«En epoke i Larviks og Norges historie er over med Mille Marie Treschows bortgang,» skriver Odvar Schrøder i kveldens innlegg. 

 

I 1982 fikk jeg en oppfordring fra brukseier Gerhard Aage Treschow om å reise til Danmark og lage reportasjer for ØP om danske Treschowslott, etter at jeg og min kone hadde besøkt de svenske og Fritzøehus.

Jeg brukte to kameraer. Et med svart/hvit film for ØP, og et med fargefilm, som jeg brukte for og ha fremvisning i foreninger og i Folkeakademiet.

Den første Treschow som overtok Fritzøe i 1835 kaller vi Etatsråden mens den neste som bygde Fritzøehus var Jernverkseieren.

Så kom Kammerherren men han hadde ikke barn, så det var hans nevø Fritz eller Godseieren som bodde i Sverige, og overtok etter hans død.

Den neste var Brukseieren eller Gerhard Aage som overtok, da hans eldre bror Fritz omkom i en rasulykke påsken 1947.

Den neste i rekken ble hans datter Mille Marie, da hennes bror døde i en tragisk skyteulykke.

Under følger en serie bilder fra 1982 og litt tekst. Jeg hadde den gang en del reportasjer om Treschowene og syns det kunne være på sin plass å orientere Larviks innbyggere om denne viktige familien i Larviks historie. Nå er denne epoken over ved Mille Maries og Nannas død.

 


Palæet ved Fredriksholms kanal.

Etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow ble født i København 1786. Han valgte den juridiske bane og tok sin embetseksamen med utmerkelse som 20 åring, og skapte seg ry som jurist. Hans juridiske praksis vokste stadig, og han nøt en enestående tillit som formues forvalter og forretningsmann, og ble på kort tid en av Danmarks rikeste menn. Han giftet seg i 1812 med Palæmona Rosenkilde som var enke og hadde tre barn fra før. Hennes mann døde bare et halvt år før bryllupet av brystkrampe, Treschow var gudfar for hennes sønn som han adopterte etter giftemålet. Gutten kom til å hete Fredrik Wilhelm Rosenkilde Threschow, mens etatsråden ble far til to egne barn Lise og Michael. De fem barna vokste opp i København først i Fredrikbergsgate og senere i det prektige palæ på hjørnet ved Fredriksholms kanal og Ny Kongensgate som Treschow kjøpte i 1825.

 


Brahesborg

Etter landbrukskrisen i 1818 ble godset Brahesborg på Fyn overtatt av staten (eller kongen). Godset som hadde fått sitt navn etter Jørgen Brahe, som var sønn av den berømte vitenskapsmannen Tygo Brahes bror Jørgen. Han overtok i 1638 eiendommene og ga godset sitt navn. Etter mange års forfall kjøpte etatsråd Treschow godset av staten sammen med en dyktig bonde fra Fyn i 1828. De var kompanjonger i fem år til 1833, da overtok Treschow hele godset, og forærte det til sin eldste sønn Fredrik Wilhelm Treschow. Han flyttet inn der etter å ha giftet seg med Andrea Rothe i 1835.

 


Fritzøehus.

Etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow som bodde København hadde nå plassert den ene sønnen sin på godset Brahesborg på Fyn, og etter at han hadde overtatt Laurvig Grevskap og Fritzøebedriften i Larvik sendte han sin andre sønn Michael til Norge, hvor han fikk opplæring på Nes Jernverk. Han skulle overta eiendommene og industrien i Larvik, som foreløpig ble drevet av Jacob Sverdrup, far til den senere så berømte Johan Sverdrup. Michael ledet bedriften og jernverket sammen med Sverdrup til Sverups død i 1841, da fikk Michael Treschow eneansvaret. 
Michael Treschow bygde Fritzøehus, et slott etter engelsk mønster med svakt skrånede plener ned mot en dam, og han flyttet inn med sin familie der i 1863. Slottet og Fritzøe ble senere overtatt av hans brors barn som bodde på Målhammar i Sverige Fritz Michael eller godseier Treschow. Hans eldste sønn Fritz omkom i en skredulykke påsken 1947, så det ble hans yngste sønn Brukseier Gerhard Aage, som overtok i Larvik etter Godseierens død i 1952. Den neste generasjons mannlige arving fikk en tragisk død, og det ble den eldste datter som overtok driften av Treschow  Fritzøe i 1987.

 


Thorbenfeldt.

Den neste generasjon Treschower som handlet gods i Danmark var  Christian Treschow. Han var sønn av Fredrik Wilhelm Rosenkilde Treschow til Brahesborg og var utdannet til jurist. Han hadde vært atasje ved den danske legasjon i London, og nå kastet han seg over arbeidet med godset Thorbenfeldt med stor iver etter at han overtok i 1873.

 


Karsholm

Jernverkseier Michael Treschow drev Norges største jernverk i Larvik fram til 1870, da han overlot ansvaret til sin eldste sønn Fredrik Wilhelm som ble kalt Kammerherren. Jernverkseieren ville tilbringe sine siste år i København, men han hadde samme år kjøpt opp Karsholm i Skåne, for å ha et landlig gods å hvile ut på, hvis bylivet skulle bli for anstrengende. Det ble datteren Marie Frederikke Palæmona som overtok Karsholm etter farens død. Hun fikk økonomiske problemer da driften av godset gikk med underskudd, og hun måtte låne penger av sin rike nevø godseier Treschow i Larvik. Han arvet henne og overtok godset etter hennes død i 1913. Han hadde giftet seg med Anna Faye i 1911, og nå tok han med familien med barna Fritz, Marie og Gerhard Aage til Karsholm hver sommer.
Ulykker rammet familien datteren Marie ble lam etter en stupeulykke i 1931. Den eldste sønnen Fritz ble tatt av et skred påsken 1947. Hans sønn Peder fikk overdratt Karsholm i 1952, mens Gerhard Aage skulle arve Fritzøe i Larvik.

 


Målhammar.

Godseier Treschow far Oluf Brønstedt Treschow var født i Larvik i 1843. Han giftet seg med Sophie Gripenstedt som var datter av Sveriges finansminister, og arbeidet som finans rådgiver på Fritzøe. Det var farens ønske at han skulle overta Lågen Dampsag, mens broren Kammerherren ville holde bedriften som en samlet enhet. Det resulterte i at Oluf flyttet til Sverige med sin familie, hvor han kjøpte Tidø slott. Etter hans død i 1881 flyttet enken med sine barn Eva, August, Palomæna og Fritz Michael (Godseier Treschow) til Målhammar i Västmanland. På bildet sitter Marianne og Johan Treschow som er sønn til August Treschow forran de to fløyer til Målhammar slott . Slottet sto mellom husene, men det er revet. Marianne var hoffdame hos kongemoren Sibylla mens Johan var kammerherre. Dette er Godseier Treschows barndommshjem.

 


Sannarp i Halland.

I 1872 ble Sannarp i Halland solgt til Jernverkseier Michael til Fritzøe i Larvik. Han ga det siden videre til sin yngste sønn Michael Aagaard Treschow. På bildet ser vi tredje generasjon Treschow  Hans Mogens Treschow foran Sannarp i 1982.

 

Larvik har mye å takke denne fine, kultiverte og dyktige familien for.

 

Odvar Schrøder

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *