“Vi må slutte å sy puter under armene på friske, norske ungdommer som ikke har vondt andre steder enn i vilja,” skriver Kåre Wærnes.
Arbeidsledigheten i Norge i normale tider er ca 120.000. I tillegg er det ca 80.000 norske ungdommer som verken er i arbeide eller under utdannelse. Altså ca 200.000 arbeidsføre norske mennesker som ikke bidrar med skattbar inntekt. I tillegg til dette har vi nå ca 100.000 som er permitterte eller har mistet jobben pga pandemien.
Så leser vi i ØP at en solid og god virksomhet i Larvik, Thunberg Entreprenør, har store problemer med å rekruttere nødvendig arbeidskraft til å møte stigende etterspørsel.
Hva kan årsaken til det være?
Det er masse flinke ungdommer som er helt bevisste på hva de skal bruke livet sitt til, og utdanner seg og studerer for å oppnå sine mål. Men dessverre er det etter min mening også en hel del unge som ikke er bevisste på et yrkesvalg. Det er jo så behagelig å dilte med flokken uten noe annet mål enn å ta et år av gangen, helt til det ikke er flere allmenne skoleår å ta av.
Dessverre er det blitt slik at alle skal bli akademikere, kunne sitte på sitt (hjemme)kontor med PC`n uten å risikere litt møkk under neglene. Selvfølgelig må vi ha mennesker med teoretiske kunnskaper, men det er ikke akademikerne som bygger vår infrastruktur. Det er det flinke håndverkere og folk med praktiske evner som gjør. Veldig synd at slike jobber har kommet i bakleksa.
Jeg mener derfor at vårt utdanningssystem, politikere og foreldre er årsaken til at Norge etter hvert nå har gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Hvis vi hadde ordnet det slik at Ola Nordmann tok de jobbene som faktisk er der, kunne vi sendt utlendingene hjem og fjernet køene hos NAV. Ledigheten ville gått mot null, istedenfor som nå hvor det er flere som søker om trygd enn arbeide.
Jeg tror dessverre det er veldig få av bestemmende mennesker i Norge som er klar over hvor dårlig vi har stilt oss.
I tidligere Tjølling kommune var det flinke pragmatiske folk i ledelsen. De la til rette for industri på Hegdal. Der fikk mange fra vårt distrikt bra jobber og Hegdalindustrien ble en god inntektskilde for folk i vårt område, men hvordan er det nå?
Hos APS, som jeg ledet i 50 år, er vi nå helt avhengige av utenlandske medarbeidere. Det er dyktige, flinke folk som kom seg ut av det sosialistiske paradiset på nittitallet og som har vært redningen for vår virksomhet. Flere av de nærmer seg nå pensjonsalder, og som Lars Thunberg sier til ØP, hva gjør vi hvis og når de reiser hjem? Det arbeidet vi tilbyr i våre lokaler på Hegdal ser ikke ut til å tiltrekke norske ungdommer, og det hører til sjeldenheten at noen kommer innom med en jobbsøknad.
På Hegdal er det flere bedrifter jeg kjenner til som er i samme situasjon, Glassfabrikken har majoritet av utlendinger, og hos Lett-Tak er det også mange utenlandske. Hvis forholdene i de tidligere kommunistiske landene i øst blir bra for folk flest, og vi opplever at denne arbeidskraften reiser hjem, ja da er det mange norske industribedrifter som kan stenge dørene.
Hvis norske arbeidssøkere hadde vært mer villige til å ta de jobbene som tilbys, kunne vi redusert ledigheten dramatisk og vi kunne sikkert halvert antall rådgivere på NAV kontorene også, men det hadde nok ikke vært så populært.
Skal vi få inn de skatteinntektene som er nødvendig for vår velferd, må vi få flere ut i arbeidslivet. Vi må slutte å sy puter under armene på friske, norske ungdommer som ikke har vondt andre steder enn i vilja.
Arbeidsmyndighetene må sørge for å få de opp om morra`n og ut i jobb. Dagpengene bør inndras hvis det ikke foreligger gyldig årsak til jobbfravær.
Kåre Wærnes
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.