mennesker ut av landet, slik at retur/assistert retur finnes allerede i dag. ND ønsker å være tydelig, forutsigbar og verdig. Remigrasjon er et tabulagt tema i Norge, men det er først når man snakker om det man kan gjøre det med verdighet. Jeg har selv erfart mennesker som har mistet sitt opphold og arbeidstillatelse i Norge grunnet falske opplysninger gitt av sine foreldre. Personen jeg snakker om mistet sin arbeidstillatelse og statsborgerskap og kunne ikke lengre forsørge sitt barn i Norge, og ble satt i en vente situasjon. En slik saksbehandling hadde for eksempel ikke skjedd med våre kriterier som utelukkende går på atferd og/eller frivillighet. Alle land i Europa snakker om remigrasjon, det bør også Norge gjøre.

-Hvorfor er dere mot feminisme?

Norgesdemokratene er ikke mot likestilling mellom kvinner og menn, men vi tar et tydelig standpunkt mot den formen for radikal feminisme som preger politikken i dag. Jeg ønsker en politikk som bygger på biologiske realiteter og naturgitte forskjeller, ikke på ideologiske påstander om at kjønn er sosialt konstruert.

Menn og kvinner er likeverdige, men ikke nødvendigvis like i alt – og at begge kjønn har unike roller som bør respekteres. Vi kritiserer feminisme når den brukes til å fremme kjønnsideologi, overstyring fra staten, eller politikk som skader familieinstitusjonen og tradisjonelle verdier.

-Ønsker du at republikk skal bli innført i Norge?

Nei – Norgesdemokratene ønsker å beholde monarkiet. I partiprogrammet står det klart at ND vil at Norge fortsatt skal være et konstitusjonelt monarki, slik Grunnloven beskriver det. Monarkiet ses på som en viktig del av både vår politiske og kulturelle historie. Kongehuset skal være nasjonalkonservativt, sette Norges interesser først, og verne om norsk kulturidentitet og vår kristne kulturarv.

-Ungdomskriminaliteten er et stort samfunnsproblem. Hvordan skal vi få redusert den?

ND mener vi må bort fra «klapp på skulderen»-politikk og inn i en linje med tydelige grenser, konsekvenser og støtteordninger som faktisk fungerer – til barnas, foreldrenes og samfunnets beste. Ved grov vold, for eksempel overfallsvoldtekt og organisert kriminalitet vil man bli sendt hjem til opprinnelsesland.

-Mener du det er riktig med prideflagg på barnehagene, og kan vi se deg i pridetoget?

Nei – prideflagg eller andre politiske symboler hører ikke hjemme i barnehager, skoler eller andre offentlige institusjoner.

Det er kun det norske flagget og riksvåpenet som skal brukes på offentlige flaggstenger. Å innføre prideflagg eller andre ideologiske symboler i barnehager blir sett på som en del av en woke-politikk og kjønnsideologi som ND sterkt motsetter seg. Barnehager skal være nøytrale og trygge læringsarenaer, ikke politiske verksteder. Små barn skal ikke utsettes for seksualisert eller ideologisk påvirkning.

Bruk av prideflagg splitter mer enn det samler, og setter særinteresser foran fellesskapet. Så meg ser du ikke i Pridetoget, men veldig mange andre steder.

-Hva mener du at vi vestfoldinger må bidra med i klimaspørsmålet? Er du for utbyggelse av vindkraftverk?

Norgesdemokratene mener vi bør bidra med sunt miljøvern og ressurshusholdning, men avviser de globale klimatiltakene som undergraver norsk suverenitet og velferd.

Det betyr likevel ikke at vi skal være passive – tvert imot vil ND ha en ansvarlig og praktisk miljøpolitikk, som handler om ekte naturvern og sunt ressursbruk, ikke klimaskatter og vindkraftanlegg. Rent faktisk kan man støtte tradisjonelt miljøvern, motarbeide klimahysteriet politisk, fremme nasjonale løsninger, si nei til naturødeleggelser og bruke forbrukermakten.

-Brasils nasjonalforsamling har stemt JA til å forby salg av kosmetikk, hygieneprodukter og parfyme testet på dyr! Kommer Norgesdemokratene til å arbeide for dette på Stortinget?

-Dyreforsøk med kosmetikk er forbudt, men Norge er en versting når det gjelder andre typer dyreforsøk. Hvert år brukes hundretusener av forsøksdyr, selv om det finnes alternativer som er både billigere, raskere og mer treffsikre. Vil du arbeide for dette?

(Svarer på disse to samlet)

Det er helt i tråd med ND sin linje å støtte tiltak som fremmer respekt for dyr og hindrer unødig dyrelidelse. Et forbud mot dyretestet kosmetikk vil derfor kunne være aktuelt å fremme eller støtte på Stortinget, siden det harmonerer med vårt partis dyrevelferdsprofil. Per i dag er ikke dette noe som har vært til behandling i partiet.

-CP-foreningen reagerer sterkt på at Stortinget ikke forbyr at unge blir plassert på sykehjem mot sin vilje. Hvordan stiller du og Norgesdemokratene dere til dette?

Norgesdemokratene mener at alle mennesker, også de med funksjonsnedsettelser, skal behandles med verdighet og respekt for sin selvbestemmelse. Å plassere unge mennesker med omfattende hjelpebehov på sykehjem – mot deres vilje – er en uverdig praksis. Det bryter både med prinsippet om personlig frihet og retten til å leve et liv tilpasset ens alder og livssituasjon.

