«I Larvik har «fortettingssyndromet» grepet om seg,» skriver dagens gjesteblogger Finn W. Fjellanger.
Alle ønsker fortetting
Så lenge det ikke får konsekvenser for en selv.
I Larvik har «fortettingssyndromet» grepet om seg. Stadig leser vi i ØP om utbyggere som kjøper opp boligeiendommer og som ønsker å rive eneboligen som står på tomta, og erstatte denne med en 2-, 4- eller 6-mannsbolig og i det nye forslaget til retningslinjer og bestemmelser i byplanen foreslås det tillatt fortetting med opp til en 7-mannsbolig. Og dette skal man kunne gjøre uten å gå veien om utarbeidelse av en reguleringsplan eller reguleringsendring. Til naboenes store fortvilelse og protester. I vår for øvrig elendige byplan som ikke akkurat står for forutsigbarhet, åpnes det altså opp for å tillate slik utbygging ved bare å søke om byggetillatelse selv om eiendommen ligger i et uregulert strøk.
Avgjørelsen av disse byggesøknadene tas av byggesaksavdelingen som har myndighet til å fatte vedtak i disse sakene. Som regel avstedkommer en slik søknad, store protester fra naboer m.fl. som mener seg berørt av utbyggingen, og en avgjørelse blir ofte påklaget og saken må derfor opp til fornyet behandling i Planutvalget der politikerne har all makt, før den evt. sendes videre til fylkesmannen til endelig avgjørelse.
Slike saker er ofte kontroversielle og vanskelige. Men en ting som går igjen, er for det første at folk ikke reagerer før et forslag om fortetting får konsekvenser for en selv. Og paradoksalt nok kan det tilsynelatende virke som om alle i Larvik er tilhengere av fortetting, men reagerer først når det får konsekvenser for en selv.
Vi ser også at enkelte politikere nærmest konsekvent sier ja til så å si alle disse fortettingssakene når de kommer på bordet hos politikerne. Spesielt er det en politiker som er en gjenganger når det gjelder å være positiv til slike fortettingssaker og for øvrig andre byggesaker: Nemlig Frp?s Per Manvik som hersker over sitt parti med hard hand, og ser ut til å ha liten forståelse for andre i partiet som har andre meninger enn ham selv. Han har også i svært mange tilfeller i slike saker fått enkelte politikere fra andre partier med seg. Spesielt gjelder dette Krf?s Olaf Holm og Høyres Bjarne Steen.
Både Per Manvik og Olaf Holm bor svært så landlig til i Brunlanes hhv i utkanten av Kvelde og begge vil vel aldri selv bli berørt av fortetting. Bjarne Steen har som kjent flyttet til Larvik for å bli lokalpolitiker i Larvik Høyre og for å skape ro innad i Larvik Høyre som tidligere har vært preget av indre uro og maktkamp. Bjarne Steen skal visst nok fremdeles ha en bolig i Lardal kommune. Så spørsmålet er også om han med sin tilknytning til Lardal vil flytte tilbake til Lardal etter kommunesammenslåingen i 2018.
En annen toneangivende politiker er Høyres Birgitte Gulla Løken som bor sentralt i tettstedet Nevlunghavn som har en streng bevaringsplan som ikke tillater noen store reguleringsmessige «sprell».
Ønsker folk flest i Larvik at disse politikerne som på sett og vis har en perifer tilknytning til Larvik, og ikke vil bli berørt av fortetting eller uheldig byutvikling i Larvik, skal ha en toneangivende rolle og bestemme hvordan vi skal ha det i tettbygde strøk av Larvik? Ved neste korsvei (kommunevalg) bør folk kanskje ha dette i bakhodet når de skal avgi sin stemme. Som nevnt i ØP?s spalter tidligere, har jeg nevnt behovet for et alternativt tverrpolitisk parti i Larvik, slik at folk får et annet alternativt politisk parti å stemme på, da mange er frustrerte over de partiene vi til nå kan velge å stemme på i Larvik, muligens med visse unntak som Kjell Ronald Hansen og jeg var inne på i vårt kommentarinnlegg i ØP den 4.1.17.
Larvik 20.1.17.
Finn W. Fjellanger
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
