«Jeg synes at dette i høy grad kvalifiserer til at Ditleff blir utnevnt til æresborger,»skriver Morten Bakkeli.

Foto:Ukjent                                                                                                                                  Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Niels Christian Ditleff – Larviks nye æresborger?

Jeg har lest at Helga Lotherington Fager-Botnen har startet en kampanje for å få Mille-Marie Treschow som Larviks nye æresborger. Vi mangler kvinnelige æresborgere, men Niels Christian Ditleff reddet tusenvis av menneskeliv. Det har ikke Mille-Marie Treschow gjort.

I 2019 er det 80 år siden sendemann Niels Christian Ditleff (1881-1956) ledet evakueringen av utenlandske statsborgere i Warszawa og 75 år siden han initierte «De hvite bussene». Jeg synes at Larvik kommune burde markere det. Hvorfor ikke utnevne ham til æresborger posthumt og oppkalle en gate, park eller plass etter ham – gjerne nær fjorden, da han vokste opp i et maritimt miljø? Jeg foreslår også at kommunen kan låne én av «De hvite bussene», plassere den utenfor Larvik Museum og holde foredrag om hans virksomhet.

Ditleff ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener og dekorasjoner, blant annet storkors av St. Olavs Orden (1946), Haakon VIIs Frihetskors og storkors av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros, den polske ordenen Polonia Restituta og den svenske Nordstjärneorden. I Larvik er han ikke hedret i det hele tatt.

Ditleff er gravlagt i æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor mange betydningsfulle nordmenn har blitt begravet. Gravminnet ble reist av danske og norske politiske fanger.

Ditleff var Norges sendemann i Warszawa. Det oppstod en kritisk situasjon under Tysklands angrep på Warszawa i september 1939. Regjering og militærledelse flyktet, mens det internasjonale diplomatkorpset og flere andre utlendinger ble igjen under bombardementet av byen. Ditleff – med lengst ansiennitet i diplomatkorpset – følte at han hadde et ansvar på å få utlendingene ut. Ditleff kalte den tyske militærledelsen opp over radio mens han satt i bilen. Han ble sporet opp og bilen ble gjennomhullet. Forhandlinger ble holdt. I løpet av en fire timers våpenhvile ble 1200 personer evakuert fra Warszawa i en bilkolonne bestående av to lastebiler og resten privatbiler. Selv satt Ditleff bak rattet i 48 timer til han sovnet – heldigvis på ei slette. Rundt 50 mennesker hadde bodd i kjelleren til den norske legasjonen i fjorten dager. Under disse vanskelige forholdene maktet Ditleff og hans ektefelle å være et vertskap som holdt motet oppe.

I 1940 begynte han i den norske legasjonen i Stockholm. Det var Ditleff som mobliserte lederen for det svenske Røde Kors, grev folke Bernadotte, til aksjonen for å føre skandinaviske fanger ut av tyske fengsler og fangeleire i «de hvite bussene». Den norske regjering i London fulgte imdilertid «stay put»-doktrinen – det vil si at den mente at fangene skulle være der de var. Tross dette ble det iverksatt en storstilt operasjon. På krigens siste dag var 20.000 fanger av ulike nasjonaliteter blitt brakt i sikkerhet av «de hvite bussene». Sammenlagt ble 30.000 fanger kjørt ut fra det beseirede Tyskland, deriblant 10.000 jøder av forskjellige nasjonaliteter.

Jeg synes at dette i høy grad kvalifiserer til at Ditleff blir utnevnt til æresborger og får en park, plass eller gate oppkalt etter seg.

Gi din stemme på Min sak på denne linken. 

Morten Bakkeli

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *