«Jeg mener at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn,» skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg.
Foto: Digitalt Museum.
Gjennom å rive bygningene på Farris Bad, inkludert Societetsbygningen, skuslet kommunen bort en sjanse.
Larvik som framtidsby.
Jeg var en tur innom Larvik kommunes Facebook-side og leste dette: Hva er din drøm for Larvik sentrum? Nå ønsker vi dine innspill til utviklingen av Larvik sentrum. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Vi skal finne gode løsninger for hvordan sentrum skal utvikles mot 2040 og vi vil ha med deg på laget.
Det toget har forlengst gått, kjære politikere. Dere har aldri forstått at det er bygningene som utgjør byens sjel. Dersom man fjerner den eldre bygningsmassen, fjerner man også byens identitet – og en del av vår identitet. Før i tiden var bygningsvern lite aktuelt, men det er det nå. Turistene reiser ikke for å se anonyme og «masseproduserte» betongkolosser. Det har de sett tilstrekkelig av i sine hjembyer. De ønsker å se noe estetisk, vakkert og historisk. Å tro at Larvik vil toppe turist-statistikken gjennom å omgjøre den til en miniatyrkopi av verdens storbyer, er en dum idé. Alle innspill til utviklingen av Larvik sentrum skulle ha kommet tidligere. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Mitt svar er: Har noen klart å skape et akvarium av fiskesuppe?
Jeg er også konstruktiv og tenker: «Redde det som reddes kan». Vi kan ikke ha jernbanestasjon i Kongegata. Det er bare å ta en titt på topografien, så skjønner man hvorfor. Kongegata ligger i den bratteste delen av byen. Mange kjente og kjære sentrumsbygninger må vike plass. Det er også enkelte som frykter at mer perifere bygninger vil bli ofret, fordi selve byggearbeidet vil kreve deres plass. Når en skal lage omelett, må en knuse noen egg, ikke sant?
Det beste ville jo være å ha jernbanestasjonen der den er i dag, men jeg synes også at Bergeløkka er et godt alternativ. En må regne med at flere av togpassasjerene som stiger av på Larvik stasjon skal videre til Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling i biler. Allerede tidlig på 1970-tallet ble de små bygatene, som dengang utgjorde E18, betraktet som uegnet for større gjennomgangstrafikk. Det var derfor den nye og tidsriktige E18 ble anlagt utenfor byen. Å påføre de samme bygatene en økt gjennomgangstrafikk til frakt av togpassasjerer, er vanvittig. Det er ikke en framtidsrettet, men en fortidsrettet tanke.
Bergeløkka ligger sentralt. Derfra kan man lett finne veien til E18 samt til Fylkesveiene 301, 302 og 303. Bane NOR kom med en rekke motforestillinger til en jernbanestasjon på Bergeløkka. Disse måtte nesten virke som manna fra himmelen for Fritzøe Eiendom, fordi en slik stasjon ville ha forpurret dens planer å omgjøre Bergeløkka til et område med 300-400 boliger samt kjøpesenter.
Jeg synes heller at Fritzøe Eiendom burde ha vurdert å gjenoppbygge bondegården Bergeløkka, selv om den kanskje ikke ville ha innbrakt så mange penger i kassen. I Oslo har vi eksempler på bondegårder midt i sentrum (blant annet Losæter og Kampen barnebondegård). Jeg hadde sett for meg skoleklasser og turister som hadde besøkt en sentrumsnær Bergeløkka gård, slik at bysbarn kunne se hvordan dyra har det. Så kunne det bli servert geitemelk, geitost og retter basert på gårdens egne produkter.
Jeg mener også at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn. Grafitti-maleriene på husveggene er et steg i riktig retning. Larvik kalles for «Heyerdahl-byen», men bortsett fra barndomshjemmet i Steingata, hvor mye er det turistene ser av Heyerdahls virke? Kon-Tiki og Ra II befinner seg på Bygdøy. Hva med å oppføre en miniatyr-kopi av én av Påskeøyas moaier (statuer) i Larvik? Larvik ville da ha blitt det eneste stedet i Europa der turister kunne få sett en slik statue.
I andre land henger souvenirindustrien tett sammen med turistindustrien. Hvorfor ikke produsere miniatyrer av Kon-Tiki, Ra II, Tigris og moaiene som turistene kan kjøpe og ta med seg hjem. De vil ha med seg minner om at de har vært i Heyerdahls fødeby.
Jeg synes også at kommunen burde kontakte byens restauranter for å sette opp «lokale» retter på menyen. Kanskje det hadde vært en idé å spørre æresborgerne (eller deres nærmeste pårørende) om favorittretter? Jeg tror turistene hadde satt pris på å bli servert retter som «oksestek a la Nordheim», «kjøttgryte a la Ambjørnsen» eller «pasta a la Bibalo». Når de overfor sine venner på hjemstedet forteller at de har spist favorittrettene til Larviks æresborgere, kan det inspirere dem til å besøke vår by og gjøre det samme. Apropos Heyerdahl: Hvorfor ikke inkludere tradisjonsretter fra Påskeøya eller Peru på menyen?
Jeg mener altså at Larvik burde nyttiggjøre seg mer av sine kjente bysbarn. Jeg har registrert en rekke store personligheter som i dag er gjemt og glemt hos den større delen av lokalbefolkningen. Problemet er nok at disse kun er kjent blant medlemmene av en mindre krets.
Larvik har flere kjente krimforfattere. I Storbritannia finnes det flere hoteller der det settes opp kriminal-skuespill og gjestene oppfordres til å delta aktivt i å finne morderen. Hvorfor ikke gjøre noe tilsvarende i Larvik, kanskje med Frode Eie-Larsen, Anne Holt eller Jørn Lier Horst som ciceroner? Eller hva med å oppleve en byvandring med Ingvar Ambjørnsen der han viser turistene de stedene som inspirerte hans romaner? Jeg har også foreslått at kommunen kunne låne én av De hvite bussene, som larvikingen Niels Christian Ditleff var opphavsmannen til.
Noen vil kanskje oppfatte disse idéene som utradisjonelle og litt originale, men når det gjelder å trekke til seg turister, må en tenke i nye baner.
Morten Bakkeli
Les også innlegget «Vil vi virkelig ha sentrum her ?» på denne linken.
Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.
