Det snakkes varmt om demokrati, folkestyre og tillit. Samtidig er den sikreste måten å overleve i politikken på å mene minst mulig ,og alltid mene det samme som partiet.

Politikere velges inn på standpunkter. Etter valget forventes de å legge dem bort.

Den som følger egen samvittighet, stemmer imot partilinjen eller tar velgerne på alvor, får raskt merke konsekvensene: tap av posisjoner, manglende tillit internt, og en tydelig beskjed om å «rette seg inn». Lydighet belønnes. Integritet koster.

Dette er ikke et uhell i systemet. Det er systemet.

De fleste som har sittet i et parti, kjenner partikulturen. Uenighet tas ikke i åpne møter, men bak lukkede dører. Kritikk skal «tas internt», helt til den forsvinner. Avvik noteres. Ikke formelt – men alle vet.

Hvem som får plass på listene.
Hvem som får verv.
Hvem som blir satset på videre.

Budskapet er sjelden uttalt, men alltid forstått:
Hold linja-Ikke skap uro-Ikke vær vanskelig.

Dette gjelder på tvers av partier og nivåer i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Ofte ikke av ond vilje, men som følge av en innarbeidet kultur der lojalitet til partiapparatet veier tyngre enn ansvar overfor velgerne.

Resultatet er en politikk der stadig færre tør å si hva de faktisk mener, og der uenighet behandles som illojalitet. Da er det ikke lenger velgerne som styrer politikken, men systemene rundt partiene.

I et slikt klima krever det «baller» å stå for noe. Det burde være et varsko, ikke et ideal.

For når bare de mest risikovillige tør å vise ryggrad, mens resten tilpasser seg for å overleve, taper demokratiet. Og når velgerne ser at stemmer og løfter mister verdi idet dørene lukkes bak valgkvelden, er mistillit en helt rasjonell reaksjon.

Demokrati er ikke enighet. Det er uenighet håndtert i åpenhet.
Når samvittighet blir et problem og konformitet en dyd, har vi beveget oss farlig langt bort fra folkestyret.

Spørsmålet er ikke om politikere er lojale.
Spørsmålet er: Hvem er de egentlig lojale mot?

Bjørg Eva Jensen 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *