Rives for å trives

«Så – Kjære Larvik: Skal vi bli trendy og følge med i tiden: La oss starte bygningsvernet NÅ! «, skriver Hilde Viker Berntsen i dagens gjesteinnlegg.

Brannstasjonen 1909. (Foto: Fra selarvik.no/ O.Engstrøm)

Rives for å trives

Kan byutvikling forenes med bygningsvern?

Ute er det mørkt, vått og snøløst. Ingen ting er så stygt som forfalne bykvartaler i dårlig vintervær. Det ropes på et Larvik i endring: Vi må bygge nytt og rive gammelt – det hevdes at dette er en naturlig historisk prosess – dette er byutvikling.

Larvik er unektelig på vei inn i en ny tid – Vi river, vi river og vi river. Vi har revet sveitsergårder i Nansetgata og jugendkvartaler i Olavsgate, vi har revet Thirudgården, brannstasjonen og 1700-talls hus i vernesonen på Østre Halsen. Vi river i Bøkelia. Vi river 1950-talls hus i hele byen. Vi skal rive deler av Prinsegata og Buch Holm gården i Rombergbakken. Resten lar vi stå i påvente av at dette også blir modent for «å tas ned».

Velkommen!

Riveiveren gjenspeiler at det er en generell oppfatning om at tiden er mer enn inne for at vi bør fornyes for å bli attraktive. Vi kan ikke orke det skjeve og slitne. Vi vil legge til rette for at unge gründere vil flytte hit, bidra med hjerne- og flytende kapital og forvandle Larvik til en by for innovasjon og næringsutvikling. Likevel – Er det slik at Larviks nedarvede identitet gjennom snart 350 år er så loslitt, representerer så manglende selvtillit og har så liten verdi at den kan forkastes? Hvordan ønsker vi å utvikle en by – og i dette tilfellet – vår egen?

Dannelsesreiser

Vi reiser til Barcelona og bejubler denne vakre byens jugendarkitektur, til Italia og syd Frankrike der vi drikker vin på storslåtte renessansetorg og i trange middelalderbakgater. Vi elsker fjerne strøk som viser oss unike kulturminner og åpner våre kulturhistoriske sanser. På reise går vi på museer, vi ser beundrende på tradisjonshåndverkere i arbeid og lar oss berike av forfalne bakgaters sjarme. Vel hjemme igjen er den kulturhistoriske interessen glemt. Her kobler vi av med noe enkelt på Netflix.

Skam, gamle gubber og skjulte skatter

Sett i lys av at mitt eget levebrød er å fremme tradisjonelle materialer og håndverksmetoder, så er det skamfullt og med lutet nakke jeg daglig sniker meg inn på kontoret mitt i en fredet bygård i Larvik sentrum. Bygningsvern er for bakstreverske tullinger. Det er så trist at jeg og mine kollegaer ikke klarer å overbevise dere om at det finnes unike skjulte skatter i hver skitne og plastmalte krok i denne byen. Det er trist at dere ikke ser at eldre bygninger er resultat av genuint håndverk og spesialkompetanse som ikke lar seg innøve via YouTube eller all verdens mastergrader. Hvorfor kan dere ikke se at Larviks flassende murgårder ved riktig behandling kan bli vakre som de bygningene man tar bilde av på ferie i Italia?

Bygningsvern: Verktøy for stedsutvikling og samfunnsøkonomisk vekst

I arealplanlegging og byggevirksomhet ligger det store fordeler i å se byens historiske innhold som en verdiskapende ressurs. Ved å spille på lag med bestående bebyggelse og kvartalsstruktur utvikles en miljø-, menneskevennlig og fremtidsrettet by. Respekten og forståelsen for hva som er et steds eksisterende karakter er sterkt innvirkende for økonomisk suksess i fantastiske byer.

Nylig ble det utgitt en rapport basert på undersøkelser av 175 000 eiendomstransaksjoner i Oslo i perioden 2004-2013. Konklusjonen i rapporten er oppsiktsvekkende, og viser at bygninger med status som verneverdig generelt har økonomisk merverdi. Rapporten viser også at bygninger som ligger i umiddelbar nærhet til vernede bygg og vernesoner nyter økonomiske fordeler av dette.

Dette er overførbart til andre byer – også Larvik. Transformasjon og gjenbruk er ord som klinger godt i 2017. Gamle bygninger kan få nye funksjoner og bidra til spennende bymiljøer. PW arkitekters rehabilitering av Mølla i Hammerdalen er et fint eksempel på hvordan eldre industribygg forenes med spennende moderne arkitektoniske grep og oppfyller krav fra Abax, Larviks mest suksessrike bedrift for tiden. Andre eksempler på suksess i gamle hus er for eksempel Taklos restaurantkonsept «Bedehuset» og søstrene Brandsæter i henholdsvis «Rått & Sanselig» og «Hungry heart cafe».

Hva med å legge jernbanestasjonen til Alfred Andersen, utnytte opprinnelig bygningsmasse og forbinde stasjonen lokalt til sentrum med trikk via gammelt jernbanespor? Det etableres et Thor Heyerdahl senter med fokus på tverrfaglig internasjonal forskning og formidling i dagens stasjonsbygning. Senteret forbindes fysisk og faglig til lavt bibliotekbygg og akvarium mot Sjøfartsmuseet og Tollerodden. Øvrige Larvik museum bør fylle Mesterfjellet og Torstrand skole. I Farrisfabrikkens industribygninger kunne det være fristende å etablere mathall, kunsthåndverk og mikrobryggerier. Mulighetene er mange og det er kun fantasien som setter begrensningen for å fylle tomme hus og levendegjøre bakgårder igjen.

Tid for dugnad

Ikke la oss bli en by der interessen for bevaring av byens identitet blir stemplet som «en sur-gammel-gubbe-aktivitet» og en bremsekloss for ønsket byutvikling. La oss heller starte en forsonende dugnad – på byens egne premisser. La oss bruke den begeistringen vi har for andre steders sjarme i utviklingen av egen by.

I dag slurpes det Caffe latte på Grünerløkka og Svartlamoen, i Barcelona og i Stockholms Gamla Stan. Alle har de til felles å ha vært rivningstruet for deretter å ha blitt forvandlet til kreative og mangfoldige rekreasjonsområder for hipsterbuser. Folk trives i sine uhorvelig dyre leiligheter med kakkelovn, skjeve gulv og nykalkede fasader. Plassmangelen er stor på byenes kafeer og utesteder.

Så – Kjære Larvik: Skal vi bli trendy og følge med i tiden: La oss starte bygningsvernet NÅ!

La nysgjerrigheten råde slik at byens skjulte skatter, individualitet og særpreg igjen kan tre fram. Da skal vi se horder av unge gründere velge Larvik fremfor Grünerløkka. Larviks fremtid er lys. La Larvik forbli, eller i hvert fall kanskje i fremtiden bli i tråd med byens visjoner- våre drømmers by – der det gode liv leves.

Hilde Viker Berntsen

Konservator nkf-n/ Mur og Mer

Hilde Viker Berntsen driver firmaet Mur og Mer. Mur og Mer har spesialkompetanse på antikvariske bygningers puss og overflatebehandling. De gjør fargeundersøkelser og tilstandsvurdering. I tillegg tilbyr de konkret behandling av arkitekturbundet dekor. Ta en titt på hjemmesiden på denne linken.

Larvik torg ca. 1915. (Foto: Fra selarvik.no/ O.Engstrøm)