Det første:
La meg få stå opp
når dagen begynner,
og legge meg
når kvelden kommer.
La hjelpen være der,
slik at jeg ikke må tilbringe
halve døgnet i sengen
fordi det ikke finnes nok hender.
Det andre:
Gi meg et sted
der jeg kan være trygg,
et lite rom jeg kan kalle mitt,
en TV, en stol
og mennesker rundt meg.
Et sted hvor jeg kan møte andre,
snakke, le og dele en dag –
ikke bare vente
på neste stell.
Jeg ber ikke om mye.
Jeg ber om å få leve
så lenge livet varer.
Jeg har gitt mitt til samfunnet,
arbeidet, betalt skatt
og bidratt etter beste evne.
Nå trenger jeg
at samfunnet stiller opp.
Er det for mye å be om?
Per Hermann Aune, Larvik
(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.