«Jeg håper ikke det er politikere som plasserer fondspengene i dag,» lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger, tidligere bedriftseier og Høyre politiker John Flessum
Les hele innlegget i sin helhet under bildet.
Foto: adressa.no
Fondsbekymringer
I ØP, 13/7 2016, var et stort oppslag om vårt Primærfond ( Kraftfondet) hvor så vel økonomisjef Hellenes som høyrepolitiker Bendik Rød Karlsson er svært bekymret over at fondet er halvert i løpet av 16 år. Fra opprinnelig 1400 mill. kr er det i dag ca. 700 mill. kr. Dette tilsvarer ca. 35 mill. kr. pr år, og i tillegg er hele avkastningen anslått 5-600 mill. kr. i samme periode brukt opp. Det foreligger derfor forslag om å frede fondet i 10 år framover, hvor også avkastningen tillegges fondet. Hvorfor?
Skal man bygge opp fondet så må det jo være lønnsomt. Det vil si at det som det vil koste oss å bygge det opp, må vi få igjen i framtid, og da fortrinnsvis med renter.
Kommunen har i dag en gjeld på 3000 mill. kr. Fondsavkastningen må altså være en del større enn de renter vi betaler for lånet, om det skal lønne seg. Det var vel det som ble lagt til grunn for noen år siden da man valgte å nedbetale gjeld med penger fra fondet. Dersom dette betraktes som feil, så var det ikke for at man brukte penger fra fondet, men at gjelden de betalte ned var gammelt forbruk. ( Forbrukslån.) Det var man allerede fra starten enige om, at fondet ikke skulle brukes til. Da ville det ikke vare lenge.Hertil ble 140 mill. kr. brukt til bygging av kulturhus. Det var en investering av varig verdi og til glede og nytte for kommunens befolkning, så det må være slike investeringer fondet bør brukes til. Å bevare fondet har ingen hensikt i seg selv, dersom det ikke er lønnsomt.
Rød Karlsson vil i tillegg til å frede fondet øke aksjeandelen for å få en bedre avkastning. ( aksjer har over tid noe bedre avkastning ) Aksjer har imidlertid en betydelig større risiko for store variasjoner i avkastningen. Skal kommunen ta en slik risiko bør man være svært langsiktig, d.v.s. binde opp fondet over lang tid. Det bør politikerne i så fall diskutere nøye med fagfolk.
Et fond kan dog ha verdi utover de rent økonomiske. Dersom man bruker fondet som et bufferlager mot store variasjoner i kommuneøkonomien. Ved særlig gode, eller dårlige tider, kan man få en større forutsigbarhet i budsjetteringene noe som vil være positivt bl.a. for omsorgssektoren. ( som bør vernes mot store variasjoner) Forutsetningen her er imidlertid at man betaler tilbake det man har «lånt» i dårlige tider, så snart det blir gode tider. Jeg er enig med Rød Karlsson at det gjelder ikke å falle for fristelsen til kun å hente penger i dårlige tider uten å betale tilbake så snart krisen er over. Det krever altså en sterk disiplin blant politikerne her. Det burde i alle fall ikke skape noen stor politisk uenighet.
Så håper jeg at det må være en misforståelse som framgår i ØP, nemlig forslaget om at fondsstyret bemannes med «teknokrater», «praktikere» og «fagfolk» i stedet for politikere. Jeg håper ikke det er politikere som plasserer fondspengene i dag. Fondsstyret er vel der kun for å påse at fondsmidlene blir ivaretatt slik kommunestyret har bestemt. Ut over dette er nok forvaltningen allerede overlatt til profesjonelle meglere.
Konklusjon: Å bygge opp fondet vil, rent økonomisk, kun være lønnsomt dersom avkastningen minst blir større enn renter på lån. ( Larvik har 3000 mill.kr. i gjeld) Hvis ikke er det bedre å låne ut fondspengene til andre slik vi gjør i dag. Penger er penger og marked er marked.
John Flessum
Les også innlegget om Kontrollutvalget i Larvik kommune.
Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.
Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *
