«Vi har i lengre tid vært vitne til flere oppsiktsvekkende og kritikkverdige forhold vedrørende byggesaksbehandlingen i Larvik kommune,» skriver Kjell Ronald Hansen i kveldens innlegg.
Forskjellbehandling av byggesaker
Vi har i lengre tid vært vitne til flere oppsiktsvekkende og kritikkverdige forhold vedrørende byggesaksbehandlingen i Larvik kommune. Nå sist gjelder saken Jernbanegata 10 og 11 med Michael Schmidt som utbygger. Etter halvannet år, da svaret omsider kom, opplevde Schmidt som vi vet, å få tommelen ned fra rådmannen. Og det til tross for at han oppfattet det som om han hele tida hadde hatt en overveiende positiv dialog med byggesaksavdelingen.
Det er selvfølgelig svært kritikkverdig å holde på en sak så lenge før svaret foreligger. At utbygger føler fortvilelse og irritasjon er fullt forståelig ut fra hans ståsted. I sin begrunnelse skriver Rådmannen: «De to blokkene bør i større grad tilpasse seg omkringliggende bebyggelse, landskap og høyder.» Og videre skriver Hege Eick, plansjef i Larvik kommune, i en e-post etter henvendelse fra ØP: «Prosjektet i Jernbanegata 10 og 11 må diskuteres opp mot sine bygde omgivelser og rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan.»
Slike uttalelser og argumenter fra rådmannen og byggesaksavdelingen er i prinsippet absolutt å bifalle. Det lyder som søt musikk i mine ører. I prinsippet, vel å merke. – Men så innvender eiendomsutvikler Michael Schmidt logisk nok: «Hvorfor skal ikke vi få bygge de ønskede fem etasjene når f.eks. Marius Brygge med seks etasjer rett foran småhusbebyggelsen har fått grønt lys nede ved stranda?». Det er jo dette man kaller presedens; at en avgjørelse får betydning for senere saker ut fra et likhetsprinsipp.
En annen innvending fra rådmannen er mangel på ute- og lekearealer knyttet til det planlagte antall boliger. – Onsdag 22.august ble så saken tatt opp i planutvalget. Her gikk politikerne som vi vet, samlet imot rådmannens innstilling. Og nok en gang innstiller altså planutvalget på dispensasjon. For hvilken gang? Som Liv Grinde (AP) sa: «Det er aldri ideelt når vi går bort fra overordnede planer.» Det er så sant, så sant, vil jeg si. – Men planutvalgets begrunnelser er gode, målbært av Høyres Lars Johan Røsholt: «Dette er et område som helt klart vil ha godt av en transformasjon. Og med plassering nært idrettsanlegg (Framparken) og andre grøntområder (Elefantfjellet).
Personlig synes jeg dette er en riktig avgjørelse med blant annet Elefantfjellet som et bakenforliggende og visuelt hvilende element for blokkene og med større bygg som Framhallen og Arena i umiddelbar nærhet. Det som imidlertid er mitt hovedanliggende i dette debattinnlegget her, er rådmannens og plansjefens argumenter for tilpasning til omkringliggende bebyggelse, landskap, høyder og rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan.
Hvorfor ble ikke slike argumenter og retningslinjer brukt om Grandkvartalet, Kvartal 9, «Brannstasjonen», Sanden, Marius Brygge m.m.? Det er jo slike argumenter Gehl Architects og vi andre har brukt for å få endret byggeplanene for Grandkvartalet. For i dette området tilsier jo byplanen 12 m i randsonen av kvartalet langs Prinsegata og Storgata, og 18 m inne i midtsonen av kvartalet. Vi har dessverre argumentert for døve ører, mens Røed/Hansen i Grandkvartalet AS etter å ha presset på i en årrekke har fått gjennomslag for høyder på henholdsvis 26,5 m for østre tårn (+117% økning) og 32,5 m (+87% økning) for vestre tårn. Den øvrige planlagte bebyggelse i kvartalet overskrider også de anbefalte høydebegrensningene med fra 25% til 50%. Dette har Røed/Hansen så til slutt fått enstemmig vedtatt av kommunestyret!
Bøkebloggen har i flere innlegg kritisert kommunen og kommunal saksbehandling, og straks har byggesaksleder og rådmann gått i skyttergravene. Vi er mange som har vært sterkt uenig i en rekke av kommunens og til syvende og sist politikernes avgjørelser og dispensasjoner, og ofte blitt karakterisert som negative og bakstreverske. Og av kommunen stemplet som kranglefanter og kverulanter. 17. mai i Bøkeskogen i fjor ble til og med tre av oss beskylt av dagens festtaler, en herværende journalist fra ØP, for å argumentere på en slik måte at det ødela for den gode samtale. Til det må jeg spørre: Så lenge vi holder oss innenfor anstendige rammer, må det vel være lov å argumentere som best vi kan?
Det er nå på tide at kommunen og politikerne ordner opp i eget hus. Nå når forslag til ny kommunedelplan Larvik 2020 -2032, inkl. sentrumsplan samt kommuneplanens arealdel skal utarbeides i løpet av høsten.
Avslutningsvis vil jeg takke Lars Solberg for et velformulert og drivende godt debattinnlegg i ØP 23.8.18 og Hans Christian Zeiner Thorbjønsens innlegg «Fortetningshysteriet tar også grep over Larvik» 28.8.18 hvor han klarer å belyse nær sagt alle sider av fortetningshysteriet. To debattinnlegg jeg oppfordrer alle til å lese.
Kjell Ronald Hansen
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
