Søren Hellenes og Stig M. Halvorsen fyrer løs mot hverandre. Midt i skuddlinjen står et politisk utvalg som ifølge Halvorsen koster nærmere én million kroner i året. Da bør det være lov å spørre: Hva har økonomiutvalget egentlig levert?
Det er blitt temperatur i den lokalpolitiske debatten i Larvik.
Hellenes mener Larvik trenger bedre økonomisk styring. Halvorsen mener kommunens nye økonomiutvalg er et «stort dundrende feiltrinn» som koster nærmere én million kroner i året. Nå bør politikerne legge resultatene på bordet.
Søren Ø. Hellenes, kommunestyrerepresentant for Høyre, kom søndag med et debattinnlegg med den dramatiske overskriften «Lokaldemokrati for fall?» Les innlegget i ØP her.
Der retter han blant annet kraftig kritikk mot opposisjonen fordi Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt ikke ønsker å delta i kommunens nye budsjett- og økonomiutvalg.
Hellenæs setter dette inn i en større diskusjon om Larviks økonomi.
Kommunen har rundt fem milliarder kroner i årlig budsjett, en stor lånegjeld og betydelige renteutgifter. Hellenes mener det er nødvendig med en helt annen politisk styring dersom kommunen skal klare de kommende omstillingene.
Så langt er det en viktig diskusjon.
Men så kommer Stig M. Halvorsen fra Venstre på banen. Les innlegget i ØP her.
«Det dyreste utvalget i kommunen».
I sitt tilsvar til Hellenes kommer Halvorsen med en kraftig karakteristikk av budsjett- og økonomiutvalget.
Han hevder at Høyre, Frp, KrF og INP har laget «det dyreste utvalget i kommunen».
Videre skriver han at utvalget produserer svært lite, at medlemmene i hovedsak får orienteringer, og at utvalget ifølge ham koster nærmere én million kroner i året.
Halvorsen går så langt som å beskrive utvalget som et «stort dundrende feiltrinn».
Og sammenligningen hans er ganske treffende – i hvert fall som politisk retorikk:
Hva om millionen heller kunne blitt brukt på en lærer?
Det er et spørsmål som fortjener mer enn bare en politisk replikk.
Hvorfor ble utvalget opprettet?
Det grunnleggende argumentet for et eget budsjett- og økonomiutvalg må være at det skal bidra til bedre økonomistyring.
Det høres fornuftig ut.
Larvik har i flere år hatt en krevende kommuneøkonomi. Gjeld, renter, investeringer og behovet for store omstillinger gjør økonomistyring til en av kommunens aller viktigste oppgaver.
Men da bør også resultatene kunne måles.
For hvis man oppretter et nytt politisk organ, med egne godtgjørelser og møter, bør innbyggerne kunne forvente at organet faktisk tilfører kommunen noe.
Det holder ikke at det står «økonomi» i navnet.
Hva har utvalget faktisk oppnådd?
Det er derfor Bøkebloggen mener at diskusjonen mellom Hellenes og Halvorsen bør løftes et hakk.
Hva har økonomiutvalget faktisk levert?
Hvor mange møter har utvalget hatt?
Hvor mange konkrete forslag har det fremmet?
Hvor mange av forslagene er fulgt opp?
Har utvalget bidratt til reduserte kostnader?
Har det påvirket kommunens investeringsnivå?
Har det bidratt til lavere låneopptak?
Har det kommet med forslag som har gitt økonomiske besparelser?
Eller består arbeidet i hovedsak av at politikerne får presentert økonomiske orienteringer som de uansett kunne fått i formannskapet?
Det bør kommunen og utvalgets leder kunne dokumentere.
Nærmere én million kroner i året.
Halvorsen hevder altså at utvalget koster nærmere én million kroner årlig.
Det er et betydelig beløp.
Og dersom tallet stemmer, betyr det at kommunen bruker omtrent én million kroner hvert år på et politisk organ som opposisjonen mener kunne vært håndtert gjennom formannskapet.
Da blir spørsmålet om utvalgets kostnad og effekt enda mer interessant.
For én million kroner er ikke bare et tall i et kommunebudsjett.
Det er også penger som kunne vært brukt på tjenester.
Lærere.
Helsepersonell.
Vedlikehold.
Eller redusert lånebehov.
Men da må vi også vite hva utvalget faktisk leverer før vi kan konkludere med om pengene er godt eller dårlig brukt.
Nå bør Morten Riis Gjertsen svare.
Budsjett- og økonomiutvalget ledes av Morten Riis Gjertsen.
Han bør derfor få en enkel utfordring:
Vis oss resultatene.
Ikke bare antall møter.
Ikke bare antall orienteringer.
Men hva utvalget konkret har bidratt med.
Hvis utvalget har spart kommunen for millioner, bør det være enkelt å dokumentere.
Hvis utvalget har endret prioriteringer, bør det kunne vises.
Hvis utvalget har kommet med forslag som har forbedret økonomistyringen, bør innbyggerne få vite hvilke.
Og hvis utvalget faktisk ikke har gjort annet enn å motta orienteringer, slik Halvorsen hevder, bør også det komme frem.
For da er det et helt legitimt spørsmål om Larvik trenger et eget budsjett- og økonomiutvalg.
Politikernes millionspørsmål.
Det er nesten litt paradoksalt.
Politikerne diskuterer hvordan Larvik skal spare penger.
Samtidig diskuterer de et politisk utvalg som ifølge opposisjonen koster nærmere én million kroner i året.
Hellenes mener vi trenger mer økonomisk styring.
Halvorsen mener vi trenger mindre politisk byråkrati og færre utvalg.
Begge kan ikke ha rett samtidig.
Men én ting burde være enkelt:
Larviks innbyggere bør få vite hva de får igjen for pengene.
Så kanskje dette er det viktigste spørsmålet etter de to debattinnleggene:
Er budsjett- og økonomiutvalget Larviks nye økonomiske kontrollorgan – eller har kommunen bare fått enda et politisk utvalg å betale for?
Det bør ikke avgjøres av politisk synsing.
Legg resultatene på bordet.
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
