Nytt statlig utvalg skal utrede arealnøytralitet – og skal vurdere hvor mye dette kan begrense kommunenes og lokalpolitikernes handlingsrom. Les mer her.
Regjeringen har satt ned et nytt offentlig utvalg som skal utrede hvordan et nasjonalt mål om arealnøytralitet kan innføres i Norge.
Det høres kanskje ut som en sak om naturvern.
Men leser man mandatet nøye, handler dette også om noe annet:
Hvor mye skal kommunene selv få bestemme over utviklingen av egne arealer?
Mandatet slår fast at nedbygging av natur i hovedsak besluttes av kommunene, og at mange enkeltvedtak samlet kan føre til en betydelig belastning på naturen. Utvalget skal derfor se på hvordan arealnøytralitet kan gjennomføres på nasjonalt nivå.
Og her kommer den delen som bør få lokalpolitikere i Larvik til å spisse ørene.
Utvalget skal nemlig vurdere hvordan et mål om arealnøytralitet vil påvirke det kommunale handlingsrommet og kommunenes ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven.
Det skal også vurderes hvilke konsekvenser ulike modeller får for kommunene som arealmyndighet – og for kommunenes lokalpolitiske handlingsrom.
Dette kan bli viktig for Larvik.
Larvik er en kommune hvor arealpolitikk allerede skaper betydelig engasjement. Les «Planprogram for kommuneplanens arealdel 2025-2037» her.
Boligbygging, næringsarealer, hytteområder, jordvern, naturvern, veier og annen infrastruktur konkurrerer om den samme begrensede ressursen:
Arealene våre.
Et nasjonalt system for arealnøytralitet kan derfor få stor betydning for hvordan Larvik skal utvikle seg.
Vil kommunen i fremtiden kunne vedta nye bolig- og næringsområder på samme måte som i dag?
Vil det bli krav om at natur som bygges ned ett sted må restaureres et annet sted?
Skal staten kunne stille krav til hvor mye natur en kommune kan bygge ned?
Og hvem skal til slutt avgjøre hva som er viktigst – kommunen eller staten?
Dette er spørsmål utvalget skal se nærmere på. Mandatet ber blant annet om vurdering av ulike definisjoner av arealnøytralitet, hvordan nedbygget areal kan veies opp mot restaurert eller tilbakeført areal, og hvilke virkemidler som kan brukes.
Men det finnes også klare unntak.
Det er verdt å merke seg at mandatet samtidig sier at et eventuelt mål om arealnøytralitet ikke skal begrense utbygging av fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur.
Det viser at dette blir en vanskelig balansegang.
På den ene siden skal Norge redusere nedbyggingen av natur.
På den andre siden skal samfunnet fortsatt kunne bygge boliger, næringsarealer og annen nødvendig infrastruktur.
35–40 kvadratkilometer natur hvert år.
Bakgrunnen for arbeidet er at det ifølge mandatet hvert år bygges ned rundt 35–40 kvadratkilometer natur i Norge.
Nedbyggingen beskrives som den største negative påvirkningen på norsk natur, samtidig som nedbygging også fører til klimagassutslipp.
Regjeringens mål er derfor å få et bedre system hvor naturtap og naturrestaurering sees i sammenheng.
Men før Norge eventuelt innfører et nasjonalt system, skal utvalget også vurdere om det i det hele tatt er hensiktsmessig å ha et mål om arealnøytralitet. Det er altså ikke bestemt at Norge skal innføre dette – utvalget skal også vurdere selve spørsmålet.
Utvalget, som ledes av tidligere NHO-sjeføkonom Øystein Dørum, skal levere sin NOU innen utgangen av 2027.
Larvik bør følge nøye med.
For Larvik handler dette derfor om langt mer enn naturvern.
Det handler om kommunens fremtidige spillerom.
Hvor mye skal lokalpolitikerne kunne bestemme selv?
Hvor mye skal styres gjennom nasjonale regler?
Og hvordan skal hensynet til natur veies opp mot ønsket om vekst, boliger, arbeidsplasser og næringsutvikling?
Dette er spørsmål som kan bli svært viktige for Larvik de kommende årene.
Kampen om arealene kan bli den neste store kampen om kommunalt selvstyre.
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
