«Tove Lisbeth Vasvik er styreleder i Larvik Havn KF og godt kjent med alle lovene som havna må forholde seg til,» skriver Anna Hansen i dagens innlegg.
Flere spørsmål om Larvik Havn
Jeg vil takke Tove Lisbeth Vasvik for svar på de fleste av mine spørsmål. Takk også for oppklaringen om styrehonorar for havnestyrets medlemmer.
Men ett spørsmål står dessverre fortsatt ubesvart – og så har jeg ett eller to spørsmål til:
Hvordan kan det stemme at containervirksomheten som ble etablert på Revet i 1998, er den største inntektskilden til Larvik Havn KF? Regnskapstallene støtter ikke denne påstanden. Kun 35,2 mill av total omsetning på 64,7 mill i 2017 kommer fra havnerelaterte inntekter: passasjertrafikken og godsomsetning.
Hvor mye tjener LH da per container? Har jeg regnet riktig, tjener LH rundt 250-300 kr per container?
Det kan se ut som om de som tjener godt på containervirksomheten snarere er private aktører. Larvik Containerservice AS har for eksempel inngått en tiårskontrakt verd ca. 300 mill. med Larvik Havn om drift av containerterminal.
Kontrakten ble signert den 24 april 2018, 1 måned etter at kommunestyret fattet vedtak om å stoppe planlagt bygging av Containerterminal på Sika.
Telemark kommunerevisjon påpeker for øvrig i sin rapport at havnestyret ikke har innhentet fullmakt fra kommunestyret på forhånd for å få inngå en slik langtidskontrakt:
«Ifølge kommuneloven er kommunale foretak en del av kommunen med kommunestyret som øverste organ. Uten særskilt fullmakt kan ikke styret inngå kontrakter som påfører kommunen utgifter eller forpliktelser som strekker seg over et tidsrom som går utover økonomiplanens virketid. Slike kontrakter må kommunestyret selv ta stilling til.»
Tove Lisbeth Vasvik er styreleder i Larvik Havn KF og godt kjent med alle lovene som havna må forholde seg til.
Telemark kommunerevisjon skriver at den offentlige anbudsprosessen som Larvik Containerservice vant, er gjennomført i tråd med regelverket. Slike store innkjøp er kompliserte og krever mye kunnskap.
Derfor synes jeg det er merkelig at det da kan skje at en slurver med noe som burde være langt enklere, men som samtidig er det aller viktigste, nemlig korrekt innhenting av tillatelse fra kommunestyret?
I tillegg til alle de lovene som Tove Lisbeth Vasvik nevner i kommentaren sin – kommuneloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven og havneloven – må Larvik Havn forholde seg til en lov til, nemlig plan- og bygningsloven.
Denne loven & 20-2 sier blant annet at» tiltak som er søknadspliktig, ikke kan utføres uten at søknaden er sendt kommunen, og at kommunen må ha gitt tillatelse før tiltaket kan utføres.» En må vel si at Larvik Havn tok noe lett på denne loven da man søkte om bygging av Containerterminal på Sika-tomta.
Larvik Havn sendte revidert byggesøknad til Larvik kommune den 02 .11.2017, og allerede dagen etter inngikk havnesjefen kontrakt med Norsk Jernbanedrift AS (privateid selskap) om bygging av containerterminalen på Sika. Havnestyret ble orientert om kontrakten i styremøte 8. november 2017, og styreleder signerte kontrakten i samme møte.
Det som er mest forunderlig at det i utlysningen av kontrakten ble tatt forbehold om nødvendige tillatelser, mens setningen var fjernet i den endelige versjonen av kontrakten som ble underskrevet av havnesjefen og styreleder.
Hvem bestemte at setningen om forbehold skulle fjernes? Og hva har det kostet å trekke seg fra en nettopp inngått kontrakt?
Ved å droppe forbeholdet, la man helt klart større press på kommunestyret om å innvilge søknaden – økonomiske forpliktelser var jo allerede inngått. I tillegg regnet man vel med at søknaden ville bli behandlet som en administrativ sak, til tross for de konsekvensene et så stort byggeprosjekt ville kunne få. Men så ble det bestemt – etter press fra flere velforeninger og mange enkeltpersoner – at Sika-saken skulle behandles som plansak.
Den 21.mars 2018 avslo kommunestyret byggesøknaden som forelå, med knappest mulig margin riktignok, men like fullt med et flertall.
Jeg synes ikke det er akseptabelt at Larvik Havn tar snarveier i forhold til formelle regler og forpliktelser overfor eieren, Larvik kommune. Uansett hvor mye samarbeid som finnes mellom Larvik Havn og kommuneadministrasjonen /kommunale etater, regelverket må overholdes.
Telemark kommunerevisjon konkluderte også med at «Larvik Havn ikke opptrådte i samsvar med kommunestyrets føringer da de fortsatte å rehabilitere havnesporet etter at kommunestyret hadde avslått byggesøknaden».
Det er leit at ledelse og styre i Larvik Havn går utover sine fullmakter og påfører kommunen ekstra utgifter til forvaltningsrevisjon.
Larvik Havn er ett av Larviks kjennemerker, en del av Larviks identitet og en viktig brikke i næringsutviklingen. Men utviklingen av havna og Revet må sees i sammen med en helhetlig byutviklingsplan og koordineres med kommunale planer for næringsutvikling.
Det er ikke sikkert at det å være den største containerhavna på Østlandet er det som skaper størst næringsutvikling lokalt og regionalt. Kanskje en annen disponering av deler av havnearealet kan ha større effekt på sysselsetting og verdiskapning.
Anna Hansen
Les også den tidligere saken som omhandler «Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt « på denne linken.
Les også innslaget fra NRK som omhandler den samme saken på denne linken.
Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.
