«Det er mulig Arne Bredvei ikke har fulgt med i alt det som er skrevet i ØP om prosjektet og andre uttalelser og vurderinger som er gitt vedrørende dette.» lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger Finn W Fjellanger.
Les hele innlegget i sin helhet under bildet av Grandkvartalet.
Tja til Grandkvartalet
I sitt innlegg i ØP den 24.06 gir Arne Bredvei sitt uforbeholdne «Ja til Grandkvartalet». Igjen blir det speilet hen til økonomien i tiltaket som en «rettferdiggjøring» av prosjektet der han «vet at høyden på tårnene er blitt byttet i plass for næringsvirksomhet på bakkenivå som skal gjøre byen og sentrum livskraftig, og samtidig gir oss store fellesarealer der du og jeg skal handle, sitte og kose oss eller ta de brede trappene opp mot torvet». Og hvor han videre sier: «Det undrer meg at det er få andre kvaliteter ved dette store prosjektet enn høydene på tårnene som er diskutert».
Det er mulig han ikke har fulgt med i alt det som er skrevet i ØP om prosjektet og andre uttalelser og vurderinger som er gitt vedrørende dette. Høydene er selvfølgelig et viktig aspekt ved prosjektet, der høydene gjennomgående overstiger de anbefalte maksimale høydebegrensningene i Kommunedelplanen for Larvik by (byplanen) med fra 1 til 2 etasjer opp mot 5 etasjer. Eller opp mot over det dobbelte av hva byplanen gir rom for. Disse overskridelsene er så store at dersom man aksepterer disse, vil byplanen som har gjennomgått en omfattende demokratisk prosess, miste sin verdi.
Foruten det jeg og andre har skrevet om denne saken i ØP, anbefales også å lese Fylkeskommunens tidligere merknader til prosjektet, tidligere saksbehandler Arne Sigmund Tvetens grundige saksutredning i 2014 (riktignok til 3 tårnsløsningen), og ikke minst det kjente danske arkitektfirmaet, Gehl Architects meget kritiske merknader til prosjektet. Gehl Architects ble ? som de fleste sikkert kjenner til ? engasjert av Larvik kommune, nettopp for å vurdere Grandkvartalprosjektet (riktig nok med 3- tårnsløsningen og uten den nå foreslåtte påbyggingen av en ekstra etasje langs hele Prinsegata).
I sine merknader sier bl.a. Gehl Architects følgende om den gjennomgående passasjen og dens møteplasser:
«Trappene er en stor barriere og skaper tilgjengelighetsproblemer for både passasjen og prosjektet. En stor fysisk barriere for mange brukergrupper og en mental barriere for alle. Det blir meget vanskelig å lokke mennesker opp til Grandplassen.
Risiko for at den indre passasje ikke blir brukt som hovedgjennomgang og forbindelse. Det finnes en stor risiko for at den nye forbindelsen gjennom kvartalet ikke vil bli brukt som gjennomgangsforbindelse da folk kommer til å velge Schultzesgate eller Romberggate som har en mer vennlig helning uten trapper. Forbindelsen fra Storgata og opp mot Grandplassen er særskilt utfordrende. For en stor del av befolkningen og for mange brukergrupper er trapper en stor fysisk barriere. (Min bemerkning: En kombinasjon av bratte ramper m/trapper på tvers av rampene, vil ikke gjøre situasjonen bedre).
Utfordringer med mikroklima (sol og vind) i prosjektets offentlige møteplasser. Det mest sentrale byrom, Grandplassen, har kun sol midt på dagen og har potensielt en utfordring med vind. Vurder om plassen er programmert med de riktige funksjoner og aktiviteter i forhold til klima og brukere, eller arbeid bevisst med å skape et bedre mikroklima.
Byliv er ikke bestemt av antall mennesker, men av hvor lenge folk blir i byrommet. Byrom og gaterom skal invitere til opphold.
Risiko for at kvartalet ikke formår å skape aktivitet og aktive funksjoner både i indre kvartalet (ved Grandplassen) og ut mot Prinsegata og Storgata.
Grandkvartalet satser på Grandplassen som byens nye møtested. Men det er en risiko for at folk ikke kommer til å bruke plassen på grunn av tilgjengelighet og utfordringer med mikroklima.
Vurder om Grandplassen bør være et indre gårdsrom fremfor en offentlig plass.»
Den siste setningen forteller i klar tekst hvilke kvaliteter Gehl Architects mener Grandplassen har, og anbefaler altså at plassen bør være et indre gårdsrom i stedet for en offentlig plass.
I tillegg vet vi nå også at perspektivtegningene av bl.a. passasjen med sine plassdannelser, er manipulerte tegninger, der fremdeles 7 av 10 manipulerte tegninger ikke er rettet opp. Og der bl.a. passasjen med sine møteplasser er vist alt for romslig og uriktig innbydende. I tillegg har tiltakshaver på nettet og i sine senere presentasjoner av prosjektet også vist en forførende animasjonsfilm av bl.a. passasjen m/møteplasser, som gir et helt galt bilde. Med utgangspunkt i disse uriktige perspektivene av passasjen med møteplasser, er det ikke rart at folk blir forført.
Det er ikke sikkert at applausen blir like stor når man oppdager at plassene er vesentlig mindre enn vist på illustrasjonene, og man erfarer den sure trekken gjennom passasjen nå man sitter på en skyggefull Grandplass omgitt av høye bygninger. I tillegg vil man også oppdage at det faktisk er enklere å gå fra Storgata til sentrum via Romberggata evt. via Schultzesgt. og opp Prinsegata enn gjennom passasjen. Det er langt fra sikkert at passasjen vil bli det naturlige bindeleddet mellom Storgata og sentrum. Denne tvilen fremkommer da også i Gehl Architects? merknader.
Når det gjelder den indre plassen mot øst, som er en plassdannelse foran leilighetene som henvender seg mot denne plassen, er det vel også et stort spørsmål om folk flest ønsker å benytte seg av denne som for mange vil fremstå som privatisert.
Konklusjonen er: Det er ikke bare høydene som vi og flere har bemerket, men også andre kvaliteter ved prosjektet som det stilles spørsmålstegn ved.
Jeg tror alle inkl. meg selv er for en utbygging av Grandkvartalet. Men mye kunne vært gjort annerledes til det beste for prosjektet og ikke minst for byen. Dersom prosjektet blir vedtatt helt i tråd med planforslaget, vil prosjektet føre til en meget uheldig presedens for byens videre utbygging.
Når det gjelder ØP?s oppslag den 24.06 om innkomne uttalelser til Grandkvartalet, er det også nevnt en felles uttalelse fra flere foreninger og borettslag. ØP nevner 9, mens korrekt tall er 10. Disse er som følger: Torstrand Vel, Langestrand Nyttige Selskab. Bøkelia Vel, Larvik Bys Vel, Steinane-Jegersborg velforening, Larvik Historielag, Tolleroddens venner, Fortidsminneforeningen Vestfold, Prinsekvartalet Borettslag/Sameie og Funkisgården Borettslag.
Larvik 24.06.16
Finn W. Fjellanger
Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.
Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han skriver varmt om Snøhettas planer for Bøketunet.
Les også innlegget fra Finn W Fjellanger som skriver om Alfa Eiendom sine planer i sentrum.
Les også innleggene fra Bøkebloggen angående pågående saker i Planutvalget. Hvem har sagt hva ?
Les også tidligere gjesteinnlegg fra byggmester og takstmann Oddvar Andreassen. » Bygge. Plansaker med forviklinger. »
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
