Det er snart ett år siden jeg skrev mitt første leserbrev i lokalpressen. Det handlet om utbyggere i Larvik som får lov til å bygge høyere bygg enn opprinnelig godkjent av kommunen, eller som får tilgivelse etter å ha gjort feil som har gått utover naboer.

Fra å ha vært tilskuer, har jeg nå fått et utbyggingsprosjekt rett i fleisen selv. Jeg er nemlig en av naboene til den foreslåtte utbyggingen Storefjellhagen (Håkonsgate/Heibergsgate) som Brunlanes Eiendom i disse dager ønsker å utvikle. Det ønskes innspill angående reguleringsplanen.

Først litt historikk: Den største tomten i prosjektet ble solgt til Inter Eiendom for 6,25 millioner kroner i august 2015. De hadde dialog med kommunen og forslag i form av tegninger på hvordan de ville utvikle tomten. I dialogen uttalte kommunen at de frarådet bygging ved foten av kollen nord på eiendommen. De så heller at bygningsmassen ble liggende langs Håkonsgate.

Deretter kjøpte Brunlanes Eiendom tomta av Inter Eiendom for 10 millioner i slutten av mai 2017. Også denne utvikleren ønsker å bygge, stikk i strid med kommunens anbefalinger, en 4 etasjers blokk helt nord på tomta.

 

Jeg ønsker å komme med følgende bekymringer:

  1. Denne blokka med 4 etasjer og garasjeanlegg i kjelleren er ment å ligge 11 meter nærmere friarealet/kollen enn eksisterende hus og med 1 meter høyere mønehøyde. Det vil si at selve utkikkspunktet på toppen (med benk) går klar. Men hele stien fra Heibergsgate og opp til toppen vil miste sin utsikt (med unntak av noen få glimt). Her går stadig mange av byens innbyggere, siden friarealet er en del av Bystien, som turistforeningen har merket.

 

  1. Jeg er ikke prinsipielt uenig i kommunens, og for så vidt Brunlanes Eiendoms, ambisjoner om fortetting i byen vår, men ønsker vi virkelig blokkbebyggelse i et typisk villa og småhusstrøk? Når ble fortetting det samme som blokker på 3 og 4 etasjer, og 20-25 boenheter? Alle boligene rundt dette prosjektet i flere hundre meters radius er maksimalt 2 etasjer høye. På en av nabotomtene har det akkurat blitt revet et hus og satt opp en 4-mannsbolig med kun 2 etasjer. Det ble faktisk bemerket i ØP at her var det noe å lære. Det var nemlig ingen naboprotester! Når skal kommunen sette foten ned for profittjagende utbyggere, og ikke gi dem overskudd i form av toppleiligheter som ruver i landskapet?

 

  1. I en uttalelse om detaljert reguleringsplan for Håkonsgate 42 fra Vestfold Fylkeskommune skriver de følgende 06.07.2017: «Ved etablering av ny bebyggelse eller endring av eksisterende bebyggelse skal nye bygninger ha en størrelse/volum som tilsvarer nærområdets eksisterende bebyggelse. Alle nye tiltak skal gjennom sin høyde, lengde, grunnflate, takform og materialbruk samspille med eksisterende bygninger og terreng i nærområdet.» Mener Brunlanes Eiendom at kjøp av to nye tomter og oppskalering av prosjektet skal oppheve ønskene fra fylkeskommunen? Håper de at en ny reguleringsplanshøring skal omgjøre uttalelsen? Ønsker de at Larvik kommune skal gå mot fylkeskommunen?

 

  1. Det siste huset som ble kjøpt av Brunlanes Eiendom i dette prosjektet er kun 20 år gammelt. På prinsipielt grunnlag; er det greit å rive nesten nye hus så lenge man betaler for dem? Hvor ligger det bærekraftige i det?

 

  1. Her er det store investorer i sving mot mannen i gata. Penger har blitt lagt ut, og penger skal tjenes. De som bor rundt mister sol, utsikt og opplever økt trafikkmengde. Utbyggerne tjener penger. Våre tomter og hus mister verdi og beboerne får forringet livskvalitet.

 

  1. Når Brunlanes Eiendom skulle «etablere seg i Larvik» hadde ØP en artikkel om to hjemvendte sønner som skulle lage vei i vellinga. Jeg merket meg at de to gutta i Brunlanes Eiendom snakket om at de syntes det var viktig med dialog med berørte naboer. Etter at jeg selv måtte be om å bli regnet som nabo, ble jeg invitert til et informasjonsmøte i PV-arkitekters kontor på Sanden, sammen med andre berørte naboer. En av utviklerne var til stede sammen med ansvarlig arkitekt. Dette var før Brunlanes Eiendom ervervet de to siste tomtene. Planen var da å bygge den 4-etasjersblokken som fortsatt er del av prosjektet. Etter å ha vist oss tegningene lurte de på hva vi syntes. Flere antydet at tegningene var fine, men alle mente at bygget var for høyt. Hvorfor ikke bygge lavere, men med flere enheter? Vi spurte hva de tenkte om vårt innspill. DIALOGEN var som følgende: Vi kommer fortsatt til å gå for denne blokka. Hva er egentlig en dialog? Det er fint å reklamere for dette i lokalpressen, men da får man følge opp og ha en dialog, ellers får man kalle det noe annet.

 

  1. Når man står ovenfor seriøse aktører, må man regne med at de leser seg opp på regler og forskrifter. I dette tilfellet er fristen for uttalelser lagt til over juleferien. Forrige gang ble reguleringsplanen satt ut til høring over sommerferien. I Kommunal- og Moderniseringsdepartementets Reguleringsplanveileder står det: «Fristene bør ta hensyn til ferier. Varsles oppstart like før sommerferien, bør man utvide uttalefristen.» Dette ble ikke gjort forrige gang, og blir heller ikke tatt hensyn til denne gang.

 

Nå er det på tide at politikere og embetsverket i kommunen står opp for naboene i slike prosjekter. Forringelse av friareal bør også være et varsku. David mot Goliat – politikerne og kommunens ansatte i byggesak sitter med trumfkortet – bruk det fornuftig!

 

Stig Alsaker

 

Ta også en titt på Alsakers tidligere innlegg «En av de tause» på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *