Vi leser om søppel kastet i naturen – noen ganger like ved en gjenvinningsstasjon. Hensynet til omgivelsene ser ut til å bety mindre, og respekten mellom generasjonene virker til tider alvorlig svekket. Respekten for voksne og lærere er for ofte skremmende fraværende.
I bybildet suser sparkesykler forbi, enten med eller uten hjelm – ofte uten nevneverdig hensyn til egen og andres sikkerhet.
Skoler legges ned, og bygdenes og grendenes framtid trues stadig mer. Sykehjemsplasser forsvinner, og hjelpetrengendefår beskjed om å klare seg selv.
Selv som hundreåring må du kanskje klare deg selv. Trenger du hjelp, trykk på en digital knapp.
Pårørende forventes å stille opp, og eldre skal bo hjemme lengst mulig. Trenger de institusjonsplass, blir de for ofte – en kasteball i et kynisk system.
Når respekten for verdighet, regler, normer, kultur og høflighet svekkes, utfordres også noen av de verdiene som holder samfunnet sammen – vårt felles lim, vårt felles grunnlag.
Er dette retningen vi skal fortsette i?
Per Hermann Aune,
Verningen
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
