«Velger Larvik kommunes administrasjon og eventuelt planutvalget å gjøre vedtak på tvers av dette mener jeg de selv skaper et negativt omdømme og kan fremme forskjellsbehandling, kameraderi og det som verre er «, lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger Tor Olav Karlsen
Forskjellsbehandling?, som Gunnar Eliassen kommenterer i ØP 20. august, ja hva er det? Svarene blir sikkert forskjellige avhengig av hvem som blir spurt.
Når planutvalget får byggesaker til behandling så ligger ofte et delegert vedtak fra en saksbehandler som grunnlag i saken. Dette medfører et stort ansvar for byggesaksavdelingen å følge de juridisk bindende dokumenter (reguleringsplan, spesialbestemmelser, plankart osv) som gjelder for eiendommen det søkes om. Følges ikke disse så blir det selvfølgelig merknader og klager, slik som i byggesaken Vebergs gate 4 på Østre Halsen.
Her ble vedtakene om byggetillatelse av fire boenheter i et «spesialområde» opphevet på bakgrunn av misvisende opplysning. Når en saksbehandler kan gjøre et byggevedtak basert på misvisende opplysninger (faktiske feil) som vedkommende er gjort oppmerksom på tidligere, så synes ordningen med delegerte vedtak å være feilslått. Det er viktig at saksbehandler unngår å opptre på en måte som kan forveksles med utbyggers advokat.
Faktafeilen som ble påpekt i dette tilfellet var noe så enkelt som eiendommens fysiske mål. Når det tegnes et byggetiltak som det ikke er plass til på eiendommen og dette påpekes av naboer flere ganger i merknader og klager over en tidsperiode på ett og et halvt år og administrasjonen tydeligvis ikke ser på målebrevet engang så blir det jo feil. Eiendommen er på kommunekartet også regulert til bevaring av bygninger og anlegg. Jeg kan ikke se at en fortetting her er i tråd med juridisk bindene planer og kart. Avvik mellom omsøkte forhold og planbestemmelser vil vanligvis føre til klager.
De som ønsker å se på saken kan se på kommunens Arkivsak 14/6510. Her er skriv fra klagere og Fylkesmannen i Vestfold ikke tilgjengelig, men du kan få de tilsendt på mail ved henvendelse til sevicesenteret. I en av klagene viser vi også til at vi mener kommunens saksbehandler «bestiller dokument» fra utbygger. På Arkivsak 16/6430 ligger nå også dokumenter og nytt vedtak i saken. Spre dokumenter på to saksnummer. Ikke vet jeg hvorfor, men det ser ut som noe mangler.
Jeg er enig med Eliassen i at reguleringsplanen, plankartet og kommuneplanen vi «bor på» skal gi oss sikkerhet og trygghet i hverdagen, samt skape forutsigbarhet for grunneierne innenfor planområdet. Velger Larvik kommunes administrasjon og eventuelt planutvalget å gjøre vedtak på tvers av dette mener jeg de selv skaper et negativt omdømme og kan fremme forskjellsbehandling, kameraderi og det som verre er. Tillit skapes gjennom de handlinger som blir foretatt og ikke gjennom intetsigende markedføringsprat. Skal reguleringer og juridisk bindende bestemmelser sjongleres med oppfordres det til anarki. Jeg er redd for at Larvik har kommet inn på et skjevt spor.
Ta gjerne en tur til Vebergs gate 4 og se på det arealet som grunnarbeidene til den ene to- manns boligen beslaglegger. Se på de såkalte «gode private uteoppholdsarealer» disse to boenhetene får mot sørvest, til venstre for grusflaten. (saksbehandlers beskrivelse av dette uteområdet). I følge tegningene blir dette arealet det største grøntområdet som blir igjen når de planlagte «småhusene», innkjørsler og garasjer er bygget.
Tor Olav Karlsen
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
