1. Introduksjon
Norge opplever idag en strømkrise på grunn av det høyeste prisnivå i nyere tid. Det som forårsaker denne situasjonen er mangel på overordnet strategisk tenkning med et langsiktig perspektiv på 30 år. Dessuten er klimapolitikken kommet inn som et politisk drevet premissmaker uten det langsiktige perspektiv. I dette innspillet er klima holdt utenfor da det ikke har noen direkte innvirkning på energi situasjonen i Norge som er selvforsynt med vannkraft og dermed fri for CO2 utslipp. Å bruke vannkraft som salderingsmiddel for annen kraft med CO2 utslipp er helt uforsvarlig. Dette innspillet tar for seg den akutte strømkrisen og de kortsiktige virkemidler som må settes iverk. Deretter skisseres en ny fremtidig Energi strategi for Norge basert på utslippsfrie kraftkilder.

2. Kortsiktige korrigerende tiltak

2.1 Stoppe netto export av el.kraft
Norge må stanse netto strøm export på magasinfylling under beredskapsnivå. Vi skal ivareta norsk forsyningssikkerhet og denne skal ikke styres av noen annen extern makt eller av EU.

2.2 Fjerne nåværende El-avgift og MVA
El-avgiften og MVA er en konkurranse hemmende og usosial ekstra skatt på forbrukerne.

2.3 Elektrifisering av sokkelen stanses
Denne stanses umiddelbart og de resterende med gassdrift blir stående og de med landkabel brukes som reservekraft til det nasjonale stamnettet.

3. Tiltak for avvikling av strømkrisen på lengre sikt.

3.1 Feilslåtte tiltak på nasjonalt nivå
Utviklingen av den kraftproduserende industri har de siste 30 årene vært styrt av politiske kampanjer fra de klimaorienterte aktivister. Vannkraften har ikke vært aktuell for ny satsing eller moderniseringer. Denne ressursen, dersom den forvaltes rett, kan forsyne hele Norge med elkraft i overskuelig framtid.

3.2 Vannkraft modernisering med ny teknologi
Dersom man begynner med modernisering av de eldste verkene har man et potensiale for økt produksjon på minst 30% av dagens kapasitet. Vi har idag ca 1000 vann kraftverk tilkoblet stamnettet som i 2021 produserte 156,5 TWH. Det totale forbruket i 2021 var 139 TWH og overskuddet var 17,5 TWH. Vi ser at reserve kapasiteten er tilstrekkelig idag og dersom vi benytter potensialet over får vi 47 TWH i tillegg. Dette er oppnåelig uten å ta i bruk de ca 100 værnede vassdragene vi har idag.

3.3 Vindkraft på land
Når det gjelder vindkraft på land er den et resultat av den grønne klimapolitikken som ikke tar innover seg at den er uegnet som primær kilde til stamnettet. Den må derfor klassifiseres som sekundær kraft for bruk i spesielle forhold. På sikt bør man stoppe konsesjoner for denne type kraftverk. Dersom man fortsetter som nå og lar vannkraften ligge kommer Norge i samme situasjon som Tyskland uten atomkraft.

3.4 Nett eierskap og organisering av vår Elkraft forsyning.
Den største feilslåtte endringen av vår Elkraft forsyning ble gjennomført på 1990 tallet med innføringen av ny energilov som fristilte nettet til markedskreftene. Nå 30 år senere ser vi alle de svært uheldige sider av denne loven. Det er en strukturell krise som regjeringen må rydde opp i. Strøm skal være et fellesgode på lik linje med vann i springen. Nå råder markedsfundamentalismen og den må fjernes, og radikale endringer må til som beskrevet her.

3.5 Ut av den strukturelle krise.
For oss som skal arbeide og bo i Europas mørkeste, kaldeste og energirikeste land er det uakseptabelt at strømprisene har løpt fullstendig løpsk. Dette er en strukturell krise. Og den må løses med radikale strukturelle, politiske tiltak, for dette var ikke hensikten med energiloven.

