I Tønsbergs Blad 16. desember kunne man lese om Tønsberg kommunes beslutning om å sette to avdelinger ved Hogsnes helsehus «på pause» – bare uker før jul. Innlegget skrevet av Dag Østby, som er pårørende, beskriver saken på en måte som gjør at Pensjonistpartiet reagerer sterkt. Å omtale dette som både uakseptabelt og uverdig er i realiteten en kraftig underdrivelse.
Sakens realitet er at Tønsberg kommune har besluttet å sette to avdelinger ved Hogsnes helsehus på pause, noe som rammer 18 langtidspasienter som har dette som sitt faste hjem. Beslutningen kom brått og tett opp mot jul, uten reell medvirkning fra pasienter, pårørende eller ansatte. Dette har skapt stor uro, utrygghet og uvisshet for noen av kommunens mest sårbare innbyggere.
Kritikken retter seg særlig mot følgende forhold:
- Beboerne risikerer på kort varsel å måtte flytte fra hjemmet sitt, til tross for at de er i en livsfase der stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er avgjørende.
- Informasjonen kom sent og mangelfullt, og for enkelte gjennom medieoppslag før personlig og grundig oppfølging.
- Kommunen begrunner tiltaket med økonomi, samtidig som 31,5 millioner kroner i ekstra statlige midler for 2026 settes på bok, i stedet for å bruke deler av bevilgningen på eldreomsorg.
- Institusjonskapasiteten ved Hogsnes helsehus er fortsatt tilgjengelig, men likevel reduseres kapasiteten i det relativt nye helsehuset, som kun har tre års drift bak seg og kostet 423 millioner kroner.
Dette er ikke bare en budsjettsak, men et verdivalg. Spørsmålet er om økonomiske hensyn skal trumfe verdighet, trygghet og forutsigbarhet for eldre mennesker – og hvilket samfunn dette etterlater oss med.
Som en nødvendig refleksjon bør vi stille oss følgende spørsmål i denne konkrete saken:
Tenk deg at dette rammer deg – eller noen som står deg nær. Hvilke tanker gjør du deg da?
Pensjonistpartiet mener dette er et klart eksempel på en omsorgspolitikk som har mistet både retning og menneskelig kompass. Omsorg kan ikke reduseres til et regnestykke, og et hjem for eldre kan aldri settes på pause. Dette handler om verdighet – og om hvilket samfunn vi ønsker å være. Skal vi bare godta at dette blir normalen for hvordan eldreomsorgen styres i framtidens kommuner? Pensjonistpartiet sier et tydelig – NEI!
Er det på tide med et tydelig opprør? Kanskje må det et fakkeltog til her også.
Per Hermann Aune
Leder Larvik Pensjonistparti
Emil Sandåg
Leder av Vestfold Pensjonistparti
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
