Det stilles nå alvorlige spørsmål ved praksisen hos byggesak i Larvik kommune. To boligsaker viser en forskjell i håndtering som er vanskelig å forstå – og enda vanskeligere å forsvare.
Grevefaret 3 Skjermdump: larvik.kommune.no
Grevefaret 3: Pålegg om opphør av bruk
I saken om Grevefaret 3 har kommunen fattet vedtak om opphør av bruk av hele boligen etter plan- og bygningsloven § 32-3. Begrunnelsen er feil og mangler ved bygget.
Det er ikke bestridt at boligen har mangler. Men det er heller ikke dokumentert at den er farlig å bo i. Likevel ble det gitt pålegg om at boligen ikke kan brukes – med de konsekvenser det får for dem som bor der.
Det finnes mange boliger med tekniske avvik, både i Larvik og ellers i landet. Normalt griper man først inn når det foreligger fare for liv og helse. I denne saken ble det brukt et av lovens strengeste virkemidler uten at det er dokumentert slik fare.
ØP publiserte saken «Anette kan ikke bo i hjemmet sitt i Larvik på grunn av boforbud» 15 februar 2026. Les saken her.
Se alt av dokumenter i saken hos Larvik kommune på denne linken.
Granholtet 11 Skjermdump:larvik.kommune.no
Granholtet 11: Kritisk svekket konstruksjon
I saken om Granholtet 11 er situasjonen en annen – og langt mer alvorlig.
Her foreligger ingeniørrapporter som beskriver:
-
To hovedsøyler som bærer taket
-
Dokumentert lastkapasitet i ett bærepunk nær 0 %
-
Påvist vannlekkasje i konstruksjonen
-
Risiko for sammenbrudd ved snø, vind eller ytterligere svekkelse
Konklusjonen i rapporten er tydelig: Når en konstruksjon er kritisk svekket, er den ikke egnet for varig opphold av mennesker.
Likevel velger byggesak å ikke følge opp saken med pålegg om fraflytting. Kommunen viser blant annet til at de har «mulighet, men ikke plikt» til å følge opp, at de har mange andre saker, og at eier selv står nærmest til å vurdere om boligen bør fraflyttes.
Se alt av dokumenter i saken hos Larvik kommune på denne linken.
En praksis som skaper uro
Når man ser disse to sakene side om side, oppstår et naturlig spørsmål:
Hvordan kan en bolig uten dokumentert fare forbys brukt – mens en bolig med dokumentert kritisk bæresvikt ikke får tilsvarende reaksjon?
Dette handler ikke bare om tekniske vurderinger. Det handler om likebehandling, om forutsigbarhet og om rettssikkerhet for innbyggerne.
Plan- og bygningsloven gir kommunen både myndighet og ansvar. Når liv og helse kan være i spill, forventer innbyggerne at hensynet til sikkerhet veier tungt – uavhengig av kapasitet og saksmengde.
Behov for politisk behandling?
Saker med så store konsekvenser for enkeltpersoner – og potensielt for kommunen – bør kanskje ikke avgjøres utelukkende administrativt. Spørsmålet om når en bolig skal forbys brukt, og når kommunen velger å avstå, er av prinsipiell karakter.
Innbyggerne i Larvik må kunne stole på at regelverket praktiseres likt. Når praksisen fremstår som ulik i to sammenlignbare saker, svekkes den tilliten. Det fortjener en grundig og åpen gjennomgang.
Bøkebloggen sendte saken over til ledelsen i Larvik kommune for en kommentar før publisering.
Rådgiver/fungerende kommunalsjef Samfunn og miljø Jan Olav Vagle svarte raskt opp og kom med denne tilbakemeldingen:
«Artikkelen bygger i stor grad på feil faktum, premisser og slutninger. I det følgende vil vi forklare hvorfor.
Sakene i Grevefaret 3 og Granholtet 11 er ikke sammenlignbare.
