Larvik kommune svarer etter to måneder: – Alle nye omsorgsboliger har innskudd.

Bøkebloggen stilte seks konkrete spørsmål etter å ha satt søkelys på millioninnskudd og høye felleskostnader. Nå kommer svarene fra Larvik kommune – og kommunen bekrefter at nesten alle nye omsorgsboliger organiseres som boliger med innskudd.

Den 24. juli skrev Bøkebloggen saken «Omsorgsboliger for millionærer i Larvik kommune – eller for dem som trenger omsorg?» Les saken her.

Bakgrunnen var kommunens egen oversikt over omsorgsboliger til salgs. Der kunne man blant annet finne boliger med innskudd på flere millioner kroner og månedlige felleskostnader på over 10.000 kroner.

Bøkebloggen sendte samtidig seks konkrete spørsmål til Larvik kommune.

Etter ferieavvikling og en purring kom svarene fra kommunalsjef Guro Winsvold 23. september.

Her er svarene fra kommunalsjef Guro Winsvold:

• Hvor mye investeringstilskudd har kommunen mottatt fra Husbanken til hvert prosjekt?
  Hele investeringstilskuddet fra Husbanken utbetales med en klar forutsetning om at midlene skal inngå i selve byggeprosjektet, og at boligene skal være underlagt kommunal tildeling i minst 20/30 år.

• Hvor mange kommunale omsorgsboliger uten innskudd finnes i dag, og hvor lange er ventelistene?
  Larvik kommune eier og leier ut 48 andeler omsorgsboliger i borettslag uten innskudd (fremleie). Disse fordeles etter de samme tildelingskriteriene som de privat eide andelene. Søkere til alle kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger med tildelingsrett blir vurdert i forhold til ledige boliger i hele kommunen. Det blir ikke benyttet ventelister som tildelingsgrunnlag. Søkere blir tildelt og prioritert til bolig ut ifra behov, og hvor Larvik kommune har ledig bolig tilgjengelig.

• Hvor stor andel av de nye omsorgsboligene er bygget som borettslag med innskudd?
  Alle, bortsett fra de andelene som kommunen selv har kjøpt for ren utleie. Innskuddet fungerer som den ordinære kjøpesummen for andelen

• Hvordan fastsettes maksimal salgspris ved videresalg?
  Det er forretningsfører for eksempel LABO eller tilsvarende som fastsetter maksimalprisen ved salg, i henhold til borettslagets vedtekter og prisreguleringsbestemmelser. Hverken kommunen eller selgeren kan fritt sette en høyere markedspris

• Hvor mange søkere har fått avslag fordi de ikke har økonomi til å kjøpe?
  Kommunestyret har vedtatt at alle som blir tildelt omsorgsbolig som følge av sine behov skal ha anledning til å kjøpe, uavhengig av økonomi. Det tildeles startlån til innskuddet ved behov, og støtte til dekning av boutgifter i omsorgsbolig etter visse kriterier. Dersom økonomi allikevel er en utfordring, vil kommunen vurdere om leie er den mest hensiktsmessige løsningen.

Kommunen: 48 boliger uten innskudd.

Et av spørsmålene var hvor mange kommunale omsorgsboliger som finnes uten innskudd.

Svaret er:

Larvik kommune eier og leier ut 48 andeler i borettslag uten innskudd.

Disse boligene fordeles etter de samme tildelingskriteriene som de privateide omsorgsboligene.

Kommunen opplyser samtidig at det ikke benyttes ventelister som tildelingsgrunnlag. Søkerne vurderes ut fra behov, og hvor kommunen til enhver tid har en ledig bolig tilgjengelig.

Kommunens egen informasjon skiller mellom omsorgsboliger til utleie og privateide omsorgsboliger i borettslag.

Alle nye boliger har innskudd.

Et annet spørsmål fra Bøkebloggen var hvor stor andel av de nye omsorgsboligene som bygges med innskudd.

