«Dispensasjon betyr kort sagt å få lov til noe som man egentlig ikke skulle fått lov til,» skriver Kjell R. Hansen.
Tegning: Kjell R. Hansen
Dispensasjon i byggesaker?
Forleden vedtok planutvalget i Larvik kommune å gi en utbygger tillatelse til å felle et eiketre ved Kysthospitalet i Stavern for å få oppført fire firemannsboliger på eiendommen. Jeg siterer journalisten i ØP: «Treet, som regnes som ei hul eik, har skapt hodebry for både utbyggere og naturforkjempere med ulike interesser. Hule eiker er i Norge beskyttet av naturmangfoldloven, og det er nettopp det som gjør at enkelte stiller spørsmål rundt planutvalgets vedtak.»
Eika er blitt utsatt for hærverk to ganger, først med hogging i stammen og senere med omfattende skjæring i barken – såkalt ringbarking for å ta liv av treet. Likevel er fagfolk usikre om eika er i fred med å dø. Dessuten mener de at ei dø eik er like verdifull som ei frisk; fordi jo mer råttent treet er, jo bedre vilkår kan det være for svært mange andre arter som lever i det døde treets økosystem.
Det er også svært kritikkverdig nå når planutvalget på denne måten sender ut signal om at det å ødelegge et tre gir god nok grunn til å hogge det ned. Det kan jo stimulere til kriminelle handlinger og selvtekt også i andre byggesaker. – Det bør presiseres at i denne konkrete saken er rådmannen og byggesaksavdelingen uenig med planutvalget. Etter min mening burde det vel her være mulig å komme til et kompromiss ved å la eika stå og å redusere antall boliger.
Dette er én av mange dispensasjonssaker i byggebransjen i Larvik hvor spesielt politikerne i større grad burde ha fulgt lovverket. Det er forøvrig deprimerende å tenke på den omfattende bruken av tid og penger som går med til omkamper og nye saksbehandlinger i kommunen! – La oss derfor se nærmere på følgende:
«Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Dagens plan- og bygningslov er vedtatt 27. juni 2008 som erstatning for den tidligere loven fra 1985.» (Wikipedia). – Lovverket blir i Norge vedtatt av Stortinget, og i plan- og byggesaker er plandelen underlagt Miljøverndepartementet og byggedelen i hovedsak underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som øverste myndighet.
Lovens formål er å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver slik at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl. a. muligheter for medvirkning. – Plan- og bygningsloven er imidlertid så omfattende at det gjerne er byggmester eller arkitekt som søker om byggetillatelse på vegne av byggherren. Det er da en selvfølge at fagfolk er kjent med lovverket og tar et overordnet ansvar i forhold til det! Men like fullt syndes det mye mot dette fordi byggmestere og arkitekter stadig lar seg presse av byggherren langt ut over det loven tilsier.
Dispensasjon betyr kort sagt å få lov til noe som man egentlig ikke skulle fått lov til. Plan- og bygningsloven inneholder et generelt forbud mot bygging i strandsonen. – Et annet forhold er hvor mye en tomt kan bebygges (utnyttelsesgrad). – Plan- og bygningsloven har en egen bestemmelse som setter vilkår for å få dispensasjon. Allerede ordlyden i bestemmelsen viser at det skal noe til å få dispensasjon.
Til tross for det innvilges det dispensasjon i ni av ti tilfeller i dispensasjonssaker på landsbasis i gjennomsnitt! Virker da bestemmelsene om dispensasjon etter sin hensikt? Svaret gir seg selv. Men likevel sier ministeren for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland at hun har full tillit til lokaldemokratiet og lokalpolitikerne!
Som vi vet, har vi en stor stab med saksbehandlere i kommunene. Saksbehandlerne for plan- og byggesaker er nødvendigvis ansatt i kraft av sin kompetanse med relevant utdannelse innen byggfag og med inngående kjennskap til plan- og bygningsloven. Disse saksbehandlerne tar seg fortløpende av søknader om byggetillatelse. De er rådmannens forlengede arm som arbeider på delegasjon som det heter. I byggesøknader som er innenfor det som loven tillater, er jo saken grei og byggetillatelse kan gis uten videre. Men hvis det er uenighet mellom byggherre/byggesøker og kommunen, legger rådmannen kommunens innstilling fram for planutvalget, som vi vet består av politikere. Planutvalget gjør da gjerne befaring på eventuelt angjeldende byggeplass.
Nå har det seg slik at det er mulig å søke dispensasjon selv om tiltaket er i strid med gjeldende plan eller lov. Dette er inngående forklart i kapittel 19 i plan- og bygningsloven. Men dette forholdet har dessverre utviklet seg til å bli et smutthull. Dette forklarer hvorfor dispensasjonene nå gis i ni av ti tilfeller. Det er her «hunden ligger begravet». Kapittel 19 er altså i ferd med å uthule hele plan- og bygningsloven.
Det som ofte blir resultatet i vår lokalforvaltning, er at planutvalget i svært mange saker omgjør rådmannens (og saksbehandlernes) innstilling/vurdering. Dermed blir den endelige avgjørelsen gjerne slik politikerne vil. Men det kan føre til at mengden dispensasjoner som sum, objektivt sett, blir altfor stor. – Dette er jo i og for seg ulogisk, vil jeg mene, at saksbehandlerne med sin bakgrunn med inngående kjennskap til lovverket og forståelse for lovanvendelsen stadig blir utmanøvrert av planutvalget. Og i Larvik kommune opplever vi gang på gang at politikerne trekker det lengste strået.
Telemark kommunerevisjon får fra tid til annen i oppdrag å undersøke de faktiske forhold i byggesektoren. I 2012 og 2013 da det var som galest i saksbehandlingen i Larvik kommune viser rapporten bl.a.: Tabell 1 – oversikt over saker behandlet i byggesaksavdelingen: Januar – juni 2013: Totalt antall saker: 534. Andelen saker med dispensasjonsvedtak: 123. Andelen saker med dispensasjonsvedtak i prosent: 23%. – Altså, av alle søknader som ble behandlet og godkjent i byggesaksavdelingen, var det altså hele 23% dispensasjoner!
Tabell 2 – oversikt over vedtak fattet av planutvalget i 2012. Foreslåtte vedtak fra administrasjonen: Totalt antall saker foreslått vedtak: 99. Andelen foreslåtte dispensasjonsvedtak: 37. Andelen dispensasjonsvedtak i prosent: 37,4%. – – Fattede vedtak i planutvalget: Totalt antall vedtak: 99. Andelen dispensasjonsvedtak: 64. Andel dispensasjonsvedtak i prosent: 64,7%. – Altså, av totalt 99 saker forelagt planutvalget – alle de andre sakene var allerede godkjent av byggesaksavdelingen – ble ytterligere 64 (64,7%) godkjent ved dispensasjon!
I noen tilfeller sendes saken imidlertid videre til fylkesmannen for at det skal tas stilling til rettsanvendelsen i forhold til lovverket på nytt. Da er det også her selvfølgelig mulig å gi dispensasjon. – Tar man for seg dispensasjonsbehandlingen i Vestfold fylkeskommune for 2018, kan man lese følgende: Behandlede søknader om dispensasjon etter kulturminneloven: 16. – Søknader frarådet: 0. Behandlede søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven:16. – Søknader frarådet: 1.
Kjell Ronald Hansen
Les også saken «Beboer i Nevlunghavn vant over Larvik kommune i tingretten» på denne link.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *
