«Fortrinnet ved å bo i Larvik har nettopp vært å slippe å se på sine egne skotupper,» skriver Bøkebloggens gjesteblogger, Kjell Ronald Hansen.
Les hele innlegget under bildet.
Kobros nærsynte betraktninger
I Lars Ueland Kobros kommentarinnlegg i ØP 28.11.16 oppfordres vi til å senke blikket når vi skal se på og vurdere Grandkvartalet (GK). Senke blikket på gateplan, på trapper, torg, hager og fortau. Det er her og ikke førti meter opp i lufta at alt vesentlig foregår, ifølge Kobro. Men problemet med Kobros anmodning er at man da ikke får med seg det som skjer i høyden. Å senke blikket kan være lurt for å unngå å snuble. Med sitt kommentarinnlegg har han likevel kommet i skade for nettopp det.
Det er selvfølgelig ikke uten betydning det som skjer på gateplan. Men for byutviklingen er det, med tanke på bo- og bymiljø, særdeles viktig det som skjer i høyden, slik at vi kan unngå å «drukne» i et hav av høy og kompakt boligbebyggelse.
Fortrinnet ved å bo i Larvik har nettopp vært å slippe å se på sine egne skotupper. Hittil har vi ikke nødvendigvis sett oppover, men kunnet glede oss over en herlig utsikt utover, utover byen og havnen, mot horisonten takket være høydedrag, gateløp og siktlinjer. Utsikten har hittil vært et fantastisk felles god. Takket være byens spesielle topografi.
Dette vil Kobro være med på å tette til! Innser han ikke at kvartal 39, Grandkvartalet, med sin foreslåtte reguleringsplan bare er første fase i en byutvikling. En byutvikling med fortetning og høyhus som vil ødelegge kommunens muligheter for en moderat utbygging i pakt med byens naturgitte forutsetninger?
Videre sier han at «andre skriker ut sine mishagsytringer – de håper nok at konkurransens eneste deltaker aldri kommer i mål». Det forundrer meg at han ennå ikke har forstått at vi som han tydeligvis oppfatter som motstandere av GK, også ønsker utbygging av GK velkommen, men med nødvendige endringer. Endringer slik som både Vestfold Fylkeskommune og Gehl Architects AS har foreslått, ikke minst når det gjelder reduksjon av høydene. Så det han her påstår er kort sagt ikke tilfelle. Hadde Røed/Hansen kommet disse innvendingene om høydene i møte, kunne GK ganske sikkert vært påbegynt for en god stund siden.
Røed/Hansen har bestilt og fått en slags enkel klimarapport, som Kobro påstår dokumenterer gode solforhold på utearealene. I den «klimarapporten» som han sikter til, har Asplan Viak bl.a. foretatt en sol- og skyggevurdering basert på soldiagrammer ved jevndøgn fra Dark Arkitekter. Kravet i kommuneplanen er at minst 50% av uteoppholdsareal skal være solbelyst fra 10-18 ved jevndøgn. I soldiagrammene for jevndøgn for klokkeslettene 10, 12, 14, 16 og 18 er dette kravet kun oppfylt i tiden rundt kl. 12. Følgelig har også Gehl Architects sine ord i behold der de skriver at Grandplassen kun vil ha sol midt på dagen i et begrenset tidsrom. Og Kobros påstand om gode solforhold på utearealene er – for å si det forsiktig – meget tvilsom.
I den samme rapporten fra Asplan Viak er det foretatt en vurdering av vindsituasjoner og vindpåkjenning generelt i Larvik for de 4 årstidene i en høyde på 10 m over bakken. I rapporten konkluderes det bl.a. med at vindhastigheten ved et hushjørne kan øke med opptil 2,5 ganger middelvindhastigheten. Vi mener at den vurderingen som er foretatt, er for generell og ikke gir svar på hvilke vindhastigheter som vil oppstå gjennom passasjen og i bakkant av og til sidene for oppstikkende tårn etc. Til Kobros informasjon bør man ikke være klimaforsker for å trekke disse konklusjonene av rapporten.
Kobro har også synspunkter på antall etasjer på de 2 tårnene, der han skriver at det østre tårnet er på 7 etasjer, mens det vestre er på 8 etasjer. Hvis man ser på fasade- og perspektivtegningene, er tårnene framstilt med 8 henholdsvis 9 etasjer der de 1. til 2. nederste etasjene er gitt relativt store etasjehøyder. Hvis man legger inn normale etasjehøyder på 3 m brutto, ville etasjeantallet for tårnene blitt 9 henholdsvis 10 etasjer.
Mer interessant enn å spekulere i etasjehøyder, er å konstatere at vestre tårn fremdeles blir 32,5 m (kotehøyde 42,5 m) og østre tårn 26,5 m (kotehøyde 36,5 m). Dessuten å se på hvor høyt disse tårnene rager opp i forhold til omgivelsene. F.eks. vil det vestre tårnet komme til å rage 6,5 m over Jegersborgs gate ved krysset med Karlsrogate, og det østre tårnet vil rage 1 m over Jegersborgs gate ved krysset med Schultzes gate.
På fasadetegning langs Prinsegata ser man at etasjeantallet er fremstilt med fra 4 til 5 etasjer, men også her er nederste etasje gitt stor høyde. Ved likeledes å legge inn normale etasjehøyder på 3 m brutto, ville man her få etasjeantall varierende fra 5 til 6 etasjer.
Kobro har også en annen utrolig påstand:» Private planer kan ikke styres som om de handler om offentlige bygg ». Hva mene han med det? Når en reguleringsplan fremmes for behandling, er det kommunen og i siste instans politikerne som har det avgjørende ordet. I prosessen med reguleringsplanen fordres at det foregår et nært samarbeid med kommunen og saksbehandler, for bl.a. å sikre at planen er i overensstemmelse med overordene planer (les: Byplanen) samt Plan og bygningsloven m.m. Det er kommunen som er reguleringsmyndighet. I det øyeblikket en reguleringsplan vedtas lagt ut til offentlig ettersyn, er det kommunen som overtar «eieransvaret» for planen. Så reguleringsplaner «styres» av det offentlige.
Han avslutter sitt innlegg med: «La oss ikke låse blikket fast, førtito meter opp i luften». Nei for all del. Da hadde vi vel alle blitt ganske så slitne.
Kjell Ronald Hansen
Les også Thore Brastein sine kommentarer til Grandkvartalets siste høring.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