I vårt program under helse- og sosialpolitikk er vi tydelige på at helsetjenestene må være brukerorienterte, desentraliserte og likeverdige over hele landet. Vi ønsker:At alle skal få et tilpasset helsetilbud, uansett alder eller bosted.

At omsorg og boform skal tilpasses den enkeltes behov og ønsker, ikke systemets bekvemmelighet.

At vi bygger opp flere egnede botilbud med tilpasset assistanse for unge funksjonshemmede, slik at de kan leve meningsfulle liv uten å bli «parkerte» på institusjoner for eldre.

At pasientenes og pårørendes stemmer må veie tungt i beslutninger om plassering.

Dette handler både om menneskerettigheter (retten til et privatliv, selvbestemmelse og frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse) og om sunn fornuft. Ingen 20- eller 30-åring skal måtte leve på sykehjem fordi staten ikke evner å stille med gode alternativer.

For oss i Norgesdemokratene er dette en del av en større kamp mot et system som setter byråkrati og budsjetter foran mennesker. Vi mener det er på tide å lytte til brukerne – ikke bare ekspertene og politikerne.

-Aftenbladet kom 21. april med en sjokkerende avsløring. Staten garanterer en verdig eldreomsorg. Men hva skjer på gulvet? 500 ganger ble det meldt om mulig uverdige hendelser. Det hevdes at det pumpes inn flere oljemilliarder, og at Norge har tjent grovt på krigen i Ukraina. Når en leser at skoler må nedlegges på grunn av dårlig økonomi og om nedskjæringer i budsjettene til sykehjemmene, så må man få lov til å spørre: Hvor blir det av alle disse milliardene?

Vi er vel det partiet som setter mest fokus på nettopp dette og er tydelige på hvordan vi skal finansiere dette. Gjennom nasjonal ressursforvaltning, målrettet skattebruk og redusert pengeutstrømning til internasjonale forpliktelser.

 –NOAH var blant de som kjempet fram et landsdekkende dyrepoliti. Dette kom på plass i 2021. Organisasjonen reagerer sterkt på en melding om at lokale politistasjoner prioriterer bort dyrepoliti i strid med Stortingets vilje. Hva vil Norgesdemokratene gjøre for at dette ikke skjer?

Stortingets vilje skal gjennomføres lokalt, med tydelig ansvar, tilstrekkelig ressurser og regelmessig oppfølging. Vi må derfor sikre at dyrepoliti får prioritet, klargjøre ansvar og rapportering og øke bevisstheten rundt ressursbruk.

-Kommunedirektøren i Larvik har lagt fram seks alternativer til skolestruktur, som kan innebære nedleggelse av åtte skoler. Forslaget inkluderer en stor skole i sentrum med opptil 1700 elever. Stortinget kan selvsagt ikke gjøre noe med kommunale avgjørelser, men hva mener dere?

Lokale skoler er hjørnesteiner i lokalsamfunnene, barn skal ha skole nær der de bor. Å samle 1700 elever på én skole vil kunne gå ut over både læring og trivsel. Kommunen bør til å lytte til foreldre og lokalsamfunn før store nedleggelser gjennomføres.

-I 2024 fremmet SV-leder Kirsti Bergstø, på vegne av eget parti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne et forslag om å utrede kvenenes rettigheter og stilling i samfunnet og vurdere opprettelsen av et permanent representativt organ. De fikk derimot ikke støtte fra resten av Stortinget, og forslaget ble stemt ned. Hvis forslaget blir reist på nytt, hvordan vil Norgesdemokratene stemme?

Dette har vi ikke tatt stilling til.

-Hvordan vil Norgesdemokratene sikre de nasjonale minoritetenes rettigheter, og at ikke deres språk og kultur dør ut?

Vi vil sikre minoriteters språk og kultur gjennom lovverk, utdanning og praktiske tiltak. Alle borgere er en del av ett samlet nasjonalt fellesskap.

-Skal Norge boikotte Israel på grunn av konflikten i Gaza?

Dette har vi ikke tatt stilling til, men jeg tenker at det er uheldig å gå inn for en full boikott av Israel, da vi bør føre en utenrikspolitikk med fokus på nasjonale interesser, sikkerhet og samarbeid. Dialog bør alltid prioriteres før en generell boikott.

-Hvis ingen av deres representanter blir valgt inn på Stortinget, vil dere da hevde at det skyldes valgfusk?

Dette er et hypotetisk spørsmål som vi ikke kan besvare på nåværende tidspunkt. Vi har allerede mottatt meldinger om manglende stemmesedler, og en henvendelse om at forhåndsstemming i utlandet er avsluttet tidligere enn oppgitt på offentlige nettsider. Vi samler inn all relevant informasjon og har iverksatt flere tiltak. Dersom det ikke foreligger konkrete bevis, vil vi ikke påberope oss valgfusk.

– Til sist: Vil du gi Bøkebloggens lesere ett godt argument for hvorfor de skal stemme på Norgesdemokratene?

Jeg håper folk innser at å stemme på røde eller blå partier bare gir mer av det samme, og er en kortsiktig løsning. En stemme til etablerte stortingspartier er en fornyet tillit til et system som i stor grad påvirkes av interesseorganisasjoner og internasjonale avtaler.  Inflasjon og en svekket norsk krone er tydelige tegn på at vi trenger noe nytt. Dette handler ikke om politisk farge, men om hva som er rett for landet vårt. Vi må prioritere Norges interesser for å sikre vår fremtid og våre muligheter, og det krever motstemmer fra partier utenfor de etablerte partisystemene.

Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet.