«Manvik har tidligere kunngjort at han er velgernes ombud. Her må han ha misforstått ombudsmannsrollen fullstendig,» skriver Kjell Ronald Hansen i dagens innlegg.


tegning:Kjell Ronald Hansen

Manviks politiske råkjør

Nok en gang fyrer Per Manvik løs på kommunens plan- og byggesaksavdeling. Deretter fastslår redaktør Erik Werner Andersen i ØP 15.9. på debattsiden med store bokstaver: Per Manvik har rett. -Rett i at Larvik kommune har et omdømmeproblem. – Som sannhetsvitne har journalisten og redaktøren i ØP gjennom snart ti år vært i kontakt med utallige entreprenører, arkitekter, eiendomsutviklere og bedriftsledere som kan bekrefte Manviks utsagn.

Hvor skoen trykker er vanskeligere å si, fortsetter Werner Andersen, som samtidig slutter seg til Manviks idé om en uavhengig gjennomgang av byggesaksavdelingen. Han minner likevel om at byggesaksavdelingen nylig har vært gjenstand for en grundig forvaltningsrevisjon i regi av Telemark kommunerevisjon (hvor også Larvik kommune er medeier, en slags «Bokken og havresekken» (min anmerkning.)) Denne revisjonen underbygger noen av påstandene til Manvik. Men, skriver Werner Andersen, en ny gjennomgang bør i større grad ha fokus på avdelingens møte med utbyggere og næringsliv.

For å få et positivt omdømme er jeg enig med redaktøren om å ta tak i utfordringene og fikse problemene, selvfølgelig. Men jeg mener at problemene i kommunen når det gjelder byggesaker er å finne helt andre steder enn der Manvik og eventuelt redaktøren retter søkelyset. Jeg mener at Manvik selv i høy grad er med på å skade omdømmet!

Personer som stiller seg på listene til kommunevalg, har forskjellige agendaer og knytter seg naturligvis til det partiet med mest mulig sammenfallende samfunnsyn. Politikere kan være idealister og/eller pragmatikere til beste for kommunen. Andre arbeider i større grad for særinteresser; det er jo også lovlig i vårt demokrati. En svakhet ved systemet er imidlertid at politikerne ofte trekker seg etter en valgperiode, noe som kan føre til manglende kontinuitet i styringen og utviklingen av kommunen.

Vi har gitt våre folkevalgte tillit. Hva kan vi så forvente av dem som vi har gitt dette mandatet? Selvfølgelig først og fremst lojalitet til det partiet hver især av oss stemmer på, dessuten sunn fornuft og dømmekraft. Og framfor alt at politikerne er uhildet med en plettfri vandel. Ideelle krav, ja vel, men det er virkelig noe å strekke seg etter.

Politikerne er, som det så ofte blir sagt, vanlige mennesker. De fleste har heller ikke spisskompetanse. Da må politikerne, og det er mitt hovedanliggende, støtte seg og lytte til fagkompetansen i kommunen. I plan- og byggesaker er det kommunaldirektør Hilde Bøkestad som har det overordnede ansvar. Under henne er det en plansjef og en byggesaksjef, dessuten en rekke saksbehandlere. Byggesaksavdelingen arbeider ofte på delegasjon, det vil si i direkte kontakt med utbyggere hvor avgjørelsene kan bli tatt av avdelingen uten at politikerne er involvert. Nå det dreier seg om uenighet og ankespørsmål kommer imidlertid politikerne inn i bildet. I plansaker innhenter rådmannen kvalifiserte uttalelser fra plan- og byggesaksavdelingen for så å legge det hele fram for politikerne.

Denne arbeidsdelingen forutsetter selvfølgelig at de ansatte i administrasjonen forholder seg til plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter, og har relevante kvalifikasjoner og spisskompetanse fra høyskoler eller universitet. Med andre ord at de har innsikt i byggetekniske forhold, forstår arkitekttegninger og tekniske tegninger. Dessuten at de har full forståelse for planarbeid, prosesser og konsekvenser. Det er også svært viktig at saksbehandlerne viser søkerne i byggesaker mest mulig imøtekommenhet og forståelse.

At politikerne fraviker eller ser bort fra disse faglig funderte avgjørelsene i form av omkamper og dispensasjoner fører dessverre ofte til gale og sterkt kritikkverdige resultater! Men samtidig skal politikerne prinsipielt alltid stå ansvarlige for avgjørelsene, styringen og utviklingen av kommunen til beste for fellesskapet og innbyggerne.

Hva så med politikeren Per Manvik? Jo, som markedsliberalist ønsker han og FrP uavlatelig å slippe kreftene løs og kjører stort sett sitt eget løp! Dette fører til fullstendig uforutsigbarhet og uro i byggemarkedet. Spesielt avslørende i denne sammenheng er Manviks uttalelser om avslaget på Sverre Sundstens byggeprosjekt på Risøya. Her tar han helt symptomatisk investoren i forsvar uten forbehold og mener at politikerne har en moralsk plikt til å legge prosjektet ut på høring. Det ringreven Manvik selvfølgelig vet, er at i det samme øyeblikk prosjektet blir lagt ut på høring, har kommunen prinsipielt i det store og hele gått god for prosjektet.

Begrunnelsen Manvik bruker for å støtte Sundsten er at planene hans er så spenstige og kreative, og at det er brukt så mye penger, tid og krefter på å utvikle dem. For øvrig synes han det er meningsløst at planutvalget (bestående av politikere. (min anmerkning.)) står fram og sier at de vet bedre enn arkitektene og utviklerne bak disse planene. Dette uttaler Manvik på tross av at investoren og eiendomsutvikleren Sundsten nær sagt har gått på tvers av alle forutsetninger og bestemmelser.

Manvik har tidligere kunngjort at han er velgernes ombud. Her må han ha misforstått ombudsmannsrollen fullstendig. – Et ombud er en person med oppdrag å beskytte den enkelte borgers eller gruppers interesser og rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet. Per Manvik er valgt som politiker og som sådan skal han sitte på den andre siden av bordet, og bare der! Likevel bytter han plass og hatt til stadighet. Og så snakker han om omdømmeproblemer? Han er jo i høyeste grad med på å skape dem selv.

11.9. kunngjør B&W Eiendom at de selger flere bygårder i sentrum; – de synes Larvik kommunen har vært litt vanskelig å jobbe med. Dette oppfattes av mange som økonomisk faneflukt fra Larvik som gir omdømmeproblemer. Problemet med eiendomsselskapet er antagelig at de ikke har fått lov til å utvikle eiendommene som de selv ønsker. Jeg mener; det kan da ikke være kritikkverdig hvis kommunen holder seg innenfor selvpålagte rammer vedtatt av politikerne?

Vi må erkjenne at investorer, spekulanter og eiendomsutviklere i byggebransjen stort sett planlegger sitt eget prosjekt framfor å tenke på byplaner, arealplaner og helhetsløsninger i kommunen. Derfor må det snarest innføres maksimalhøyder for bebyggelse i forskjellige byggesoner tilpasset topografi størrelsesforhold. Anbefalte høyder slik som det er nå, er jo helt uforpliktende fordi de jo uten videre kan fravikes. Det må også gjeninnføres maksimale tillatte høyder på bygg i forhold til gatebredden. Da vil gatene ikke virke så smale og i mindre grad ligge «i skyggenes dal». Disse punktene må så absolutt inngå i det nye forslaget til kommunedelplan for Larvik by 2020 – 2032!  

Vedrørende omdømme, bør vi heller ikke glemme Lardalpolitikernes inntreden i Larvik kommune da de nærmest fikk «bakoversveis» på fellesmøtene på grunn av høylytt uenighet og misstemning. Selv var jeg på et formannskapsmøte 3.2.16 hvor hovedsaken var reguleringsplanforslaget for Grandkvartalet. Her opplevde jeg hvordan Manvik (FrP) drev med sin hersketeknikk overfor meningsmotstandere og møteledelsen. Stemningen var i det hele tatt svært amper med uakseptable utfall fra flere hold (jfr. Brasteins debattinnlegg fra møtet).

At Manvik tidligere også har ønsket å bli kommunens mobbeombud er derfor oppsiktsvekkende!

 Avslutningsvis ønsker jeg Larvik kommune og plan- og byggesaksavdelingen til lykke med omdømmebyggingen!

 

Kjell Ronald Hansen

 

Les også innlegget skrevet av ledelsen i BedreLarvik på denne linken.

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *