«Suksess»

Hedda Brekke Aronssen og Line Up Productions fortjener en stor honnør for de to konsertene, som de arrangerte i Bøkeskogen i går. Jeg stiller de samme kravene til en konsert som jeg gjør til en god middag: Den må være velsmakende, variert og gi en fyldig ettersmak. Alt dette fant jeg i denne konserten. Egentlig er jeg veldig kritisk av natur, men da jeg hørte ensemblets framførelse av Oscar Meier-Hansens bysang forstod jeg at det hele ville bli meget profesjonelt. Den blir vanligvis traust framført av et kor. Her hadde man kledd den inn i et Vamp-inspirert arrangement. Ja, den hørtes nesten ut som ei folkevise.

Å benytte seg av digitale intervjuer med eksperter som Aina Aske, Tor Bjørvik, Reidar Ottesen, Ane Dalen Ringheim, Odvar Schrøder-Jensen og folk fra musikklivet slik som Odd Terje Lysebo og Thor Odd Møller var et smart trekk. Konserten var et godt eksempel på det som på engelsk kalles for «infotainment», en blanding av opplysning og underholdning. Selv om jeg har syslet med kommunens musikkhistorie i snart 40 år, lærte jeg mye nytt. Jeg visste for eksempel ikke at Larvik hadde hatt en egen stadsmusiker på 1600- og 1700-tallet eller om gammeldanskomponisten Hans Opsahl fra Lågendalen.

Ringheims beretning om Sachnowitz-familiens triste skjebne og Aronssens vakre framførelse av Månestrålen (som Maria Sachnowitz sang for sine medpassasjerer på fangeskipet «D/S Donau» i 1942) gjorde et sterkt inntrykk.

Lydtekniker David Morris Blikstad gjorde en utmerket innsats. Stemmene druknet ikke i lyden av instrumentene. De flerstemte harmoniene til Hedda Brekke Aronssen, hennes fetter Magnus Brekke Aalbu (som har underholdt for beboerne på Yttersølia sykehjem) og Liv Neslowe kom klart fram.

Ikke til noe forkleinelse for Hedda & Co., men Jan Grøtting Simonsen fra Larvik Borgermusikkorps stjal litt av showet. Han fortalte om korpsets historie på en munter måte.

Hvis jeg skal utsette noe på konserten, må det være at man ikke tok med én av de mange tonsettingene til Gunnar Reiss-Andersens dikt. Han ble riktignok nevnt så vidt. Dette er egentlig pirk. Som Hedda sa: Man hadde mye å velge mellom, og man måtte foreta valg. Intensjonen om å presentere bredden i Larviks musikkliv de siste 350 årene oppnådde man. På den første konserten var det 500 tilskuere. De ble ikke skuffet.

Ettersmaken fra konserten kjenner jeg fremdeles flere timer senere. Jeg hadde nesten lyst til å be om en porsjon til. Dette er dessverre ikke mulig lenger, men noe av behovet kan stilles ved at Hedda og hennes musikalske venner også utenom jubileumsfeiringen kan glede oss larviksfolk med for eksempel musikalske kabareter.

Morten Bakkeli.