«Jeg synes noen av opplysningene om skogens historie er litt upresise og gir et feil inntrykk av skogens alder,» skriver Odvar Schrøder Jensen.
Bøkeskogens historie.
På opplysningsskiltene i Bøkeskogen står det følgende:
« Bøkeskogen bærer på en lang og spennende historie. Med boplasser fra eldre steinalder, vikinggraver, tusen år gamle hulveier, musikkpaviljonger og restauranter, vi snakker om en 8500 års sammenhengende kulturhistorie. Fra 1844 har Bøkeskogens festplass vært byens samlingsted på 17. mai. I dag er området et yndet trim rekreasjonssted for Larviks innbyggere.»
Jeg synes noen av opplysningene om skogens historie er litt upresise og gir et feil inntrykk av skogens alder, som etter min mening ikke er mer enn 150 år. Skogen oppsto tidligst på midten av 1800 tallet. (Henviser til norsk botaniker, vegetasjonshistoriker, pollenanalytiker og statsstipendiat Helge Irgens Høeg).
I Wikipeda står det:
«Bøk etablerte seg i Norge mellom 500 og 1000 e. Kr, og de norske populasjonene er isolerte både fra hverandre, og fra resten av utbredelsesområdet. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at den norske bøketrærne nærmest er beslektet med dansk bøk. Dette tyder på at bøk er innført av mennesker som en nyttevekst. Bøkenøtter ble brukt til grisefôr, og trevirket var ettertraktet. Flere gjenstander av bøk er funnet i Osebergskipet fra Vestfold. I Larvik finner vi Norges største, ublandede bøkeskog den er på ca. 300 dekar.»
Bøken kan bli opptil 48 meter høy. Den kan bli 400 år gammel og få en stammediameter på 3 meter, men det finnes ingen eldgamle trær i Bøkeskogen. Den største stammediameteren jeg har målt er en meter og treet kan da ha blitt rundt 150 år.
Vest for festplassen i Bøkeskogen finner vi på et lite berg rester av en gammel utsikt med trapp hvor gjestene fra Farris Bad kunne nyte utsikten mot Farris og Kilen i slutten av 1800 tallet, nå er dette området bevokst med bøketrær, og utsikten er borte, mens skogen her er ganske ny.
Den viktigste grunnen til at Bøkeskogen i Larvik oppsto er at Jernverket på Fritzøe hadde et enormt behov for trekull, noe som resulterte i at skogene rundt Larvik ble uthugd til kull, mens enkeltstående trær eller små grupper av bøk ble stående, da man måtte ha kongelig tillatelse til å felle et bøketre. Disse trærne fikk da fritt spillrom og etablerte skoger på Nanset, i den nåværende Fritzøeparken og i Byskogen.
Da etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow i 1835 overtok Frirzøe etter «Grevlingene» måtte han flytte jernproduksjonen til Eidet i Siljan for å skaffe trevirke til kullmilene som leverte trekull til jernverket, og det skapte på en måte Bøkeskogen hvor bøken uhindret kunne formere seg, og denne bøkeskogen ble senere «forært» av Treschow til staten og Larviks befolkning 40 år etter at Larviks befolkning hadde tatt området i bruk til festplass i det første året grunnlovsdagen kunne feires fritt i 1884.
Odvar Schrøder Jensen
Lokalhistoriker.
Les også innlegget skrevet av Kåre Wærnes på denne linken.
Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken.
Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
