I Østlands-Posten 6. august kunne vi lese at det er vanskelig å ha oversikt over hvor mange som faktisk kommer til Larvik gjennom familiegjenforening, og hvilke konsekvenser dette har for de kommunale tjenestene. Les saken her.

Da kommunestyret behandlet Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) anmodning om bosetting av flyktninger for 2025, ble det satt en ramme på 40 personer, mot IMDis ønske om 50.

Antallet ble ikke 40. I tillegg kom 52 personer gjennom familiegjenforening. Kommunen måtte dermed samlet bosette og følge opp om lag 90 personer. Nær en dobling.

Dette fikk Marie Offenberg (H) til å etterlyse mer kunnskap om konsekvensene for kommunens tjenester. Til ØP 6. august uttalte hun:

«Når vi skal beslutte tall på flyktninger, må vi vite hva den faktiske kapasiteten er. Vi har rett og slett for lite kunnskap om hva denne økningen gjør med de kommunale tjenestene våre.»

I kommunestyret 16. september svarte ordføreren, skriftlig i møteprotokoller, blant annet at kommunen ikke styrer familieinnvandringen, og at det derfor er vanskelig å lage presise prognoser. Det ble også opplyst at familieinnvandring kan gi økt behov for kommunal oppfølging og på sikt påvirke utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Samtidig mottar kommunen integreringstilskudd som bidrar til å dekke kostnader i den første perioden.

Det er positivt at ordføreren har bedt om et kunnskapsgrunnlag om bosettings- og integreringsarbeidet i forbindelse med anmodningssaker fra IMDi. Et slikt grunnlag bør gi god oversikt over kostnader, statlige tilskudd, sysselsetting og behovet for kommunale tjenester.

Men et godt kunnskapsgrunnlag bør også belyse mer enn kapasitet og behov for tjenester. Et naturlig spørsmål er derfor:

Hva koster bosettings- og integreringsarbeidet, inkludert familiegjenforening, Larvik kommune?

Hva er utgiftene til bolig, skole, barnehage, helse, sosialhjelp, integrering og annen kommunal oppfølging? Hvor mye dekkes av statlige tilskudd, og hvor mye må Larvik kommune dekke over eget budsjett? Og hvordan ser regnestykket ut når integreringstilskuddet opphører?

I helse- og omsorgstjenestene møter vi en helt annen detaljstyring. Ansatte arbeider hardt og effektivt, og mange opplever en arbeidshverdag der tidsbruk, oppgaver og ressursbruk registreres og rapporteres svært detaljert – nærmest med stoppeklokka på seg. Da er det naturlig å spørre: Kan vi ikke forvente den samme nøyaktigheten og rapporteringen også på andre kommunale oppgaver og tjenester?

Når helse og eldreomsorg diskuteres, presenteres vi stadig for detaljerte beregninger av framtidige behov og kostnader. Det er både nødvendig og riktig. Den samme oversikten bør også gjelde bosetting, familiegjenforening og integrering.

Dette handler først og fremst om å ha et best mulig faktagrunnlag for kommunens planlegging og prioriteringer. Et godt kunnskapsgrunnlag gjør det lettere å forstå både utfordringer og muligheter, og bidrar til en saklig og opplyst debatt.

Per Hermann Aune
leder, Larvik Pensjonistparti

 

 

(Til info så har Bøkebloggen utarbeidet forsidebildet til saken med bistand fra ChatGPT (AI).)

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *