Samarbeid lønner seg i det lange løp.

«Jeg stemmer for å vite hva som er mulig, hva som er best for miljøet, innbyggerne og utviklingen av Larvik,» skriver Magdalena Lindtvedt.

Foto:Bøkebloggen

Samarbeid lønner seg i det lange løp.

Konstruktive diskusjoner og åpenhet tar oss fremover. Steile fronter er aldri godt for noe, for da går det alt for ofte prestisje i de ulike standpunktene. Er det der vi har havnet? For det har vært et samarbeid mellom formannskapet og Bane Nor, der man etter hvert har utelukket alternativer for å til slutt lande hvilke alternativer man ønsket å grave enda dypere i, og gjennomføre konsekvensutredninger. Nå står vi oppe i en diskusjon om næringslivets forutsetninger, utviklingen for Larvik by og innbyggerne som skal flyttes på. Og til syvende sist er vårt høyeste ønske at flere skal ta toget. Derfor er alle tjent med et godt samarbeid.

Når innbyggerne våkner hevder noen at det er for sent, og vi har lest og fulgt med på de argumentene om at vi må lande jernbanesaken nå. Vi hadde vært rørende enig med flertallet hvis vi hadde fått belyst de alternativene som ligger utenfor bykjernen.

Så, de steile frontene; kan vi snu dem til at alle innbyggere i Larvik heier på utviklingen? Har de harde ordene og insinuasjoner bare skapt et enda større avstand? Vi mener det er vanskelig å skape dette felleskapet uten at folk kjenner fakta; det er trolig her den største utofrdringen ligger.

Venstre vil ikke være med på at vi øker avstanden. Vi vil virkelige at Bane Nor nå skal se på et tredje alternativ, og det fort – det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne rekke det. I Sandefjords Blad kunne vi nemlig lese onsdag tiende april at de nå har utredet enda et alternativ i Sandefjord. Både folket og politikerne applauderer forslaget, fordi at man sammen skal heie frem utviklingen av Sandefjord. Man har gjort det som følge av press fra folket og fra politikerne. Og nå er mange flere fornøyd, og trolig finner man en løsning alle kan slå seg til ro med.

Det er derfor Bane Nor bør ta det samme ansvaret her. Det har kommet både tegninger og forslag på flere alternativer, og det samlende aspektet er at disse ligger noe utenfor bykjernen, og at det er god plass til parkering. Venstre er ikke opptatt av en bestemt løsning per nå, men vi er opptatt av at det fremmes en løsning til.

For oss handler valgene for jernbanene ikke når det var for seint eller når vi burde ha stemt hva, men at frontene i Larvik mellom innbyggerne må tas på alvor. Dette kan vi gjøre med klokt lederskap. Det er trolig mye viktigere isolert sett enn hvilken løsning vi til slutt lander på.

I fremtiden vet vi hvordan løsningen ble, men det vi vet i dag er at det er vi som velger vei frem til endelige vedtaket. Dette er det eneste vi vet noe om. Resten hører til fremtiden. Vedtaket i juni kan tas med høy legitimitet hos folket der folks engasjement har blitt håndtert klokt.

Jeg som sosialliberal stemmer for flere alternativer for å møte diskusjonene og engasjementet blant folk. Jeg stemmer for å vite hva som er mulig, hva som er best for miljøet, innbyggerne og utviklingen av Larvik. Og jeg stemmer for at alle skal bli trygge på vedtaket om plassering til slutt.

Når det kommer til stykket er vi alle enige om at flere skal ta toget. Og kanskje er det akkurat den effekten dette engasjementet bidrar til; at flere begynner å ta toget.

La oss få til det.