I Grevefaret 3-saken har byggetillatelsen falt bort. Dette betyr at bygget i sin helhet mangler nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven. Dette utgjør en overtredelse etter loven. Kommunen har derfor plikt til å følge opp saken. Oppfølgingsplikten har, isolert sett, ikke noe med byggets tekniske tilstand å gjøre. Det kan likevel nevnes at det er opprettet en ekstra boenhet i bygget sammenlignet med den opprinnelige tillatelsen (som har falt bort), noe som kan ha betydning for liv og helse. For øvrig kan vi opplyse om at klage på pålegget om opphør av bruk ble lagt for behandling i planutvalget i Larvik kommune i 2024. Planutvalget tok ikke klagen til følge, og oversendte klagesaken til Statsforvalteren for endelig avgjørelse. Statsforvalteren stadfestet kommunens vedtak.
I Granholtet 11-saken, derimot, foreligger det en gyldig byggetillatelse og ferdigattest. Utgangspunktet for å vurdere tilsyn og ulovlighetsoppfølging er derfor et helt annet enn i Grevefaret 3-saken. Bakgrunnen for at saken ble avsluttet, mener vi er dekkende oppsummert avslutningsvis i vårt brev av 24.03.2025:
«Vi opprettholder vår foreløpige konklusjon, til tross for at det er innsendt ytterligere en rapport om byggets konstruksjonssikkerhet.
Konklusjonen om å ikke følge opp saken handler ikke om at bygningsmyndighetene fraskriver seg ansvar som sådan. Som vi var inne på i vårt brev av 03.02.2025 s. 4, handler det derimot om at:
– bygningsmyndigheten har en mulighet, og ikke en plikt, til å følge opp denne konkrete saken
– i forlengelsen av først strekpunkt, vurderer bygningsmyndigheten det som uhensiktsmessig å følge opp saken parallelt med at dere følger opp privatrettslig via deres forsikringsselskap
– bygningsmyndigheten har i skrivende stund over 35 andre, ventende tilsyn/ulovlighetssaker som ikke er påbegynt, hvorav flertallet sannsynligvis er saker vi plikter å følge opp
– dere, evt. deres fagfolk/forsikringsselskap, står vel så nærme som bygningsmyndigheten til å vurdere om bygget bør fraflyttes
– gitt at det objektivt sett foreligger «en overhengende fare for sammenbrudd uten forutgående varsel med fare for liv og helse», jf. deres epost av 21.03.2025, er det ingenting etter plan- og bygningsloven som hindrer dere i å flytte ut mens nødvendige sikringsarbeider gjennomføres.»
Bøkebloggen har innhentet mye info i disse sakene og etter å ha lest kommentarene fra rådgiver Jan Olav Vagle så er vi ikke enige i konklusjonen fra Larvik kommune. Grunnen til dette er hva tilsynsavdelingen skriver i sin tilbakemelding:
«-Kommunen har muligens anledning til å føre tilsyn etter plan- og bygningsloven § 25-4, men vår foreløpige vurdering er at dette er uhensiktsmessig, bl.a. fordi saken er inne i et privatrettslig spor og fordi pålegget vil bli rettet mot dere som nåværende eiere.»
Hva gjør Larvik kommune med denne saken nå? Antagelig vil forsikringsselskapet legge huset ut for salg i 2026 med de alvorlige feil og mangler som er oppdaget. Vil Larvik kommune da aksjonere og følge opp saken med pålegg om opphør av bruk av hele boligen? Ref rapporten datert 26 februar 2025 fra Bits Arkitekt og Ingeniør AS. Les hele rapporten her. Og les også oppfølgingsrapport datert 11 mars 2025 her.
Noen bilder fra rapportene her:
Her er siste konklusjonen i rapporten fra Bits Arkitekt og Ingeniør AS:
«-Bygget har en meget sårbar konstruksjon. Store punktlaster kombinert med dårlig avstivning og mangelfull forankring av sperrer, kan skape store endringer på kort tid. Bygget er oppført på sviktende grunn, med fundament som ikke tåler byggets laster. I tillegg er bærende konstruksjon plassert feil på mur. Jeg kan ikke se for meg et eneste scenario som kan forsvares økonomsk, der huset utbedres og tilbakeføres til nødvendig kvalitet og standard.»
«-Tilstanden er mer alvorlig enn beskrevet i konklusjonen fra tidligere rapport. Ett av to bærepunkter som holder taket har nå dokumentert lastkapasasitet i søylepunktet nær 0%.
Når en konstruksjon betegnes som kritisk svekket, er den ikke egnet for varig opphold av mennesker.»
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
