«Som arbeidsgiver så bør den politiske ledelsen ta kraftig tak i dette og slutte å dysse det ned, gjemme det, dekke over», skriver Piombino i brevet til ordfører.

Julien Piombinos brev til ordfører Rune Høiseth.

Jeg har det siste blitt kontaktet av mange som opplever en dårlig saksbehandling i Larvik kommune. Både profesjonelle og private er frustrerte. Jeg har fram til nå forsvart administrasjonen, men listen og bevisene har nå nådd et slikt omfang at det er umulig for meg å lukke øyene. Verre ble det selvsagt når jeg selv i to saker opplevde det samme som andre har varslet meg om, og som jeg har sagt ikke kunne stemme. Om det stemmer i mine saker, så kan det virkelig være en misforståelse i andre sine saker?

Det har vært en dramatisk endring de siste 3 til 4 år som jeg mener er katastrofalt for byen. Jeg ser det både i plan- og byggesaker, som jeg kjenner godt, men også i forhold til etablering av næring i byen. Holdningen i kommunen er mer og mer hvordan man skal få stoppet tiltakene.

To kokker med hver sitt ønske om å åpne restaurant i Larvik har blitt skremt av å se hvordan andre er blitt behandlet. Den ene hadde en drøm om å åpne fransk restaurant i Larvik, men trakk seg ut og er nå i forhandling om lokaler i Tønsberg. Den andre har erfaring fra restaurantdrift med 50 ansatte i Stavanger, men har snudd seg mot Porsgrunn isteden.

I forhold til hvordan saker blir behandlet i planavdelingen så opplever enkelte stor frustrasjon.

Flere store aktører mener at Larvik er den minst serviceinnstilt og mest problematiserende kommunen i Norge. Jeg har fått tilsendt flere eksempler på dette fra Sverre Sundsten.

Kommunen legger seg for ofte på den vanskeligste og mest petimeter linje som er mulig å finne. Søkere opplever også et totalt fravær av forutsigbarhet. Til og med skriftlige tilbakemeldinger blir sett helt bort ifra. Et snodig unntak her er Grand saken. Den fikk meget konstruktiv og positiv bistand av planavdelingen. Gjentatte feil i prosess eller feil i illustrasjoner var ikke farlig, bare det ble høyt nok. Som jeg tidligere har skrevet i deres spalter så har jeg ingenting mot Grand saken, men Kommunens samhold og omdømme er ikke tjent med den uryddige prosessen.

Holdningen til kommuneplanen er også fra ledelsens side tafatt og uten ambisjoner. Det er mangel på visjoner og driv som kunne gjøre byen langt mer attraktiv. Jeg mener at dette er en av årsakene til at byens vekst stagnerer.

Byggesaksavdelingen har også nå et dårlig rykte. For 10 år siden var det like ille, men det ble bedre. Nå oppleves avdelingen igjen som delvis vanskelig, arrogant og utilgjengelig. E-poster blir ikke besvart, telefoner blir ikke besvart, tidsfrister fastsatt i lov overholdes ikke bestandig. Skriftlige og muntlige tilbakemeldinger får ingen konsekvenser, og flere ser ikke lenger poenget med å ha forhåndskonferanser da administrasjon snur på essensielle punkter helt uten forvarsel. Avdelingen har snart bare jurister med lite forståelse for bygningsprosesser, og det er snart ingen der med faglig bakgrunn fra byggebransjen. Resultatet av dette er en byråkratisk tilnærming der man heller vil finne feil fremfor å bidra til å få gode resultater. Det oppleves også at loven tolkes på en egen måte i Larvik Kommune. Og i motsetning til lovfortolkningen i andre kommuner, eller Direktoratet for Byggkvalitet, blir det alltid negativt for prosjektene i Larvik. Plan- og Bygningsloven er en JA-lov, og det virker som om det er ukjent for enkelte i Byggesaksavdelingen.

En byggesaksavdeling trenger jurister, men de trenger jammen bygningskyndige folk også.

Dersom det jeg hører fra alle kanter er riktig, så viser hendelser i sist møte i Miljø og teknikk komite, at holdningen kommer fra ledelsen og ned. Mangel på faglig kompetanse kompenseres med arroganse, og det er uheldig for å si det mildt. Forøvrig ville det vært spennende å spørre alle dem som har sluttet under dagens ledelse for å høre i hvilken grad ledelsens holdninger har vært medvirkende.

Som nevnt så er jeg blitt kontaktet av både private og profesjonelle aktører. De tør ikke å stå fram av frykt for represalier, men de opplever dette på samme måte som meg.

Dette har gått så langt at det nå er umulig for meg å dekke over dette som jeg selv opplever, og har ressurser til å sjekke mot faktiske forhold.

Det byen vår taper dersom vi nå ikke tar tak i dette problemet er at de ressurssterke forlater byen. Dersom vi nå får en bomring eller eiendomsskatt så akselerer vi prosessen i tillegg.

Vi er i ferd med å skape «The Perfect Storm». Ungene våre kommer ikke tilbake til hjemmebyen fra studier utenbys, og snittalderen i byen økes, utgifter økes og inntekter minkes.

Ingen er tjent med denne utviklingen. For den borgerlige side vil investeringer i byen og vekst stoppe helt opp, og for den sosialistiske fløyen vil kommunens inntekter minke, utgifter økes og kvaliteten på velferden er nødt til å bli skadelidende.

Rett skal være rett, planutvalget hvor jeg er representant, kritiseres også for å være uforutsigbare, av Thore Liverød bl.annet. Jeg er nok ikke den mest nøytrale for å mene noe her, men jeg opplever at utvalget er forutsigbart i inneværende periode. Hva som har skjedd før er ikke jeg så opptatt av. Hva som skjer i dag, og ikke minst hva som skal skje i morgen, er jeg derimot veldig opptatt av.

De fleste som jobber i disse avdelingene er mennesker som bryr seg og som prøver å gjøre en god jobb. Men vi har et ledelsesproblem som vi ikke kan se bort i fra lenger. Folkevalgte er de eneste som kan ta tak i dette. Som arbeidsgiver så bør den politiske ledelsen ta kraftig tak i dette og slutte å dysse det ned, gjemme det, dekke over. Vi må få en endring, og det må skje nå.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *