Naboene kjemper mot giganten – nå kan Bergeløkka havne hos Statsforvalteren.
Bergeløkka-saken utvikler seg til å bli nok et eksempel på hvordan Fritzøe-konsernet ser ut til å få gjennomslag for sine ønsker i Larvik, mens innbyggerne som blir berørt opplever å bli overkjørt.
Etter at kommunestyret vedtok detaljreguleringen for Bergeløkka del 1 i mars, har flere naboer sendt inn klager. Nå peker mye mot at saken ender hos Statsforvalteren. Se vedtaket her, 18 mars 2026 Detaljreguleringsplan for Bergeløkka del 1 Sluttbehandling
I sentrum står Fritzøe Eiendoms planer om omfattende boligbygging med blokker på opptil syv etasjer – plassert tett på eksisterende boliger og i randsonen mot Bøkeskogen.
Mener kommunen ikke gjorde jobben sin.
Den mest omfattende klagen kommer fra nabo Inge Røsstad, representert av Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co. Klagen retter seg ikke først og fremst mot at det skal bygges på Bergeløkka, men mot måten Larvik kommune behandlet saken på.
Advokaten mener kommunestyret manglet et forsvarlig grunnlag da vedtaket ble fattet.
Ifølge klagen er det aldri blitt gjort en reell vurdering av hvordan syv etasjer høye bygg vil påvirke de nærmeste naboene gjennom tap av sol, utsyn, privatliv og bokvalitet. Kommunen skal heller ikke ha vist hvordan disse ulempene ble veid opp mot utbyggingsinteressene. Les hele klagen her, 10 juni 2026 Klage på reguleringsvedtak
Lovet lave bygg – vedtok syv etasjer.
Et av de mest interessante punktene i klagen gjelder tidligere planer for området.
Da Bergeløkka først ble presentert for innbyggerne, var signalet at de høyeste byggene skulle ligge lenger inn i området, mens bebyggelsen nær eksisterende boliger skulle være lavere, i hovedsak inntil tre etasjer.
Den vedtatte reguleringsplanen åpner derimot for blokker på opptil syv etasjer nær dagens boliger. Klagerne mener dette er et vesentlig avvik fra det naboene tidligere ble forespeilet.
Føler seg overkjørt.
Naboene Kjetil og Inger May Refsholt beskriver situasjonen i sterke ordelag.
De reagerer på at de høyeste byggene er flyttet opp på den høyeste delen av området og nærmere eksisterende bebyggelse.
I klagen beskriver de de planlagte blokkene som en «bastant stor skyskraper» som vil ruve over både boligene og Bøkeskogen. De mener informasjonen til naboene har vært mangelfull og at de aldri fikk presentert de reelle konsekvensene av prosjektet før saken var kommet svært langt. Les klagen her, 19 april 2026 Klage Detaljregulering Bergeløkka delområde 1
Mister vei de har brukt siden 1965.
Saken handler heller ikke bare om byggehøyder.
Ifølge klagen vil enkelte beboere miste dagens kjørevei til sentrum. Røsstad hevder at han må kjøre en betydelig omvei for å komme til egen garasje dersom planen gjennomføres som vedtatt.
Samtidig frykter naboene at eksisterende vegetasjon og grønne buffersoner forsvinner, noe som vil gjøre den nye bebyggelsen enda mer dominerende.
Den egentlige saken.
Den egentlige saken handler kanskje ikke om syv etasjer på Bergeløkka.
Den handler om makt.
Gang på gang opplever mange larviksfolk at Fritzøe-konsernet får gjennomslag for prosjekter som møter betydelig lokal motstand. Når innbyggere protesterer, blir de møtt med henvisninger til utredninger, planprosesser og politiske vedtak som allerede er gjort.
Nå skal Larvik kommune først ta stilling til klagene. Dersom kommunen ikke omgjør vedtaket, går saken videre til Statsforvalteren.
Da blir spørsmålet om en uavhengig instans kommer til samme konklusjon som naboene:
Ble Bergeløkka-planen vedtatt på et tilstrekkelig grunnlag – eller har Fritzøe nok en gang fått det som de vil?
Følg hele saksbehandlingen hos Larvik kommune på denne linken.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet tegningen til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
