Østlands-Posten presenterer i dag sin nye ansvarlige redaktør og daglige leder: Kim Riseth. På papiret er dette en imponerende ansettelse. En mann med bakgrunn fra VG, utenrikskorrespondent i krigssoner, tidligere avisdirektør og nå publiseringsredaktør i Nationen.
Likevel sitter mange igjen med det samme spørsmålet:
Hvorfor forlater en erfaren toppleder i en nasjonal avis en sentral stilling for å bli redaktør i en relativt liten lokalavis i Larvik?
Stolleken i Amedia fortsetter
Da Eirik Haugen varslet sin avgang tidligere i år, gikk turen tilbake til Telemark og redaktørstolen i Varden.
Nå kommer Kim Riseth inn fra Nationen.
Det er vanskelig å ikke se dette som enda et eksempel på den velkjente redaktør-karusellen i norsk presse, hvor lederne flyttes mellom aviser innenfor de samme konsernene og nettverkene.
Spørsmålet er om dette først og fremst er en satsing på Larvik – eller en del av et større internt spill i mediebransjen.
Er Østlands-Posten virkelig en attraktiv toppjobb?
Riseth beskriver selv ØP som en avis som «bokser over sin vektklasse».
Det er mulig.
Men realiteten er at Østlands-Posten er en lokalavis i et begrenset marked, med synkende papiropplag, hard konkurranse om abonnentene og stadig tøffere økonomiske rammer.
Sammenlignet med en sentral redaktørstilling i Nationen fremstår overgangen som et uvanlig karrierevalg.
Normalt ser man redaktører gå fra lokalavis til regionale eller nasjonale medier.
Her skjer det motsatte.
Det gjør ansettelsen interessant.
Hva er den egentlige forklaringen?
Det finnes flere mulige forklaringer.
Den første er at Riseth faktisk mener det han sier: at lokaljournalistikk er det han brenner for, og at han ønsker å være nærmere de sakene som påvirker folk i hverdagen.
Den andre forklaringen er at ansvarlig redaktør fortsatt er en mer attraktiv lederrolle enn en spesialisert publiseringsjobb i et større mediehus.
Som ansvarlig redaktør får man igjen det øverste ansvaret, den tydelige stemmen og muligheten til å sette kursen.
Det er en maktposisjon som mange redaktører savner når de går inn i mer administrative roller.
En avis som trenger kritiske spørsmål
I intervjuet lover den nye redaktøren å satse på kritisk journalistikk.
Det er positivt.
For nettopp kritisk journalistikk er kanskje det området hvor Østlands-Posten har fått mest kritikk de siste årene.
I en rekke lokale konflikter har lesere stilt spørsmål ved avisens vilje til å undersøke maktpersoner, kommunale prosesser og forbindelser mellom politikk, næringsliv og forvaltning.
Når Riseth sier at lokalavisen skal gjøre en forskjell for folk, vil mange derfor følge nøye med på om ordene blir omsatt til handling.
Den virkelige prøven starter nå
Historiene fra Bagdad og Saddam Husseins palass er utvilsomt fascinerende.
Men utfordringen i Larvik handler ikke om krig.
Den handler om tillit.
Tillit til lokalpressen.
Tillit til at alle behandles likt.
Tillit til at kritiske spørsmål stilles også når de er ubehagelige.
Den nye redaktøren kommer til en avis som allerede har et solid fotfeste i lokalsamfunnet. Samtidig kommer han til en avis hvor mange lesere mener det fortsatt er rom for mer uavhengig og undersøkende journalistikk.
Det er derfor ikke CV-en som blir avgjørende.
Det er hva han faktisk gjør når de første vanskelige sakene lander på redaktørbordet.
En ny medievirkelighet i Larvik
Da Østlands-Posten sist ansatte redaktør, var lokalavismarkedet i Larvik langt mindre utfordret enn i dag. Nå møter avisen konkurranse fra helt andre aktører enn tidligere.
Blant disse er Bøkebloggen, som på få år har bygget opp en betydelig leserskare og nærmer seg 11.600 følgere på Facebook. Bloggen har etablert seg som en alternativ kanal for lokale nyheter, kommunepolitikk, rettssaker og kritiske spørsmål som mange mener ikke får nok oppmerksomhet i etablerte medier.
Det er derfor ikke bare lesertall og abonnementsutvikling som blir en utfordring for den nye ØP-redaktøren. Han møter også et lokalsamfunn hvor informasjonsmonopolet for lengst er brutt, og hvor stadig flere innbyggere henter nyheter fra andre kilder enn den tradisjonelle lokalavisen.
Spørsmålet er ikke lenger om Østlands-Posten har konkurranse.
Spørsmålet er hvordan avisen skal møte den.
Kim Riseths overgang fra Nationen til Østlands-Posten er overraskende. Om den blir vellykket, vil avhenge av om han klarer å bevise at lokaljournalistikken i Larvik trenger mer enn nye ansikter – den trenger nye spørsmål.
Kim Riseth, det Østlands-Posten trenger nå er en «terrier». Redaksjonen i ØP i dag er alt for innsauset i lokale maktstrukturer!
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet tegningen til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
