Debatten rundt skolestruktur viser et tydelig – ja nærmest et opprør. Folket vil ha sin nærskole.
Til tross for høringsinnspill og møter i flere nærmiljøutvalg, fremstår de planlagte skoleendringene i Larvik som store, raske og lite forankret i befolkningen. Mange foreldre, lærere og lokalsamfunn opplever at endringene skjer uten reell medvirkning og at prosessen er mer styrt ukritisk av økonomi, enn av kvalitet og konsekvenser. Fakta- og tallgrunnlag stilles det store spørsmålstegn ved.
Konsekvensene i foreslått skolestruktur blir lengre skolevei, større enheter og tap av nærmiljøskoler, og usikkerhet rundt hvilken skole man skal gå på. Da må man spørre: Hva er egentlig gevinsten – og for hvem? Hva med barna som blir direkte berørt av dette?
Kostnadene ved slike omstillinger er dessuten svært usikre. Bygg, transport og tilpasninger koster, og erfaring viser at forventede besparelser ofte uteblir. Risikoen er at man svekker både kvalitet, trivsel og lokal tilhørighet – uten å spare det en håpet. Både sluttregningen og den forventede effekten fremstår, i beste fall, som usikre.
Larvik trenger en langsiktig, forutsigbar og realistisk skolepolitikk som er i takt med folket, og som setter læring, nærhet og trygghet først. Endringer kan absolutt være nødvendig noen ganger. Men i dette tilfellet, til hvilken pris, og som attpåtil er helt i utakt med innbyggerne. Ja, da er kanskje tiden å stoppe opp litt og reflektere!
At Larvik kommune står i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon er alle innforstått med.
En vurdering av tiltak for å effektivisere driften og redusere kostnader i kommunen, med sikte på økonomiske gevinster, bør gjennomføres på en måte som unngår de omfattende og dyptgripende konsekvensene som for eksempel en radikal endring i skolestrukturen vil medføre.
Per Hermann Aune
Leder Larvik Pensjonistparti
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