Her er kommunens svar kort:

«Alle, bortsett fra de andelene som kommunen selv har kjøpt for ren utleie.»

Det betyr i praksis at innskuddsmodellen er hovedmodellen for de nye omsorgsboligene.

Kommunen forklarer at innskuddet fungerer som den ordinære kjøpesummen for andelen.

Det er verdt å merke seg at kommunens egen boligpolitiske dokumentasjon også beskriver at de fleste omsorgsboligene er organisert som borettslag med innskudd og husleie, mens andre er utleieboliger.

Hva med dem som ikke har penger til innskuddet?

Her kommer et viktig svar fra kommunen.

Larvik kommune opplyser at kommunestyret har vedtatt at alle som blir tildelt omsorgsbolig på grunn av sitt behov, skal ha anledning til å kjøpe – uavhengig av økonomi.

Kommunen opplyser at det kan gis startlån til innskuddet ved behov, og at det også finnes støtte til boutgifter etter bestemte kriterier.

Dette er ikke bare en opplysning fra kommunen i svaret til Bøkebloggen. Larvik kommunes egne retningslinjer sier at personer som er tildelt omsorgsbolig med innskudd og ikke har tilstrekkelige midler selv, skal prioriteres ved behandling av startlån.

Men det reiser samtidig et nytt spørsmål:

Hvor mange omsorgsboligkjøpere har faktisk fått startlån – og hvor store beløp dreier det seg om?

Det har kommunen ikke svart på.

Hvem bestemmer egentlig prisen?

Bøkebloggen spurte også hvem som bestemmer maksimalprisen når en omsorgsbolig skal selges videre.

Kommunens svar er at det er forretningsfører – for eksempel LABO – som fastsetter maksimalprisen, i henhold til borettslagets vedtekter og prisreguleringsbestemmelser.

Verken kommunen eller selgeren kan fritt sette en høyere markedspris.

Kommunens offentlige informasjon om dagens ordning sier også at innskuddet er prisregulert ved videresalg. Prisen beregnes blant annet med utgangspunkt i opprinnelig innskudd, konsumprisindeks og nedbetaling av fellesgjeld.

Men også her skjer det nå en interessant endring.

I en sak som kommunedirektøren har lagt frem for kommunestyret, foreslås det å avvikle kommunal tildelingsrett og prisregulering for enkelte eldre borettslag der Husbankens bindingstid er utløpt.

Kommunen skriver at dette vil kunne føre til at boligene kan selges til markedspris.

Det gjelder blant annet Colin Archer gate 2.

Men Bøkebloggens viktigste spørsmål står fortsatt ubesvart.

Bøkebloggen spurte hvor mye Larvik kommune faktisk har mottatt i investeringstilskudd fra Husbanken til hvert enkelt prosjekt.

Her svarer kommunen at investeringstilskuddet utbetales med krav om at pengene skal inngå i byggeprosjektet, og at boligene skal være underlagt kommunal tildeling i minst 20/30 år.

Men kommunen oppgir ikke hvor mange kroner den faktisk har mottatt til de enkelte prosjektene.

For debatten handler til syvende og sist om mer enn innskudd.

Kommunens modell innebærer at eldre mennesker som får tildelt en privat omsorgsbolig, kan kjøpe boligen gjennom borettslaget. Dersom de ikke har nok penger, kan de søke startlån.

Samtidig har kommunen 48 andeler som leies ut uten innskudd.

Og når kommunen nå sier at alle nye omsorgsboliger, med unntak av de kommunen selv kjøper til utleie, har innskudd, blir spørsmålet om forholdet mellom eie og leie stadig mer aktuelt.

Hvor mange eldre i Larvik har økonomi til å kjøpe – og hvor mange er avhengige av at kommunen tilbyr leiebolig?

Det er kanskje det viktigste spørsmålet som gjenstår.

Bøkebloggen følger saken videre.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *