Tillit til politikere?

Er tilliten til politikere – nasjonalt så vel som lokalt – i ferd med å rakne fullstendig? Den norske sfærens tilknytning til Jeffrey Epstein er både trist og skammelig, og bidrar ikke til å styrke folks tillit til dem som er satt til å forvalte fellesskapets ansvar.

Også lokalt er tilliten under press. Før kommunevalget i 2023 ble det gitt klare løfter om at skoler skulle bestå. Etter valget ble det i tillegg lovet at både Hvarnes skole og barnehage skulle fredes i inneværende periode. Likevel har disse løftene vært under betydelig press.

I kommunestyremøtet 11. februar 2026 trakk ordføreren fra talerstolen et forslag om salg av barnehager fra H idet saken skulle behandles. Det var et taktisk klokt grep. Forslaget ville ikke fått støtte fra samarbeidspartneren KrF, og heller ikke fra de to representantene Tor Kåre Hansen Odberg og undertegnede fra FrP. Selv med INPs to representanter med på laget ville det ikke vært flertall. At forslaget ble trukket, endrer likevel ikke det grunnleggende spørsmålet: Hva skjer med løftene som ble gitt?

Tillit bygges over tid – ved å holde det man lover. For politikere betyr det å stå ved løfter gitt på stand, i partiprogram og i tiden før stemmene legges i urnen. Løfter gjelder ikke bare frem til valgdagen, men også etter at valgseieren er et faktum. Dersom man ønsker å legge ned skoler og barnehager, bør man ha mot til å gå til valg på nettopp det – og la velgerne ta stilling. Å gjøre det motsatte etter å ha fått velgernes tillit gjennom valget, er ikke tillitsskapende.

Da Lardal og Larvik ble slått sammen, var premisset en felles politisk plattform. Denne plattformen skulle sikre gode og trygge tjenester for innbyggerne i tidligere Lardal også i fremtiden. Erfaringen fra mange kommunesammenslåinger er at tidligere distriktskommuner lett kan bli en salderingspost når prioriteringer skal gjøres i en større bykommune.

Den politiske plattformen er ikke juridisk bindende, og kan ikke prøves for retten. Men den er et tydelig løfte om retning og prioriteringer. Justeringer over tid er naturlig, men de bør være forankret hos både ansatte og innbyggere. Når plattformen ikke etterleves, går det direkte på tilliten løs. Nåværende og fremtidige folkevalgte forventes å forvalte den i tråd med intensjonene – til beste for innbyggerne.

Denne uken har kommunen presentert et overskudd for 2025 på 226 millioner kroner – og det uten eiendomsskatt som Krf, H og FrP fjernet som lovet før kommunevalget. De siste seks årene har samlet overskudd i Larvik kommune vært nær 600 millioner kroner (ifølge KI). Slike resultater gir betydelig økonomisk handlingsrom.

Med solide overskudd har kommunestyret en reell mulighet til å sikre og videreutvikle gode tjenester for fremtiden. Forventningen er at dette handlingsrommet forvaltes i tråd med det KrF, Høyre og FrP gikk til valg på i 2023.

For tillit handler i bunn og grunn om én ting: Man må gjøre det man lover å gjøre – også etter valget og midt i en valgperiode.

Erik A. Sørensen (FrP)
Utvalgsleder og kommunestyrerepresentant

* Følg Bøkebloggen på Facebook *