«La oss en gang for alle fastslå at også vi sier ja til utbygging og modernisering av Grandkvartalet, men ikke slik Røed/Hansen har planlagt» lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger Kjell Ronald Hansen
Les hele innlegget til Kjell Ronald Hansen i sin helhet under bildet.
Bredvei uten motforestilling
«En av de rareste begivenheter jeg opplevde som politisk aktiv foregikk på Batteritomta». Slik begynner Arne Bredvei sin kommentar i ØP 24.6.16 med overskriften «Ja til Grandkvartalet». – Noe av det merkeligste jeg har opplevd i debatten om Grandkvartalet, er at Arne Bredvei overser våre kritiske argumenter fullstendig i en debatt som har pågått i over to år med en rekke avisinnlegg. I likhet med de fleste som bifaller reguleringsplanen for Grandkvartalet, støtter han tydeligvis Røed/Hansens planer 100% uten motforestillinger. Ser han overhode ingen problemer eller forbedringsmuligheter? Har han i det hele tatt lest Gehl Architects kritiske merknader til prosjektet? Vi deler de danske arkitektenes syn på saken fullt ut! Har han sett merknadene til Fylkeskommunen, Fortidsminneforeningen Vestfold, Larvik Historielag, Tolleroddens venner og samtlige store velforeninger i Larvik, dessuten to nærliggende borettslag i Prinsegata?
La oss en gang for alle fastslå at også vi sier ja til utbygging og modernisering av Grandkvartalet, men ikke slik Røed/Hansen har planlagt. Som de fleste andre tilhengere av planene til Røed/Hansen tillegger Arne Bredvei oss meninger om at vi stort sett bare er opptatt av høydene.
Han har åpenbart ikke fått med seg at vi også har vært opptatt av kvaliteten i de foreliggende planer, eller retter sagt mangel på kvalitet. I likhet med Gehl Architects har vi fokusert på mange uheldige forhold. Gehl Architects har for eksempel kritiske merknader til passasjen gjennom kvartalet med åpne plasser som ikke vil fungere. Der det vil bli tilgjengelighetsproblemer med trapper etc. Som etter all sannsynlighet vil føre til at folk heller velger omkringliggende gater som atkomstveier fra Storgata til sentrum. Og at de ikke vil benytte seg av de åpne plassene i passasjen. Noe som til slutt vil kunne resultere i at Grandplassen bare blir et indre rom for beboerne i kvartalet. Ja, Gehl Architects anbefaler faktisk utbyggerne å vurdere om Grandplassen bør være et indre gårdsrom fremfor en offentlig plass.
Et annet forhold er mikroklimaet i passasjen hvor det vil kunne oppstå vinder m/turbulens slik at det blir trekkfullt og lite innbydende. Slik prosjektet fremstår vil passasjen dessuten bli liggende i skyggen med sol bare en kort tid midt på dagen.
Bredvei siterer forordet i kommuneplanen for Larvik by, 2015 – 2027 hvor det står «… Det er et ønske om at den nye byplanen kan gi grunnlag for gode, faglige diskusjoner om prosjektets kvaliteter og hva de tilfører byen, og ikke kun en plan som gir tekniske svar på hva som kan bygges «. Dette forordet er jo svært uforpliktende og forteller at Bredvei har liten respekt for de vedtatte bestemmelsene og retningslinjene i kommunedelplanen (byplanen). Skal man følge dette forordet reservasjonsløst, kunne man like gjerne latt være å lage en byplan med bestemmelser og retningslinjer, og heller satse på at Planavdelingen skal være den som etter forgodtbefinnende kan turnere utspillene og diskusjonene sammen med særdeles drevne arkitekter og andre rådgivere for utbyggerne.
Slik reguleringsplanen for Grandkvartalet har utviklet seg, er egentlig det meste svært lite forutsigbart. Det er blitt påpekt feil på 10 illustrasjoner/perspektivtegninger i forhold til reguleringsplankartet. Bare tre er rettet. Og fremdeles er bl.a. Grandplassen og passasjen avbildet for stor i likhet med passasjeåpningen mot Storgata (37% for stor) og passasjeåpningen mot Karlsrogate (bortimot 100% for stor) i forhold til reguleringsplankartet.
Nå sier bl.a. Hege Eick, leder for Planavdelingen, at også reguleringsplankartet kan bli endret etter høringsfristens utløp, fordi hun for lenge siden så feil på det juridisk bindende reguleringsplankartet. Etter min mening burde reguleringsplankartet da selvfølgelig vært rettet SENEST FØR igangsettingen av høringen. Det som nå har skjedd, må være gal saksbehandling og kan umulig være juridisk holdbart. Dessuten vet vi at utbyggerne/arkitektene har utfordret/overskredet byplanens bestemmelser med opp til 117%. Er det da mulig å ha tillit til disse utbyggerne?
Det loves vekst, mange flere arbeidsplasser og revitalisering med ringvirkninger langt opp mot torget. Alt dette er antagelser og kan overhode ikke garanteres. Bygningsmassenes volum og høyder burde jo være eksakte størrelser, men ikke engang her kan utbygger si hva sluttresultatet blir på grunn av uoverensstemmelser i tegningsgrunnlaget.
Å hevde at vi er imot utbygging av Grandkvartalet er vulgærargumentasjon. Vi ønsker utbygging av Grandkvartalet og byen for øvrig, men innenfor gitte rammer i forhold til topografi, målestokk og beliggenhet.
Et annet forhold i Bredveis kommentarer er hans henvisninger til Batteritomta og Spahotellet, Sylvette og flytting av ferjeleiet. Alle disse forhistoriene tar han til inntekt for utbygging av Grandkvartalet. Og insinuerer at vi som er kritiske til reguleringsplanen for Grandkvartalet, også har stukket kjepper i hjulene for disse prosjektene og at vi så å si er imot alt.
Jeg for min del har aldri skrevet noe negativt om Sylvette. – Og flytting av ferjeleiet var en nødvendighet, også etter min mening. – Ja, jeg bifalte justeringene og plasseringen av Spahotellet på Batteritomta etter påtrykk fra opinionen. – Forøvrig er jeg henrykt/begeistret over utbyggingen av E18 fra Bommestad til Sky. En mer miljøvennlig og bedre løsning for Larvik finnes ikke! Men jeg er skeptisk til den ekstravagante brua. Her kunne vi ha spart noen hundre millioner ved å velge det mest diskré og naturtilpassede brualternativet i den lukkede konkurransen, uten ruvende overbygg, men med flere brukar.
For tiden skjer det byggevirksomhet i hele kommunen. At Larvik skulle være en Nei-kommune er bare tull og en myte. Vi kjenner til mange omkamper og «tilgivelser», for mange. Mye er gledelig, men vi ser også fortetninger og høyder på Sanden, i Kvartal 9 og på Brannstasjonstomta som er uheldige. Sanden er jo Treschows prosjekt. For kvartal 9 representerer Jan Hansen den ansvarshavende utbygger, mens utbyggingen av Brannstasjonstomta er et fellesprosjekt med Røed/Hansen som de ansvarshavende. Det er all mulig grunn til å være på vakt og si ifra!
Kjell Ronald Hansen
Les også innlegget til Finn W. Fjellanger, Tja til Grandkvartalet.
Les også innleggene fra Bøkebloggen angående pågående saker i Planutvalget. Hvem har sagt hva ?
Les også tidligere gjesteinnlegg fra byggmester og takstmann Oddvar Andreassen. » Bygge. Plansaker med forviklinger. »
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
