Larvik Kommune gjør etter min mening et stort feilgrep når de nå forhandler om kjøp av det gamle DNB bygget på torvet.

Mandatet for et slikt kjøp skal være et politisk vedtak om at rådhuset skal ligge i sentrum. Jeg synes det er all grunn til å spørre hvorfor. I Sandefjord ligger rådhuset et godt stykke fra sentrum og det finnes sikkert mange eksempler andre steder også.

DNB bygget med sine 60 år og kraftige betongstruktur kan umulig bli et godt og funksjonelt hus for Larvik Kommunes byråkrater. Bygget må jo være alt for lite. Skal alle kommunens forskjellige avdelinger spres rundt i enda flere bygninger, og hva vil det koste å få det ombygget og modernisert til dagen krav? Hva med parkeringsbehov og ikke minst tilgjengelighet for kundene det skal betjene, dvs oss innbyggere

Det er klart at Larvik Kommune trenger et rasjonelt og velfungerende rådhus etter dagens krav, og det er flere private eiendomsaktører som sikler etter et så fett ben i sin portefølje. Det har vi allerede sett flere forslag og eksempler på. Jeg aner ikke hva kommunen betaler i leie for lokalene de disponerer nå, og som dessuten ligger spredt og urasjonelt til. Har noen tatt seg bryet med å regne på hva disse leiekostnadene kan betjene av lån til nytt rådhus? Bør ikke målet være å bli herre i eget hus og kvitte seg med de private aktørene?

DNB byggets øverste etasjer har byens beste utsikt og det ville selvfølgelig være flott for sentraladministrasjonens mange direktører og sjefer og ha et slikt skue fra sitt kontor. Men hvordan blir dette hvis det katastrofale vedtaket om jernbanestasjon i Bøkelia en gang blir realisert. Etter det jeg har forstått blir det da en svær grøft i nedkant av torvet, hvor minst to tog skal passere hver vei hver time?

POLITIKERE I LARVIK KOMMUNE  

Kvitt dere med prestisje og fastlåste tanker og tenk stort. Kommunen disponerer faktisk allerede en fantastisk tomt for et nytt rådhus, nemlig hele arealet mellom Dronningensgate, Herregårdssletta og Kristian Fredr.vei. Riv ned den gamle utdaterte Torstrandskolen og Middelskolen, bygninger som nå bare drar kostnader. Problemet blir kanskje å få fjernet fengselet. Det er Statens eiendom, erklært verneverdig og har ligget der siden 1863. Sikkert et nyttig tiltak for Larvik for 160 år siden, men skal den få lov å bekle denne kremtomten foran Herregården til evig tid?

Resultatet etter fjerning av de gamle bygningene blir et svakt hellende terreng, en byggetomt hvor kostnader for grunnarbeidene blir rimelige, og hvor flinke arkitekter vil bli fra seg av begeistring for å få en slik mulighet. Her blir det plass for alle kommunens overskuelige plassbehov. Hva med bibliotek? Herregårdsbygningen kommer fram i lyset og det blir rikelig plass for grøntanlegg.

MEN SÅ VAR DET ØKONOMI   

Kommunen har med sin store gjeld selvfølgelig ikke mulighet til å starte en prosess rundt dette i overskuelig framtid, men jeg håper mange vil fatte interesse for disse tankene, samt forestille seg hvor flott dette ville blitt for byen vår.

I mitt yrkesaktive liv var jeg så heldig å bli tildelt betydelige byggeoppdrag for noen av våre største eiendomsutviklerne, spesielt i Osloområdet. Det som stadig forundret meg var hvor opptatte mange av de var av estetikk, arkitektur og om prosjektene ville bli til forskjønnelse og glede for byens innbyggere. Med andre ord var de opptatt av å gi noe tilbake til byen for de mulighetene de fikk til å tjene penger på sine prosjekter.

Slik tenker seriøse samfunnsbyggere.                                                                                                                                                  

På denne bakgrunnen dukker da tanken opp om at Larvik vel også burde ha en slik mulighet. Vi har som den eneste i Norge og Verden en steinforekomst som har fått navnet Larvikitt. Den er i over 100 år blitt utvunnet i brudd i Larviksområdet og er, og blir anvendt i bygninger m.m. over hele Verden. Forekomstene som ble dannet i vårt område (flaks for oss) ved vulkanutbrudd for millioner år siden er selvfølgelig ikke fornybare.

Sandefjord hadde for en del år siden en rik mann, onkel Anders., som skapte store verdier på en utdøende ressurs, hvalfangst. Han var antagelig klar over at han utnyttet fellesskapets verdier, i hvert fall donerte han store beløp til bygging av rådhus og kultur. Byen takket han tilbake ved å plassere han på en sokkel ved rådhusets inngang.

Eierne av steinbruddene i Larvik har kommersielt over lang tid bygget opp eventyrlige formuer på uerstattelige ressurser som kanskje kan sies å tilhøre oss alle. Min oppfordring blir da at litt av disse bankkontiene blir belastet med en sjekk til ordfører Bringedal på Kr 500 millioner, øremerket nytt Rådhus, pluss levering av stein til fasadekledning. Det ville blitt noe vi alle kunne vært stolte av. En gave og et monument til byen for at man fikk muligheten til å utnytte disse naturforekomstene.

Fem hundre millioner er kanskje ikke nok. (Bølgen kostet 200 mill ) En eventuell merkostnad kan dekkes inn ved lån, hvor rentene betjenes av leiekostnadene som Kommunen nå betaler til private utleiere.

Kanskje blir det penger til en sokkel også.

Kåre Wærnes

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *