Det har vært mange innlegg om skolestruktur de siste månedene, og mye er sagt. Oppsummert handler dette om én ting: en stadig vanskeligere kommuneøkonomi, akkurat slik varaordfører Gina Merethe Johnsen (Frp) påpekte i sitt debattinnlegg forrige uke.

Men hva om politikerne og kommunen faktisk lytter til innbyggerne og legger ny skolestruktur på is. Så kan vi heller starte en offentlig debatt om hva vi som et samlet Larvik faktisk kan gjøre for å løfte kommunen.

En kommune er ingen ting uten innbyggerne, og innbyggerne har ingen ting uten kommunen. Vi må gå hånd i hånd.

Håndteringen av skolestrukturprosessen har vært så svak at tilliten til administrasjonen i Larvik kommune nærmest har kollapset de siste to månedene. Det er alvorlig i et demokrati når innbyggernes tillit til forvaltningen svekkes på denne måten.

Jeg har valgt å komme med forslag til åtte tiltak som kan styrke kommuneøkonomien i Larvik på sikt, uten at det er nødvendig å selge barnehagene eller legge ned nærskolene våre. Hvis kommunen og politikerne faktisk ønsker å løfte Larvik som helhet, må de starte med tiltak som gir reell effekt og som ikke går ut over innbyggernes hverdag. Her er mine forslag:

1. Rydde opp i drift og organisering;
Mange kommuner har unødvendig tung drift. Å gå gjennom ledelsesnivåer, konsulentbruk, interne rutiner og stillinger som ikke treffer tjenestene direkte, kan frigjøre mye penger uten at innbyggerne merker det negativt.

2. Styrke inntektene ved å få flere i arbeid;
Tiltak som får unge, uføre og langtidsledige tilbake i jobb gir stor økonomisk gevinst. Kommunen sparer utgifter og får skatteinntekter. Bedre samarbeid med NAV, arbeidstrening og lokale bedrifter kan være en hjelp.

3. Tydeligere prioritering i investeringer;
Store byggeprosjekter binder opp økonomien. Kommunen bør kun investere i det som faktisk gir bedre tjenester eller lavere drift på sikt. Mange kommuner taper penger på store og dyre prosjekter som ikke er nødvendige. Både ved at de overskrider budsjettet og fordi renteutgiftene blir høye.

4. Dele drift med nabokommuner;
Felles innkjøp, felles tekniske tjenester og felles IKT er områder som ofte gir store besparelser uten at innbyggerne mister noe tilbud. Kan det være aktuelt å samarbeide med Porsgrunn, Siljan, Sandefjord eller Skien?

5. Bedre eiendomsforvaltning;
Leie ut tomme kommunale lokaler, selge bygg som ikke er i bruk, og sørge for riktig vedlikehold på de byggene man skal beholde. Dårlig vedlikehold koster mer enn det sparer, noe vi ser på skolebyggene i dag.

6. Bedre styring på vikarbruk og sykefravær;
Dette er en av de største utgiftspostene til norske kommuner. Kommuner som jobber godt med arbeidsmiljø og fravær sparer mange millioner.

7. Utvikle næringslivet lokalt;
Legg bedre til rette for gründere og små bedrifter. Raskere saksbehandling, tydelige planer og mindre byråkrati gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter.

8. Fokus på forebygging;
Forebygging i skole, helse, rus og psykisk helse gir store innsparinger over tid. Det er dyrere å reparere enn å forebygge. Her er det blant annet viktig med tilstedeværende helsesykepleier på skolene.

Dette er bare forslag, men det kan være nødvendige grep for å få økonomiske resultater på sikt.

Mange kommuner før Larvik har kuttet i skole og andre tilbud uten at det har gitt bedre kommuneøkonomi. Hva med å prøve å tenke annerledes enn alle andre?

En trygg kommuneøkonomi kan bygges uten at det går utover innbyggerne.

Kristina Larsen
Hvarnes Nærmiljøutvalg

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *