«En liten hilsen og appell fra meg, » skriver Tone M Torgersen i dagens gjesteinnlegg.
Må jeg dø alene i natt jeg som ikke har pårørende i nærheten
De gamle hendene folder seg over dynen. Rynker og furer forteller oss hvor mye av et liv som er levd og hvilke noviser vi andre er som bare kan skryte på oss noen få rynker og en lang utdannelse som kompensasjon. Historiene fra krigens dager, angiveri og overfladiske bedrevitere, politiske feilslag ispedd svik, hard arbeid, gleder og sorg, omtanke, dugnad og kjærlighet til familie, by og fedreland.
Gjenoppbygging og organisering side ved side til byen og fedrelandets beste – står til laug x 100. og verdsettes med lite.
Et varmt overbærende smil og smale trette øyne fra sengen forteller oss at den gamle vet mer om seg selv og rikets tilstand – enn all verdens utredninger gjort av sjefer og » eksperter» gjør.
Det tause smilet sier bare » gjør så godt du kan – jeg er glad du hjelper meg.
Betydningen av omsorg ligger ikke i journaler og bøker – den ligger i hvordan man klarer å planlegge endestasjonen til de med krokete rygger og mengder av rynker.
Må jeg dø alene i natt jeg som ikke har pårørende i nærheten – har dere nok folk på vakt slik at jeg kan være trygg når jeg er redd.
Tone M Torgersen
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
