Dette er en debatt som berører mange familier i Larvik akkurat nå, og som vil få konsekvenser i mange år fremover.
Jeg ønsker å løfte noen tanker etter behandlingen av saken om skolestruktur i kommunestyret 18. mars 2026. Resultatet ble at det ikke gjøres endringer i dagens struktur.
Det mener jeg er feil.
Samtidig ønsker jeg å løfte en viktig bekymring: barna som faller utenfor. Larvik har et høyt nivå av utenforskap blant unge, og dette må vi ta på største alvor. Jeg har selv barn i barneskolealder, og kjenner godt på både engasjementet og uroen mange foreldre står i. Vi vil alle det samme, sikre barna våre en best mulig oppvekst og skolegang, selv om vi kan være uenige om veien dit.
Jeg har stor forståelse for de som opplever forslag om nedleggelser som et tap. Skolen er mer enn et bygg. Den er en del av nærmiljøet, identiteten og hverdagen til mange.
Likevel mener jeg at vi burde gjort endringer nå.
Barnetallene synker, og rapporten fra Telemarksforskning viser at denne utviklingen vil fortsette. Det er en krevende, men nødvendig realitet vi må forholde oss til. I dag bruker kommunen betydelige ressurser på å opprettholde skolebygg, fremfor å styrke innholdet i skolen. Det mener jeg er feil prioritering. Vi må tørre å prioritere mennesker fremfor murstein.
For meg er det ikke skolebygget i seg selv som skaper et godt læringsmiljø eller forebygger utenforskap. Det er de dyktige lærerne som bryr seg, og relasjonene mellom elevene. Det er fellesskapet som betyr mest.
Jeg er oppriktig bekymret for konsekvensene av vedtaket som nå er gjort. Etter min vurdering vil ikke denne saken forsvinne. Tvert imot er det sannsynlig at kommunedirektøren på et senere tidspunkt vil fremme nye forslag om endringer eller nedleggelser.
Det betyr at vi risikerer at denne diskusjonen kommer tilbake – igjen og igjen.
Konsekvensen av det er økt usikkerhet for elever, foreldre og ansatte i skolen. Usikkerhet over tid er i seg selv belastende, og det skaper ikke gode rammer for verken læring eller utvikling.
Selv er jeg fra Brunlanes og tok buss til skolen hver dag, både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. For meg var ikke det noe negativt. Tvert imot ga det rom for gode samtaler og relasjoner. Skoleveien ble en viktig sosial arena.
Nå står vi i en situasjon hvor vi har valgt å utsette nødvendige beslutninger. Etter min mening gjør det ikke situasjonen bedre, bare mer uforutsigbar.
Derfor mener jeg fortsatt at vi burde tatt grep nå, og heller brukt kreftene våre på å bygge sterke, trygge og inkluderende skolemiljøer for alle barna i Larvik.
Stine Stretere,
Politiker. Larvik FRP
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
