Undertegnede har invitert ansvarlig redaktør for Kjærkebygda NærNytt og tidligere varaordfører i Larvik kommune, Olav Nordheim, til en uformell og uhøytidelig prat ved bryggekanten. Himmelen er blå og skyfri. Solen varmer uten å bli trykkende. Vi ser folk i småbåter som legger ut fra havnen.
Olav Nordheim Foto: privat
– Når jeg ber deg om å trekke fram det sommerminnet fra barndommen – som helt spontant og impulsivt – som først dukker opp i bevisstheten, hva blir det? Hvor gammel var du da, og hvorfor akkurat det barndomsminnet?
Tja, det er mange gode opplevelser jeg kunne trekt fram, men skal du ha en dato må det bli månelandinga 21. juli 1969. Jeg var ikke oppe om natta og så direktesendinga på fjernsyn altså, men reprisen på ettermiddagen. Jan P. Jansen og Erik Tandberg kommenterte. Det var en varm sommerdag. Jeg var tolv år og satt i stua hos tante Tobba i Vinjesvingen sammen med Kjetil og Hans på 90 år. De fulgte nøye med på fjernsynssendinga i svart og hvitt. Røkte pipe og kunne ikke tro det de så. Jeg trodde derimot at folk flest snart ville reise til månen.
– Har båtliv vært en viktig del av dine somre?
Svar: Nei, egentlig ikke. Men jeg har jo rodd en del opp gjennom åra for å fiske. Nå har vi bare en kano som jeg padler litt på Lågen med.
– Hvilken person, mann eller kvinne, norsk eller utenlandsk, levende eller avdød, ville du ha invitert på en sommermiddag? Hvorfor akkurat ham eller henne?
Det kunne vært av interesse å få tak i oldemors søster som reiste fra trange kår for drøyt hundre år siden i Mo i Vest-Telemark og dro over til Amerika. Jeg ville jo spurt henne om hva hun opplevde og hvordan hun greide seg der borte. Det er snart tjue år siden noen av etterkommerne hennes sist var på besøk her, så vi veit jo at det gikk bra. Men det var omtrent som dagens innvandrere til Norge opplever, antar jeg. Jeg ville spurt om hva hun synes om velstandsutviklinga vi opplever kontra det hun og alle de andre reiste fra.
– Hva ville du ha servert som middag, drikke og dessert?
Det måtte bli en saftig biff fra beitende norsk storfe’. Det tror jeg ikke hun fikk for mye av i sin oppvekst. Lokale poteter og grønnsaker med brun saus. Søte solmodne jordbær fra Martinsen med krem og mjølk til dessert.
– Er du dyktig på kjøkkenet? Er kona di flink til å lage mat?
Nei! Jeg er nok best til å spise det andre har tilberedt. Det er Anne Jorun som er kjøkkensjef her i huset. Men i et knipetak kan jeg overraske både med kjøttkaker, et og annet kjøttstykke og brun saus. Baker av og til brød også. Ganske god til å lage risengrynsgrøt. Det sier i alle fall barnebarna mine. Og jeg er en «reser» til å lage hvit saus. Det hadde du ikke venta? He – he!
– Hvis du leser bøker når det er varmt i været, hva er din sommerlektyre?
Må innrømme at i år har jeg stort sett fulgt med på Laksebørsen for å se om det kommer laks i Lågen. Og fulgt med på Facebook når jeg kan begynne å kjøpe solmodne jordbær fra Martinsen. Når det gjelder bøker kan jeg ikke skryte av at jeg har lest så mye i sommer. Men jeg er stadig innom bokhylla og leser utdrag fra «Fuglane» av Tarjei Vesaas. Der får jeg stadig små drypp jeg tar med meg i hverdagen. Om evnesvake (grusomt uttrykk) Mattis «Tusten», som gjemmer seg på utedoen hver gang det lyner og tordner. Han har bare ei søster til å støtte seg på i livet. Når en tømmerhugger kommer inn i livet hennes er det ikke plass til Mattis lenger. Det ender da også med døden. Ei enkel og lettlest bok, men mellom linjene sies det så mye mer. Jeg leste den første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og gjorde som du skjønner dypt inntrykk. «Grei skuring». I dag har jeg forresten lest diktet «Regn i Hiroshima» av samme forfatter. Aktuell påminnelse.
– Hva er din sommerslager?
«O Sole Mio». Nei da! Da skoleferien begynte var det kjenningsmelodien til «Reiseradioen» som gjaldt. Med Count Basies orkester. Tror den het «The Kid from Red Bank». Dessverre gikk sommeren altfor fort over da Kirsti Sparboe begynte å synge «En sommer er over». Det er så mange fine sommerlåter. Men jeg tror svaret mitt må bli «Idas sommarvisa». Tekst Astrid Lindgren. Musikk Georg Riedel. Den får meg til å tenke på egen barndom. Og om kommende generasjoner barn har sjanse til å oppleve tilsvarende. Og i anstendighetens navn burde ikke barna på Gazastripa få tilsvarende muligheter? Sist jeg hørte noen synge «Idas sommarvisa» på radioen ble jeg faktisk våt i ansiktet.
Emil i Lönneberga – Idas sommarvisa – officiell musikvideo – YouTube
– Har du et spesielt sted, det som svenskene kaller for smultronställe, hvor du samler krefter? Av hensyn til privatlivets fred, behøver du ikke å komme med en stedsangivelse. Er det ei hytte?
Nei, jeg har ikke noe spesielt sted. Men jeg tar ofte en tur ned til Lågen og sitter bare stille. Kanskje ser jeg en bever som svømmer. En kanotur på Lågen gjør også sitt til å koble ut annet mas. Sitte stille på en stubbe i skogen og høre stillheten. Stillheten blir ekstra fin når en kan dele den med noen.
– Hvis du treffer en turist, hvilket sted i Larvik ville du anbefale ham eller henne å dra til?
Oj! Vi har jo så mye å velge mellom i kommunen vår. Vi har jo alt, bortsett fra snaufjell. Men jeg ville slå et slag for Lågen. Ta en tur til Holmfoss og Gjoneevja. En tur inom Sommeråpent på Hedrum Bygdetun. Videre til Kjærra Fossepark. Kanskje avslutte med et bad i «Hælveteshølen»?
– Er sommeren din favorittårstid?
Nei, det må bli våren. Da er det så mye som skjer. Kontrasten mellom en lang og kald vinter til lysere og lengre dager. Se snøen smelte og nytt liv stå opp fra vinterdvalen. Jeg har vært bonde det meste av yrkeslivet. Om våren er alle bønder optimister og vi tenker at dette året skal bli mye bra bedre enn fjoråret. Kan du tenke deg noe flottere syn enn dyr komme ut på grønt gras? Kornet spirer opp av jorda? Trekkfuglene kommer tilbake og skaper liv. Men hvor har det blitt av vipa? Den hører liksom til våren.
Vi takker for intervjuet og ønsker deg en fortsatt god sommer.
Morten Bakkeli
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
