På Larvik kommunes nettsider står det at kommunen har to parkeringsbetjenter som skal kontrollere og håndheve parkeringsforskriftene, med fokus på fremkommelighet, regeloverholdelse og utstedelse av gebyr ved overtredelser.
For oss vanlige bilister er dette i utgangspunktet en helt rimelig ordning. Gebyrene er nå så høye at de fleste gjør sitt ytterste for å følge reglene, ofte med stress og tidspress for å unngå bot.
Det er derfor vanskelig å forstå at disse reglene tilsynelatende ikke håndheves likt for alle.
Utenfor en butikk ved torget står det jevnlig en stor varebil parkert i gågata, til tross for tydelig skilting som forbyr all kjøring. Gågata er ofte fylt med kasser, varer og tomemballasje, samtidig som både biler og fotgjengere beveger seg gjennom området. Dette skjer ikke sporadisk, men gjentatte ganger.
Tilsvarende forhold kan observeres ved en butikk i Nansetgata, hvor fortauet over tid benyttes som lagringsplass for varer. Resultatet er redusert fremkommelighet for gående, barnevogner og personer med nedsatt funksjonsevne – nettopp det parkeringsreglene er ment å forhindre.
Spørsmålet blir da:
Hvorfor gripes det ikke inn i disse tilfellene, når andre bilister rutinemessig ilegges gebyr for langt mindre overtredelser?
Hvordan ville bybildet sett ut dersom alle butikkdrivere tillot seg å bruke gågater og fortau som losse- og lagringsområder etter eget skjønn? Og hvordan harmonerer dette med kommunens uttalte mål om tilgjengelige og trygge byrom?
Dette handler ikke om hvem som bryter reglene, men om hvorvidt reglene håndheves konsekvent og rettferdig.
Likebehandling er en forutsetning for tillit – også i parkeringssaker.
Kåre Wærnes
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
