«Hvordan blir varslere behandlet i Larvik? Tenker spesielt innen kommunalt styre og stell,» skriver Kjell O.Skavdal i dagens gjesteinnlegg.
Les hele saken under bildet av Larvik rådhus.
VARSLERKULTUR I LARVIK .
Hva med KAD ? (les mer om KAD her )
Hvordan blir varslere behandlet i Larvik? Tenker spesielt innen kommunalt styre og stell.
Vi har sett i ØP at en ønsker lav terskel for å si fra om ting som er ukorrekt, ulovlig, uverdig og der kritikk er berettiget. Ikke minst fordi en ikke ønsker at det negative skal gjenta seg. Det skal ikke gå ut over uskyldige eller en sakesløs tredjepart. Også hvis det fører til en uvettig pengebruk og sløseri. Som det holdt på å skje i «fyrverkerisaken» nettopp. Si fra mens det er mulig å forandre og forebygge! Takket være bl.a. Erik A. Sørensen i Lardal ble overdreven pengebruk i forbindelse med kommunesammenslåingen unngått.
I det siste har ØP hatt skoleproblematikk i søkelyset og varsler som ikke ble tatt på alvor. Til skade for barna. Men dette skulle tas opp til intern drøfting i skoleetaten. Hallo!!
Reidar Gaasholt har kommentert kvalitetssystem i skolen så sent som igår. Med sin erfaring fra Sjøfartsdirektoratet er han ikke ukjent med kvalitetssikring. Han uttaler følgende:»…Kvalitetssystem som kun skal være internt har ingen verdi. Et kvalitetssystem skal ligge åpent for ettersyn og revisjon av en uhildet tredjepart.
Uten det har det ingen verdi.»
Innen Helse-og Sosial her i Larvik er ny kvalitetssikringsforskrift ifjor fremhevet av kommunaldirektøren som et fremskritt.Men også her gjelder det som Gaasholt sier. Kun til internt bruk har det liten og ingen verdi. Kan det ikke stå for innsyn,er den ikke verdt papiret det er skrevet på. På hvilken måte avviksmeldinger blir behandlet har alt å si. Behandles de kun proforma, uten at det får noen konsekvens er de null verdt. Da er «avviket lukket», slokt og mørkt!
Hvordan er det i Helse- og Sosial, blir varslere der oppmuntret til å stå frem? Neppe, det er for risikabelt.
Det er mennesker innenfor denne etaten som har fått munnkurv.
Å gi uttrykk for frustrasjon utad blir sett på som illojalt og enda verre hvis det omtales i media. Folk blir omplassert hvis de mukker og negative erfaringer gjort av pasienter blir dysset ned eller går i graven med dem. Pårørende tør ikke klage av hensyn til mulige konsekvenser for deres eldre slektning som er i kommunal «varetekt». Slik får det bare rulle videre uten at noen tør ta tak i dette. Hvordan kan da ting bli bedre?
Det er ikke lenge siden jeg fikk høre om en eldre, svært syk person med repeterte sykehusinnleggelser bak seg. Ble innlagt på KAD, kommunal akutt døgnplass i Larvik. De pårørende fortvilte grunnet sviktende oppfølgning, mangel på observasjon og forståelse for pasientens tilstand. Kontinuitetsbrudd i observasjon av pasienten fører til sviktende fortolkning av situasjons- og symptomutviklingen. Dette kunne kanskje vært forhindret ved legetilsyn i rett tid. Det er sårt for de pårørende når mors eller fars siste dager blir formørket av lidelse som kunne vært forhindret eller i det minste redusert.
Jeg mener da at kvalifisert legetilsyn fra en lege som kjenner pasienten er avgjørende i en slik situasjonsutvikling. En som har øye for utviklingen av tilstanden og er istand til å bedømme forverring eller forbedring. Legen ser f.eks. eventuelt behov for væsketilførsel eller medikasjon. Eller om medikasjon må opphøre.
Øyeblikksbilde som en tilkalt legevaktslege kan danne seg, blir for fragmentarisk og erstatter ikke overblikket til en fast tilsatt erfaren lege ved KAD. Det er ikke tilstrekkelig at ansvarshavende sykepleier på vakt stikker innom med timers mellomrom. Enda verre, han eller hun får ikke lov til å å si noe utad hvis noe er kritikkverdig. F.eks. at det er for få eller ufaglært på vakt. Fordi vedkommende er pålagt munnkurv fra øverste etatleder.
Fra den medisinsk faglige veileder utgitt av Norsk Legeforening i 2014 siterer jeg om det medisinsk faglige innhold:
Alle kommuner skal ha kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser fra 1. januar 2016. I Samhandlingsreformen omtales kommunenes nye ansvar før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Etablering av KAD utgjør et kommunalt FØR og ISTEDENFOR-ansvar. Dette tilbudet skal være like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus.
KAD skal være et allmennmedisinsk tilbud som skal gis til dem som har behov for observasjon, behandling og tilsyn. De har ikke behov for innleggelse i sykehus, men innleggelse i KAD kan erstatte dette. Plikten er avgrenset til pasienter som kommunen har mulighet for å utrede, behandle og yte omsorg for.
Dette gjelder:
● Pasienter som ellers ville bli innlagt i sykehus
● Skal være tilsett av lege før innleggelse
● Akutt forverring av definerte, kjente tilstander
● Uavklarte tilstander der fare for akutt forverring vurderes som liten.
● Kjent funksjonssvikt hos eldre pasienter
● Voksne og barn > 16 år
Det vil være for omfattende å detaljere dette videre og føre utenfor temaet varslerkultur, men det er påpekt av lege Inger Johansen tidligere i ØP at behovet for faste og kompetente KAD-leger er essensielt. Hun har aldri fått noen respons på dette spørsmålet. Her i Larvik har man valgt å benytte legevaktlege utenom kontortid. ( Må ta forbehold om at jeg kan mangle oppdatering her). Dette kan komme i konflikt med legevaktjobben ved stor pasientpågang. Inger Johansen med sine forutsetninger er valgt til konsulent for utbygging av KAD-tjenesten i Indre Østfold. Legetjenesten der innebærer at det alltid er lege tilstede på KAD. En relativt ressurskrevende modell, men med høy tilfredshet blant brukere og allmennleger.
Knut Hjortaas fastlege og sykehjemslege har skrevet følgende i Dagens Medisin. «Kommunale akutte døgnplasser (KAD) er i lys av samhandlingsreformen innført av sentrale myndigheter i alle kommuner, men møtes med skepsis fra legehold, særlig fra allmennlegene som i liten grad legger sine pasienter inn på KAD-plasser». Så er også tilfelle i Larvik.
Hvorfor?
Fordi det ikke er godt nok – og fordi en uheldig kultur får råde. Best hadde det vært om en av allmennlegene hadde sagt noe om dette fordi de har skoen på. Men jeg tror de har gitt opp! Eller er det noen av kollegene i allmennlegekorpset som ønsker å si noe? Vektige ord og meninger fra dem som har førstehånds kjennskap til dette problemkomplekset mener jeg ville belyse KAD-tjenesten ytterligere evnt. forbedre denne.
Kjell O.Skavdal
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