  • Ta kontroll over NordPool og la Statnett og norske kraft- og nettselskap stå for omsetningen av strøm. Det er ingen mening i at et utenlandseiet børsselskap skal kunne tjene milliarder på omsetningen av norsk strøm og ta enorme utbytter ut av Norge.
  • La brukerne kjøpe strømmen fra denne nye enheten – basert på et prinsipp om kost pluss. På denne måten får produsentene og netteierne pløyd direkte tilbake en rimelig fortjeneste som brukes for oppgraderinger av kraftverk og nett. Det er et potensial for en vesentlig økning av produksjonen i eksisterende vannkraftverk uten naturinngrep.
    Sørg for at kraftverk og nett forblir på norske hender
.
    Dette betyr at de såkalte strømselskapene forsvinner fra markedet.

3.6 Magasinfylling og bruk av utenlandskablene.

  • Sett et krav til (North Sea Link og NordLink) om minimum magasinfylling hele året – og sørg for at dette etterleves. Vår magasinkapasitet utgjør 70 prosent av vår årlige produksjon av vannkraft og er bygget opp nettopp for å lagre energi. Denne kapasiteten er unik i Europa.
  • Reforhandle avtalene om utenlandskablene slik at Norge har nasjonal kontroll med hva som skal gå ut og inn av strøm.
  • Søknaden om å få bygge NorthConnect avslåes.

3.7 Investeringer, vedlikehold og drift av nett og kraftverk

  • Innfør konkurranse mellom Statnett og Statkraft å investere i stamnettet slik at en unngår flaskehalsene som skaper de store prisforskjellene innenlands.
  • Dropp elektrifiseringen av sokkelen – gi oljeselskapene et lite skatteinsentiv og krev at avgassene fra gassturbinene er renset innen en gitt frist.
    Lag beredskap – lovmessig og finansielt – for å sikre at kraftverk og nett forblir på norske hender.
  • Bruk eierskapet i Statkraft og Statnett til å sørge for at disse to selskapene oppfyller sine oppdrag i Norge.

Dette vil gi oss tilbake kontrollen over de viktige kraftressursene som framsynte politikere har bygget opp, men som markedsfundamentalismen nå er i ferd med å ødelegge.
Alle land beskytter sine såkalte komparative fortrinn – som vannkraften er for Norge.

3.8 Pris mekanismer for Elkraft
Dagens situasjon er som følger:

Stortinget: Staten tar 55 prosent av regningen for strømpris over 70 øre/ kwh opp til 5000 kwh/måned.

Alternativt forslag;
Staten tar hele regningen for strømpris over f.eks. 55 øre/kwh opp til 3000 kwh/måned.

La oss ta et eksempel.
Ifølge kraftbørsen NordPool var snittprisen for desember i Oslo 1,77 kroner per kwh før avgifter og nettleie.
Med et forbruk på 3000 kwh vil du med Stortingets modell betale 3545 kroner for strømmen mens du med alternativ modell vil betale 1650 kroner (med en makspris på 55 øre).
Hvis du derimot bruker 5000 kwh vil forskjellen bli mindre.

Den framtidige løsningen er en maks pris på 50 øre på all kraft til husholdninger og 20 øre til all næringsliv og industri. Taket på denne modellen er 16000 kwh pr år for husholdninger og ingen tak for industri.

3.9 Energiøkonomisering og bruk av ny teknologi
Norge har kommet relativt kort i bruk av dagens teknologi for private aktører. Dette skyldes i hovedsak av statens eget selskap ENOVA favoriserer andre statsselskaper mens den private delen av markedet ikke finner de bryderiet verdt å søke om bistand som er byråkratisk og utgjør småpenger. En ny aktør for den private delen som konkurrent er en vei å gå, ved siden av skatte fradrag på investeringer. I vårt naboland er denne modellen vært i bruk med stor suksess de siste 30 år og resultert i store besparelser. Dersom ny teknologi taes i bruk på bred front både på gamle og nye bygg i Norge er potensialet stort og nærmere 30% av det nasjonale forbruket på 139 TWH tilsvarende en besparelse på 42 TWH.

Innlegget er forfattet av Hans Gunnar Edwardsen SivIng. Elkraft. Pensjonert elektroingeniør med 40 års erfaring i Olje og gass prosjekter.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *