Larvik står midt i en periode preget av store planer, ambisiøse prosjekter og høye politiske forventninger. Det er i utgangspunktet positivt at kommunen ønsker utvikling, fornyelse og fremtidstro. Problemet oppstår når viljen til å sette i gang nye prosjekter ikke står i stil med evnen til å finansiere dem – eller til å prioritere de viktigste behovene først.
De siste årene har Larvik kommune satt i gang en rekke omfattende initiativer: nye byggeprosjekter, større investeringer, oppgraderinger av offentlige bygg og satsinger innen både kultur, infrastruktur og byutvikling. Alt dette kunne vært vel og bra, dersom økonomien hadde vært robust nok til å bære det.
I realiteten viser kommunens økonomi noe helt annet. Larvik har lenge hatt økonomiske utfordringer. Flere prosjekter har sprukket på både tid og kostnader. Samtidig peker administrasjonen på at kommunen må kutte i tjenester og finne innsparinger for å få budsjettet til å gå rundt. Når man da likevel fortsetter å sette i gang nye tiltak uten en tydelig, langsiktig plan, skaper det et inntrykk av politisk vilje uten økonomisk realisme.
Det som mangler i Larvik-politikken i dag, er en tydelig prioritering. Hva er viktigst for kommunen akkurat nå? Skal man styrke velferdstjenester, investere i skolebygg, satse på næringsutvikling – eller bygge nytt mens man fortsatt sliter med å drifte det man har? Alt kan ikke gjøres samtidig, og når politikerne forsøker å gjøre nettopp det, ender konsekvensen ofte med både økonomiske overskridelser og redusert tillit blant innbyggerne.
Larvik trenger ikke færre visjoner – men bedre styring. Klare prioriteringer, realistiske budsjetter og tydelig kommunikasjon om hva som faktisk er mulig innenfor kommunens økonomiske rammer. Først da kan man skape utvikling som både er bærekraftig og til det beste for innbyggerne.
Jeg skriver dette også som én som er født og oppvokst i Larvik – en by som har forandret seg radikalt siden 70-tallet. Jeg har mange gode minner fra en kommune som tok stolthet i å levere kvalitet, orden og trygghet. Larvik var et sted der grunnleggende verdier sto sterkt: tilhørighet, nøkternhet, ansvarlighet og en tydelig forståelse av hva som tjente fellesskapet. Det var ikke perfekt, men det var forutsigbart og gjenkjennelig.
Når jeg ser på Larvik i dag, er det vanskelig å kjenne igjen disse verdiene. Man skulle tro at vi i 2020- og 2030-årene – med all kunnskapen, vitenskapen og verktøyene vi har tilgjengelig – ville være bedre rustet enn noen gang til å styre en kommune på en klok og gjennomtenkt måte. Likevel opplever jeg at fornuften ofte drukner i hastige beslutninger, uklare prioriteringer og manglende helhetstenkning.
Det som en gang var en kommune som leverte kvalitet i tjenestene sine, framstår nå mer rotete, mer fragmentert og mindre styrt av de prinsippene som en gang skapte stolthet hos oss som vokste opp her. Vi som tidligere var larvikinger med hevet hode, kunne vise til en by som fungerte – en kommune som hadde kontroll, som lyttet og som satte innbyggernes behov først.
I dag virker mye av dette å være fraværende. Det er som om man ikke bygger videre på de gode verdiene som tidligere ble lagt i grunnmuren, men i stedet lar dem smuldre opp mens man jager nye prosjekter og store visjoner uten å ha kontroll på økonomien eller retningen.
Jeg sier ikke dette av nostalgi alene, men av et oppriktig ønske om at Larvik igjen skal bli en kommune som står støtt – økonomisk, sosialt og verdimessig. Det er mulig, men da må de politiske valgene igjen forankres i fornuft, kvalitet og langsiktighet.
Bjørg Eva Jensen ,
lærer/ spesialpedagog
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
